Camping - fordommer og fakta

Av Benedicte Lie og Gunnlaug Daugstad

Det var over 7 millioner overnattinger på norske campingplasser i fjor. Nordmenn stod for 5 millioner av disse. Det var registrert hele 920 campingplasser av en viss størrelse i Norge. Oppland har flest campingplasser (121). Campingplassene i Oppland hadde til sammen om lag 825 000 overnattinger. Nordmenn stod for tre av fire av disse overnattingene.

De siste årene har det likevel vært en nedgang i antall overnattinger på norske campingplasser. I 1999 utgjorde campingovernattinger om lag 7 prosent av ferieovernattingene. Dette var en nedgang fra 8 prosent året før . Hovedvekten av overnattingene gjaldt campinghytter og campingvogner. Nærmere 2,5 millioner overnattinger er basert på sesongkontrakter, som i hovedsak gjelder campingvogn. I 1998 var det over 115 000 flere overnattinger på campingplasser enn det er i dag.

 

Er det bare Harry som drar på campingferie?

I en tidligere artikkelen i skrev vi om hvordan ulike kjøretøyer har potensiale til å signalisere trekk ved eieren. Likeledes signaliserer en bil med en campingvogn på slep også noe. Folk som ikke drar på campingferie har gjerne klare oppfatninger om hvordan campingfolk er. Er camperne en ensartet gruppe, en spesiell type mennesker? Campingturisten har fått mye oppmerksomhet. I NRK1 har serien "Campingliv" fremstilt campinglivet på godt og vondt flere uker på rad i vår. Campingturistene blir ofte harselert med og beskrevet i sarkastiske vendinger. Norsk Caravan Club slår tilbake mot hetsen og sier at campingturistene føler seg trakassert og latterliggjort (Dagbladet 7/7). Are Kalvø beskriver en ekte harry sine ferievaner på denne måten: "Den ekte harryen har aldri sett nokon grunn til å ha det ukomfortabelt i ferien. Har han hytte så er ho minst like velutstyrt som heimen hans. Det same er campingvogna hans. Drar han på campingferie, har han gjerne både fortelt, dekorative hagemøblar og samanleggbar plen. På campingplassen kan han iføre seg grilldressen og sandalane, eller shortsen dersom vêret er bra, ta seg ein øl midt på formiddagen, vere opp lenge og elles gjere minst mulig" (Kalvø 1999:31). Ikke alle campingentusiastene kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Er det mulig å snakke om "campingfolket"? Hva er det som gjør at camping oppfattes som harry og gjelder det alle typer camping? Er det grunn til å riste litt opp i våre oppfatninger av campingkultur?

Hvem er det så som drar på campingtur? Vi skal bruke resultatene fra ferieundersøkelsen i 1998 (SSB 1999) og se på hvordan campingturistene fordeler seg i forhold til noen sosiale faktorer som familiefase, inntekt, utdanning og bostedstype.

Når vi ser på familiefase er det par med barn som utgjør den største andelen blant campinggjestene. Disse velger oftere enn andre å bo i vogn/bobil. Dette viser også medlemsstallene i den største organisasjonen på forbrukersiden innenfor camping, Norsk Caravan Club. Norsk Caravan Club er campingvogneiernes egen forening og har i dag over 21 000 medlemsfamilier. Par i alderen 45-79 år, uten barn som bor hjemme, utgjør også en stor andel av de som camper. Til sammenligning er andelen blant enslige voksne som benytter camping som overnattingsmåte svært liten. Camping betyr mest som overnattingsmåte i alderen 25-44 år (Lystad 1999:40).

 

Det er størst andel blant de som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning som overnatter på campingplass. Blant de med høyere utdanning er andelen minst.

Når det gjelder hvem som drar på camping ser det ikke ut til å være noe systematisk mønster i forhold til inntekt. En allmenn antakelse er at det er de med lav inntekt som i størst grad benytter seg av campingplassovernattinger. Resultater fra ferieundersøkelsen viser at det er størst andel campere blant de i inntektsgruppen 400 000-499 000 kroner. Blant de med husholdningsinntekt over 500 000 kroner synker derimot andelen campere betraktelig.

