Bråstopp på grunn av togstreiken

Publisert:

Helt siden 2012 har stadig flere valgt å reise med tog. Men den stabile passasjerveksten for jernbanen stoppet i 2016. En snau måneds togførerstreik i NSB er den enkle forklaringen.

Figur 1. Kollektivtransport. Antall passasjerer

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Båt 8.2 8.0 8.0 8.7 8.8 8.5 8.7 9.1 9.1 10.0 10.0 10.9 11.1
Jernbane 50.6 52.8 52.2 56.5 58.6 57.5 57.8 58.9 62.7 67.3 70.3 73.8 74.3
Sporvei og forstadsbane 90.5 96.7 101.7 104.3 114.5 117.8 124.7 136.5 138.7 144.0 148.8 160.3 170.8
Buss 279.1 285.1 290.0 284.6 292.0 299.9 313.7 322.0 332.1 339.6 343.7 356.2 368.6

Etter en ørliten vekst i 2016 kom togselskapene opp i 74,3 millioner passasjerer, som er 0,6 prosent flere enn året før. I tidligere år har veksten ligget rundt 6 prosent. Togførerstreiken var stort sett begrenset geografisk og rammet først og fremst Oslo-området, særlig Østfoldbanen. Likevel var streiken nok til å stanse de siste års normalvekst. De andre transportformene fortsatte de siste årenes trend med passasjerøkning fra 3,5 prosent (buss) til 6,5 prosent (sporvei/forstadsbane).

Se flere tall i statistikken Kollektivtransport.

Selv om det offentlige bruker betydelige midler på kollektivtransport, bidro også passasjerene med sine billettkjøp til transportselskapenes inntekter. Fra 2015 til 2016 økte denne "egenandelen" med 11,3 prosent, slik at de samlede billettinntektene passerte 13 milliarder kroner. Busspassasjerene bidro aller mest, og inntektene fra bussbillettene steg 15,0 prosent. På tross av svak passasjervekst for jernbanen vokste togbillettinntektene med 8,1 prosent.

Økt moms for billetter

Billettinntektene er inklusive merverdiavgift (tidligere kalt moms). I 2016 var denne satsen 10 prosent, mot bare 8 prosent i 2015. Kollektivselskapene sitter altså ikke igjen med hele billettinntektsøkningen.

Kontakt