Innovasjon i næringslivet, 2012-2014

Sett under ett var næringslivets PP-innovasjonsaktiviteter uendret fra perioden 2011-2013 til perioden 2012-2014. Eget forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er den vanligste formen for PP-innovasjonsaktivitet og er rapportert av 65 prosent av foretakene. FoU har også de største tilknyttede innovasjonsinvesteringene med drøyt 26 milliarder kroner i 2014. 35 prosent kjøpte FoU-tjenester fra andre til en samlet verdi av om lag 7,5 milliarder. Til sammen utgjorde egenutført eller innkjøpt FoU 56,5 prosent av de totale innovasjonsinvesteringene i 2014.

35 prosent kjøpte annen ekstern kunnskap og brukte 3,3 milliarder på dette. Kjøp av maskiner, utstyr og programvare er også hyppig rapportert og ble utført av 58 prosent av foretakene. Det ble brukt over 15 milliarder på slike innovasjonsinvesteringer. Øvrige former for PP-innovasjonsaktiviteter knyttet til utvikling, implementering og markedsintroduksjon av PP-innovasjoner i foretakene brytes ikke ytterligere ned kostnadsmessig, og foretakene brukte til sammen 7,2 milliarder på slike aktiviteter i 2014.

Stor variasjon i næringslivets innovasjonsinvesteringer

Innovasjonsinvesteringene representerte samlet sett 2,4 prosent av de PP-innovasjonsaktive foretakenes omsetning og 1,6 prosent av totalomsetningen i undersøkelsen i 2014. I absolutte tall utgjorde innovasjonsinvesteringene 59,7 milliarder i 2014, som innebærer en liten reduksjon fra 61,3 milliarder i 2013. Denne nedgangen skyldes i hovedsak at de rapporterte kostnadene innenfor kategoriene kjøp av annen ekstern kunnskap og andre kostnader begge har gått ned med om lag 30 prosent. I absolutte tall er dette en nedgang på over fire milliarder kroner som bare delvis utliknes av at kostnadene til eget forsknings- og utviklingsarbeid og til kjøp av maskiner, utstyr og programvare samtidig har økt noe.

Gitt undersøkelsens usikkerhetsmargin og andre kvalitetshensyn kan vi ikke fastslå hvorvidt tallene for 2014 er substansielt endret i forhold til 2013. Siden det kun foreligger ett tidligere datapunkt som er direkte sammenliknbart med 2014-tallene, kan det heller ikke sies å være noen trend den ene eller andre veien.

Fordelt på hovednæring er innovasjonsinvesteringene så godt som uendret fra 2013 til 2014 i den vareproduserende industrien. Innovasjonsinvesteringene i de tjenesteytende næringene gikk ned, mens slike investeringer steg svakt i andre næringer. Målt i absolutte tall investerte de tjenesteytende næringene nesten dobbelt så mye i innovasjon som den vareproduserende industrien, henholdsvis drøye 33 og drøye 17 milliarder kroner. Andre næringer investerte noe over 9 milliarder. Som andel av omsetningen var imidlertid innovasjonsinvesteringene like store i industrien som blant tjenesteyterne, begge med 3,2 prosent. For andre næringer var andelen mindre, med 1 prosent av omsetningen. Omsetningen i denne næringsgruppen inkluderer utvinning av olje og gass.

Det er store forskjeller mellom enkeltnæringer. Helt på topp, relativt sett, kommer naturlig nok næringen forskning og utviklingsarbeid, hvor over 70 prosent av omsetningen rapporteres å være innovasjonsrelatert. Dette skyldes at denne næringen i innovasjonsundersøkelsen i all hovedsak omfatter næringsrettet FoU. Blant næringer av en viss størrelse skiller tjenester tilknyttet informasjonsteknologi seg ut som en næring hvor det investeres mye i PP-innovasjonsaktivitetene, nesten 5 milliarder kroner og 7 prosent av næringens omsetning.

I den andre enden av skalaen viser resultatene at de fire næringene i undersøkelsen som har størst omsetning – til sammen 57 prosent av den totale omsetningen i undersøkelsen – bruker en andel på innovasjonsinvesteringer som er betydelig lavere enn gjennomsnittet: Bergverksdrift og utvinning, Agentur- og engroshandel, Finansierings- og forsikringsvirksomhet, samt Bygge- og anleggsvirksomhet.

Til sammen bruker foretakene i disse fire næringene mellom 0,4 og 0,8 prosent av omsetningen på innovasjon. I absolutte tall kan dette likevel utgjøre betydelige beløp, og selv i bygge- og anleggsvirksomhet, som investerer aller minst sett i forhold til omsetningen, utgjør likevel innovasjonsinvesteringene over 1 milliard kroner.

Redusert omsetning fra produktinnovasjonene

Andelen av foretakenes omsetning som kommer fra produktinnovasjoner introdusert i løpet av de siste tre årene, var mindre i 2014 enn i 2013. Dette gjelder både som andel av næringslivets omsetning totalt sett – ned fra 6,8 til 5,9 prosent – og som andel av produktinnovatørenes omsetning alene: en reduksjon fra 13,2 til 11 prosent. Det er en nedgang i alle hovednæringene, men forskjellene er ikke spesielt store, og det er variasjoner både når det gjelder størrelsesgrupper og detaljert næring.

Nedgangen skyldes primært at foretak med produktinnovasjon i snitt har rapportert en mindre prosentandel enn i forrige undersøkelse for innovasjoner som kun var nye for foretaket. Den gjennomsnittlige rapporteringen av produktinnovasjoner som var nye for foretakets marked, var i praksis uendret. Andelen produktinnovatører i næringslivet og produktinnovatørenes andel av den samlede omsetningen kan også påvirke disse tallene, men disse størrelsene har heller ikke endret seg vesentlig mellom undersøkelsene.

Foretakenes markedsorientering påvirker indirekte

I absolutte tall er det foretakene med de bredeste markedene som investerer klart mest i innovasjon. Dette skyldes både at innovasjonstilbøyeligheten og foretakenes omsetning øker jo mer ekspansive foretakenes markeder er. Foretak som selger sine varer eller tjenester kun lokalt/ regionalt, hadde innovasjonsinvesteringer på om lag 3,3 milliarder kroner. Foretak som opererer i hele Norge, rapporterte 14,6 milliarder, mens foretakene som selger varer eller tjenester (også) i utlandet, har de desidert største innovasjonsinvesteringene: 41,7 milliarder kroner.

Imidlertid er det slik at foretakenes markedsorientering ikke ser ut til å påvirke innovasjonsinvesteringene relativt sett. Som andel av PP-innovasjonsaktive foretaks omsetning er det ikke spesielt store forskjeller mellom innovatørene, avhengig av hvilke markeder de opererer i.