Når en deler inn befolkningen etter bostedstetthet ser en at andelen campere er størst blant de som bor i spredte bostedsstrøk. Ser en på befolkningsgrupper inndelt etter bostedstetthet ser en at jo større bostedstetthet, jo mindre andel benytter seg av campingplass for ferieovernatting.

Campingens fleksibilitet og mangfold

Camping blir gjerne sett på som en fleksibel og mobil form for ferie. Samtidig er det mange som velger å ha campingvognen stående på samme campingplass året rundt. Norsk Caravan Club anslår at det i dag er omtrent 120 000 campingvogner og bobiler i Norge.

"Det er jo mange grunner til at folk velger denne formen for ferie. Det er jo fint for de som bor i blokk å få komme seg ned på bakken. Det er jo noen på plassen vår som bor i blokk og har prioritert campingvogna noe voldsomt, styrt på med hage og blomster og greier. Det er jo litt mindre forståelig at de med enebolig og egen hage styrer på sånn". "Bakgrunnen for at vi valgt å slå oss ned der som vi gjorde var at vi ønsket sted ved sjøen. Og det var ikke økonomisk ansvarlig å kjøpe ei hytte ved kysten her på østlandet. Det er 2 ½ time å kjøre ned dit, det er nesten i overkant av hva som passer for oss". Dette sier Fredrik Jørgensen, akademiker bosatt på Kongsvinger, som har hatt campingvogna stående fast på samme campingplass siden 1994.

Den norske antropologen Erling Krogh har gjort feltarbeid på Jomfruland utenfor Kragerø. Hans problemstilling var hvilket forhold folk med tilknytning til Jomfruland hadde til landskapet. Her intervjuet han fastboende, hytteeiere og campingturister. Om campingplassen skriver han: "Campingplassen gir en sosial ramme omkring sommerferien, og feriedagene preges ofte av samvær med kaffe og kaker eller øl og grillmat rundt campingbordet. Bruken av landskapet utenfor campingplassen knyttes også gjerne til sosiale aktiviteter i og med at flere familier drar sammen på tur, for eksempel til badestranden eller bringebærtur. Sommerferien på campingplassen på Jomfruland gir mulighet til utstrakt uformelt sosialt samvær i stille, rolige og naturlige omgivelser. Mange av campingturistene synes dette er den beste måten å feriere på og kommer tilbake til Jomfruland år etter år" (Krogh 1996:258).

 

Camping kan både gi en naturopplevelse og en sosial opplevelse. En må i mange tilfeller være godt forberedt på at det ikke blir noe særlig med privatliv.

Mange eiere av campingvogn har sesongkontrakt på samme campingplass over flere år, slik som Fredrik og familien har. Fredrik forteller: "Vi er der for sjelden til å ha skaffet oss noe miljø. De som har det er de som bor nært campingplassen og har foreldre, svigerforeldre, slektninger, venner og venners venner på plassen. Det virker nesten som om bruken av campingplassen går over generasjoner. Så det er ikke så stor gjennomtrekk på plassen". "Det er de med god tid og som bor nært som bruker plassen mest. De som bor nært kan jo få venner til å komme om helgene, men for vår del er ikke det aktuelt. Vi kjenner ikke så mange på plassen."

På den andre siden har vi de som først og fremst benytter campingvogn på bilferie, for å reise rundt og se flere steder.

Camping og fordommer

Hva er det så som gjør at mange tenker på camping som harry? Er det slik at ting blir harry når det blir allemannseie? På 1960- og til dels 1970-tallet var kanskje camping mer trendy. "I den grad den ekte harryen bryr seg om hva som er trendy i det hele tatt, ventar han til det som er trendy blir billig og lett tilgjengelig. Han ventar med andre ord til det ikkje er trendy meir" (Kalvø 1999:27). Når ting blir tilgjengelig for de fleste så er det ikke lenger trendy. Trendsetting foregår når ting er for de få, eksklusivt og ofte dyrt. Når det blir allemannseie og tilgjengelig for alle blir det harry. Eller er det grilldressene, plastikkmøblene og de sammenleggbare plenene som gjør camping harry? Mange velger nok camping fordi det er en familievennlig ferieform, men det er også folk som forbinder campinglivet med fest og fyll. Fredrik peker på at folk stort sett respekterer reglene for ro på campingplassen, og at de tar hensyn og respekterer hverandre. Men han sier også at en må ha en god porsjon tålmodighet og toleranse når en bor så tett innpå hverandre.

