Prisindekser for transport og lagring

Pris refererer til faktiske observerte priser produsentene mottar som betaling for deres innsats i produksjonsprosessen. Prisene er eksklusiv mva og andre avgifter men subsidier og rabatt er inkludert.

Basispris referer til en pris i en tidligere periode som nåværende pris sammenliknes mot.

Basisår kalles også for indeksreferanseperioden der indeksen settes til 100.

Laspeyres prisindeks en prisindeks beregningsmetode hvor basisperiodens vekter holdes konstant. SSBs opererer med en variant av Laspeyres indeks kalt for L-type indeks. I praksis brukes basispriser kvartalsvis mens vektene holdes fast for mer enn ett år.

Elementærgruppe referer til den laveste grupperingen i indeksberegningshierarkiet. En elementærindeks er en relativ prisendring i forhold til en tidligere referansepris (basispris).

Jevons indeks refererer til måten vi beregner/aggregerer prisrelativer på det laveste nivå i indeksberegningen. En Jevons indeks er et geometrisk gjennomsnitt av prisrelativer.

Vekt viser verdien for en gruppe produkter eller næring som inngår i en indeks. Vekt brukes som et mål på markedsandelen og bestemmer hvor mye et produkt har å si i en indeks.

Business to Business (B2B), Business to Consumers (B2C) og Business to All (B2A) beskriver hvem tjenestene leveres til. For Lufttransport med passasjerer betegner B2B forretningsreiser, B2C fritidsreiser og B2A totalindeksen. Skillet mellom B2B og B2C for denne næringen er trukket på bakgrunn av billettenes fleksibilitet. Fleksible billetter betraktet som B2B mens ikke-fleksible billetter betraktes som B2C.

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 2.

Navn: Prisindekser for transport og lagring
Emne: Priser og prisindekser

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Bare på nasjonalt nivå.

Prisindeksene er kvartalsvise og publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp.

Statistikkene blir rapportert til Eurostat.

Mikrodata blir lagret som flate filer på UNIX.

Formålet med prisindeksene er å måle prisutviklingen på tjenester innen transport og lagring. Næringene som er dekket med prisindeks innen dette hovedområdet er sjøtransport, lufttransport med passasjerer, godstransport på vei, lagring, post- og distribusjonsvirksomhet og lasting og lossing. Prisindeksene går tilbake til 1. kvartal 2006 med unntak av indeksen for godstransport på vei som går tilbake til 4. kvartal 2004.

Referanseåret for samtlige prisindekser ble først satt til 2006 (dvs. 2006=100), men endret i 2013 til 2010=100.

Statistikken blir brukt av forskningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, offentlige myndigheter og media. Prisindeksene blir også brukt til deflatering i Nasjonalregnskapet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

Det produseres omsetningsindekser og strukturstatistikk for samtlige næringer.

Sjøtransport : Konsumprisindeksen (KPI) publiserer en delindeks på passasjertransport med båt . Gjeldende indeks for sjøtransporttjenester er utregnet etter standard for næringsgruppering Sn2007. Indeksen er også tilgjengelig etter gammel næringsstandard frem til og med 4. kvartal 2008. Avvik mellom indeksene kan forklares ved at det ikke er et en-til-en forhold mellom næringsstandardene, men også at data for vektgrunnlaget er oppdatert etter ny standard og etter siste tilgjengelig strukturstatistikk.

Lufttransport med passasjerer : Konsumprisindeksen publiserer en delindeks på passasjer transport med fly . Ved sammenligning av konsumentprisindeksen og tjenesteprisindeksen er det viktig å ta følgende i betraktning:

• Ulikt formål &– Mens KPI søker å beskrive utviklingen i pris som konsument står overfor så tar tjenesteprisindeksen sikte på beskrive utvikling i den pris hos produsent som sammen med volum gir produsentens omsetning. Årsaken til avvik mellom disse er gebyrer og avgifter som produsenten samler inn på vegne av en tredjepart (Mva til skattemyndighet og sikkerhetsgebyrer til lufthavner, etc.).
• Datafangstmetode - tjenesteprisindeksen består av listepriser (per 15. i hver måned) og faktisk volum mens prisene i konsumentprisindeksen innhentes ved å etterligne en antatt konsumentadferd &– dvs. man simulerer bestillinger på internett for en gitt reise som holdes konstant mellom to perioder.

Godstransport på vei : Det publiseres en månedlig kostnadsindeks for næringen.

Statistikkloven §2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt).

Rådsforordning (EF) nr 1165/98. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 1893/2006 og nr 1158/2005. Kommisjonsforordning nr 472/2008 og nr 1503/2006.

Næringene er gruppert etter norsk standard for næringsgruppering (SN 2007). Statistikkenheten er foretak for samtlige prisindekser med unntak av indeksene for godstransport på vei og lasting og lossing der statistikkenheten er bedrift.

Populasjonen omfatter næringer innenfor næringshovedområdet H, Transport og lagring:

-Sjøtransport: Alle foretak innenfor næring 50.

-Lufttransport med passasjerer: Alle norske foretak innenfor næringshovedgruppen 51.1.

