Betydelig vekst i vei- og jernbaneinvesteringer

Sterk vekst i eksterne midler til riksvei

De samlede investeringene til veier har økt med 140 prosent i nominelle priser (om lag 75 prosent målt i faste priser) siden 2001, til 19 milliarder kroner i 2009. Når det gjelder investeringer i riksvei, dobles utgiftene nesten i perioden 2004-2009 til 14,7 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av veksten i de eksterne midlene fra bompenger, forskudd og tilskudd. Mens de statlige midlene stod for 68 prosent av riksveiinvesteringene i 2004, utgjorde statlige midler i 2009 51 prosent av de totale riksveiinvesteringene, tilsvarende 7,5 milliarder. Dette var likevel en vekst i de statlige investeringsmidlene med 2,3 milliarder kroner sammenlignet med 2004 (en vekst på 45 prosent i nominelle priser). Av de budsjetterte eksterne midlene til riksvei i 2009, vil nesten 80 prosent være bompengefinansiert. Drøyt 4 milliarder kroner forventes brukt til investeringer i fylkes- og kommuneveier i 2009. Nær 7 av 10 kroner går til investeringer i kommuneveier.

Økte jernbaneinvesteringer

Fra 2006 til 2007 økte investeringene i jernbanen med nesten 60 prosent i nominelle priser. I budsjettet for 2009 er det budsjettert med 3,2 milliarder kroner til investeringer i jernbanenettet, tilsvarende en vekst på drøyt 30 prosent sammenlignet med regnskapet for 2008. Dette betyr at investeringene mer enn dobles i 2009 sammenlignet med 2006 målt i nominelle priser. Investeringene i jernbanenettet i 2000-2006 lå på et lavere nivå. Nedgangen i jernbaneinvesteringene fra 1999 til 2000 skyldes at Gardermobanen ble fullført i 1999.

Kapasitetsøkning på vei og bane

Myndighetenes veiinvesteringer omfatter både nybygging og forbedring av eksisterende veier. Den samlede lengden av 4-felts motorvei har økt fra 144 km i 1999 til 253 km ved utgangen av 2008. Ved inngangen til 2009 er det 120 kilometer med midtrekkverk på 2- og 3-felts veier i Norge, mens om lag 160 kilometer av riksveinettet har merket sperreområde.

Ved utgangen av 2008 var det drøyt 4 100 kilometer bane i Norge. I løpet av de siste ti årene er det kun utbyggingen av Gardermobanen som har medført vekst i banelengden. Av annen utbygging av linjenettet etter 2000 kan nevnes dobbeltspor Asker-Sandvika og Vestfoldbanen (Bergsenga-Holm). Det var 227 kilometer dobbeltspor i 2008, eller knapt 6 prosent av total jernbanestrekning.

Vekst i godstransport

Investeringer i bedret infrastruktur for overføring av gods fra vei til jernbane har i perioden 2000-2007 gitt en vekst i transportarbeidet med jernbane på nær 38 prosent. Målt i tonnkilometer tilsvarer det en vekst på 670 millioner tonnkilometer. Til sammenligning økte transportarbeidet med lastebil med 25 prosent i samme periode, tilsvarende en vekst på 3 300 millioner tonnkilometer. Veksten i transportarbeidet med lastebil er fem ganger jernbanens vekst i perioden 2000-2007, dersom en regner i tonnkilometer. Av den innenlandske fastlandstransporten hadde andelen godstransport med bane økt fra 6,3 prosent til 7 prosent fra 2000 til 2007. Veitransportens andel var økt fra 45,9 til 46,5 prosent.

Internasjonal sammenligning

OECD har publisert tall over investeringer i infrastruktur for både jernbane og veier etter land. Tallene viser at Norges investeringer i offentlig vei utgjorde til sammen drøyt 15,5 milliarder kroner i 2007. Dette var om lag 4 milliarder mer enn hva som ble investert i veisektoren i Sverige i 2007. Statistikken viser at mens danskene investerte 8,2 milliarder kroner, var investeringene i sektoren 6,5 milliarder i Finland samme år.¹

I 2007 ble det investert 2,3 milliarder kroner i jernbaneinfrastrukturen i Norge. Dette tilsvarte 25 prosent av det svenske investeringsnivået dette året (9 milliarder). At det svenske investeringsnivået er høyt er ikke overraskende. For eksempel utgjør de nasjonale transportene med bane på det svenske jernbanenettet ca. 40 millioner tonn, eller om lag 5 ganger tilsvarende transport i Norge. Per kilometer bane utgjorde de norske investeringene nesten 560 000 kroner, eller 68 prosent av de svenske investeringene i jernbaneinfrastrukturen. Både Danmark og Finland investerte noe mindre enn Norge i jernbane, med henholdsvis 1,9 milliarder kroner og 1,7 milliarder i 2007. Per kilometer bane tilsvarte dette henholdsvis 718 000 kroner og 290 000 kroner.

255 omkomne i veitrafikken i 2008

Investeringer i infrastruktur kan bidra til å gjøre transporten sikrere. Det kan også bidra til å øke transportkapasiteten. Myndighetene har som mål å redusere tallet på drepte eller hardt skadde i veitrafikken med en tredel innen 2020 i forhold til gjennomsnittlig antall drepte i perioden 2005-2008. På landsnivå tyder tallene på at veiinvesteringene, sammen med sikrere biler og bedret trafikantatferd, kan ha bidratt til at ulykkesrisikoen er redusert. Samtidig med at veitransporten økte med 20 prosent fra 1999 til 2007, ble det færre omkomne og hardt skadde i trafikken: Det omkom i gjennomsnitt 302 personer årlig i tidsrommet 1999-2003. Tilsvarende gjennomsnittstall for 2004-2008 var 242. Antall hardt skadde ble redusert fra et årlig gjennomsnitt på 1 120 personer i 1999-2003 til 924 i perioden 2004-2008.

 

Referanser:

• Årsmeldinger for Statens vegvesen
• St.prp.nr.1 Samferdselsdepartementet
• Nasjonal vegdatabank i Statens vegvesen
• St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019
• KOSTRA (fra 2001)
• International Transport Forum (ITF)