Blir camping sett på som harry av noen fordi det er en billig ferieform? Vi så andelen som benyttet seg av campingovernatting blant de med husholdningsinntekt over 500 000, var mindre enn i de lavere inntektsgruppene. Kostnadene ved camping kan selvsagt variere mye, men både engangsinvesteringene og løpende utgifter er som regel lavere enn ved for eksempel anskaffelse, drift og vedlikehold av en hytte. En sesongkontrakt for å ha en campingvogn på fast plass koster omtrent 6 500 kroner for en sommersesong, inklusive strøm og bruk av felles sanitæranlegg.

 

Det er vanskelig å beskrive en typiske campingturist ut fra sosiale indikatorer som inntekt, utdanning og bostedstype. Vi har sett at campingturistene finnes i alle grupper; høy og lav inntekt, høy og lav utdanning, bosatt i spredte og tettbygde strøk. Et trekk vi likevel kan si er karakteristisk, er at det i stor grad er familier med barn som benytter seg av campingplasser for ferieovernatting, og svært få enslige. Fredrik er sånn sett en "typisk" campingturist. Han har kone og to barn, han tilhører gruppen med inntekt mellom 400 000 og 490 000 kroner og bor i et middels tettbygd strøk. Det som kanskje skiller han mest ut er at han har høyere utdanning, da andelen i denne gruppen er lavest.

Avsluttende kommentar

Erling Krogh gjorde som tidligere nevnt feltarbeid på Jomfruland utenfor Kragerø. Som hytteeier over flere generasjoner møter han i feltarbeidssituasjonen sine egne fordommer mot enkelte campingturisters. Han skriver: "Mangelen på felles referansepunkter ble kanskje tydeligst framhevet i møtet med enkelte menn på campingplassen, de som etter mine Bærumske observasjoner kjøpte en pose med pils, Bill og Ben cowboy-bøker og bokselapskaus, hadde hengemage og så på meg med avvisende torskeøyne. På den ene siden følte jeg at vi kom fra svært forskjellige verdener, på den andre siden fikk bryske enkeltkommentarer som "hva er du ute etter?" eller "vi vet ikke noe" motet til å synke i brystet på meg."... "Bortsett fra å ha dannet meg visse stereotypier av den mannlige campingturist, kjente jeg ingen på campingplassen før jeg begynte på feltarbeidet. Dette til tross for at jeg har syklet eller gått gjennom campingplassen på veg til øyas butikk tusenvis av ganger. Til å begynne med gjorde jeg noen flaue bommerter blant campingturistene som fikk meg til å innse at jeg ikke hadde tilstrekkelige kunnskaper om campinglivet og campingturistenes forhold til meg som antropolog" (Krogh 1996:256). Erling Kroghs - og andres - fordommer til campingturisten kan grunnes i at en ikke har samme bakgrunn som de en definerer som annerledes og harry. Krogh sier videre: "årsaken til at jeg har sett torskeøyne der det kanskje vil vise seg å være kornblomster, fioler og uante dybder, henger antakelig sammen med min hytte- og Bærumsbakgrunn" (Krogh 1996:259). Bildet en lager seg av andre sier kanskje mer om en selv, egne fordommer, forestillinger, behov for distanse til det å være harry enn det faktisk gjør om andre, og i dette tilfelle campingturisten?

Tabeller:

• Campingovernattinger i ulike befolkningsgrupper. 1998. Prosent.
• Campingplasser. Overnattinger etter overnattingsmåter og fylke. 2000
• Campingplasser, etter måned og fylke. 2000
• Andel overnattinger, etter overnattingsmåte i Norge og i utlandet. 1999. Prosent
• Campingplasser. Overnattinger, etter overnattingsmåte og måned. 2000