Databehandlingsvirksomhet, strukturstatistikk, 2002

Nasjonalt nivå, enkelte hovedtall etter fylke til endelige tall.

Hyppighet: Årlig

Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2007. Endelige tall publiseres normalt 17 måneder etter siste måned i statistikkåret. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter siste måned i statistikkåret.

Ikke relevant

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler

Strukturstatistikk for databehandlingsvirksomhet er en del av næringsstatistikk, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk og endelige tall ble første gang publisert for deler av sektoren i 1997. Endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.

Ikke relevant

Strukturstatistikken for databehandlingsvirksomhet følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.

Ved sammenligning av sysselsetting mot andre statistikker, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Statistikkloven §2-2 og §2-3

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 19961.8 Internasjonal rapportering
Statistikken rapporteres til EUROSTAT

Strukturstatistikken for databehandlingsvirksomhet er inndelt etter NACE-standard (se pkt 4.3) og omfatter næringen:

72 Databehandlingsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor denne næringen er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for databehandlingsvirksomhet selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet

Informasjon som regnskapstall og omsetning, for alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller rapporterer næringsoppgave inn elektronisk via Skattedirektoratet innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt forenklede skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.

Fra og med statistikkåret 2004 innhentes sysselsetting via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (A/A registeret).

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.

Skjemaene blir sendt ut i løpet av første kvartal etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp.

Detaljert informasjon om utvalgprosenter, dekningsgrader og lignende blir presentert i serien Norges offisielle statistikk (NOS).

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra register, næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.

Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Sysselsettingstall
Sysselsettingstall blir hentet fra Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Ikke relevant

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

I 2005 er metoden for å beregne sysselsetting for enheter som ikke kan registerberegnes endret. Dette medfører at sysselsettingstallene i 2005 ikke kan direkte sammenlignes med 2004-tallene. De nye beregningene medfører at 2005-tallene ligger noe høyere enn de ville gjort hvis man ikke endret beregningsmetode.

Næringsplasseringer
I løpet av 2007 har det pågått et arbeid med å omkode alle enheter i Statistisk sentralbyrås (SSB) Bedrifts- og foretaksregister til ny Standard for næringsgruppering (SN2007). Omkodingsarbeidet har avdekket at enkelte foretak og bedrifter har hatt feil næringskode. I slike tilfeller har næringskoden etter dagens standard (SN2002) blitt korrigert. De fleste næringsendringer er gjort mellom næringer innad i databehandlingsvirksomhet, og tallene for databehandlingsvirksomhet totalt er derfor sammenlignbare med tidligere år.