-Godstransport på vei: Alle bedrifter i Norge innenfor næringsgruppen 49.41.

-Lagring: Alle foretak innenfor næringshovedgruppen 52.1.

-Post og distribusjonsvirksomhet: Alle foretak innenfor næring 53.

-Lasting og lossing: Alle bedrifter innenfor næringsundergruppen 52.24.

Kvartalsvise skjemadata, registerdata og omsetningsdata fra strukturundersøkelsen utgjør beregningsgrunnlaget.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF) er hovedkilden for trekking av utvalgene for næringene. Data fra Motorvognregisteret i Statens vegvesen brukes sammen med VOF for næringsundergruppen 49.41 i utvalgstrekkingen.

Utvalgene er i stor grad av typen sannsynlighetsutvalg, som ofte kombineres med ikke-sannsynlighetsutvalg som "purposive sampling" for å danne et representativt utvalg. Dette innebærer fulltelling for de største og sannsynlighetstrekking ellers. I noen sammenhenger, f.eks. godstransport på vei, stratifiseres populasjonen først for å forbedre representasjonen i utvalget.

En nedre grense for å komme med i utvalget brukes i noen tilfeller for å avgrense populasjonen. Omsetningsstørrelse eller størrelse på antall ansatt brukes som avgrensningsgrunnlag. Enhetene i utvalget rulleres også i tråd med rettferdig fordeling av oppgavebyrden der populasjonsstørrelsen er betydelig.

Elektroniske skjema blir benyttet i innsamling av data med unntak for næringen Lufttransport med passasjerer. Foretakene i denne næringen leverer en oversikt over priskategorier og antallet solgte billetter innenfor hver enkelt priskategori. Skjemaene blir gjort tilgjengelige på SSBs web-sider mot slutten av det aktuelle kvartalet og oppgavegivere blir varslet om rapporteringen med brev.

Skjemaene blir kontrollert manuelt og automatisk. Prisdataene gjennomgår flere statistiske kontroller for å finne de mest avgjørende og uvanlige observasjonene. Oppgavegiver blir kontaktet om opplysninger som virker urimelig.

Elementærindeksen beregnes som et geometrisk gjennomsnitt av prisrelativer mellom basis- og statistikkperioden. Indeksene blir deretter aggregert ved å vekte elementærindeksene sammen i henhold til kriteriene som er bestemt for indeksen. Til slutt lages en totalindeks som er et vektet gjennomsnitt av prisrelativer for alle virksomheter i undersøkelsen.

Laspeyres-metoden brukes for å aggregere indeksene. Aggregeringen er basert på faste vekter unntatt lufttransportindeksen som endrer vekt hver måned. Vektgrunnlaget beregnes fra enhetenes omsetningsandel som innhentes fra undersøkelsene og strukturstatistikken.

For å møte internasjonale krav om at indeksens referanseår skal være 2006, har vi, der vi ikke har data så langt tilbake, benyttet oss av lønnsutviklingen i næringen for å beregne indeksen tilbake.

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med krav i Statistikkloven.

SSB har fått samtykke fra Posten Norge om å publisere indeksen for landsdekkende posttjenester.

Det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

I 1. kvartal 2015 ble indeks for Lufttransport med passasjerer beregnet på nytt helt tilbake til 1. kvartal 2006. Den nye serien ble beregnet med vekter som bedre beskriver hvordan omsetningen i næringen er fordelt mellom oppgavegiverne. Det største avviket mellom gammel og ny indeks var i endringsratene for 2013 og 2014.  

Det er spesielt to kilder til målefeil i indeksene. Den ene er at oppgavegiver oppgir samme pris/volum selv om prisen/volumet er endret. Den andre årsaken er at det rapporteres pris på en tjeneste med andre karakteristikker enn det som er kjennetegnet for tjenesten. Ved mistanke om målefeil blir oppgavegiver kontaktet. Generelt sikrer produksjonsrutinene at det blir utført kontroller både på detaljert og aggregert nivå.

I alle skjemabaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (enhetsfrafall) eller at skjemaet er mangelfullt utfylt (partielt frafall). Svarprosenten på undersøkelsene er omtrent 98 prosent.

Skjevhet i utvalget kan forekomme dersom noen tjenester eller virksomheter er dårligere representert enn realiteten i markedet. En slik skjevhet gir kraftig utslag ved aggregering.

For å redusere skjevhet utføres fulltelling på de store aktørene i markedet. I tillegg stratifiseres utvalget for å øke representativiteten. Periodevis utskifting av del av utvalget er en annen teknikk vi bruker for å korrigere skjevheter der størrelsen på populasjonen gjør det mulig.

Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians er ikke beregnet.

For hvert indekstall blir det regnet ut standardavvik. For de vareslagene som har færrest observasjoner er standardavviket størst.

En annen kilde for feil er kvalitetsendringer i selve tjenesten. I et lengre tidsperspektiv kan tjenestens produktkarakterstikka gradvis endres. Kvalitetsendringer kan også forekomme på grunn av effektivisering i produksjonsprosessen.

Ikke relevant