Samfunnsspeilet, 2004/1
Relativt lavt risikonivå i tafikken i Norge
Publisert:
Risikoen for å bli drept i den norske trafikken er lavere enn i mange andre land, viser tall fra CARE, EUs database for veitrafikkulykker. Blant de 15 EU-landene, var det bare Storbritannia som hadde færre trafikkdrepte enn Norge i forhold til folketallet i 2001.
- Artikkelen er en del av serien
- Samfunnsspeilet, 2004/1
I 2001 omkom 275 personer på norske veier, noe som tilsvarer 61 omkomne per 1 million innbyggere. Det var bare tre EU-land som hadde færre enn 80 trafikkdrepte per 1 million innbyggere i 2001. Disse var Storbritannia, Nederland og Sverige.
Lavest risiko i Storbritannia
I 2001 omkom 3 598 personer i den britiske trafikken, noe som tilsvarer 60 trafikkdrepte per 1 million innbyggere. Dette plasserer Storbritannia nederst på statistikken over antall trafikkdrepte i forhold til folketallet, eller øverst på statistikken over lavest risiko om man vil.
Norden kommer relativt godt ut
De nordiske landene ligger alle blant den halvparten av landene som har færrest trafikkdrepte i forhold til folketallet. Mens 61 omkom i den norske trafikken per 1 million innbyggere i 2001, omkom 66 personer i Sverige og 80 personer på Island. Danmark og Finland kom litt dårligere ut, med henholdsvis 81 og 83 omkomne per 1 million innbyggere i 2001.
Høy risiko i sør og øst
Hellas og Portugal kommer dårligst ut av EU-landene. I 2001 omkom 1 880 personer i trafikken i Hellas og 1 671 i Portugal, noe som tilsvarer henholdsvis 178 og 163 omkomne per 1 million innbyggere.
Høyest risiko blant de 27 landene vi har tatt med i denne oversikten, hadde Litauen og Latvia, med henholdsvis 203 og 219 trafikkdrepte per 1 million innbyggere i 2001. Lavest hadde Malta med 41.
40 000 trafikkdrepte i EU
I de 15 EU-landene ble til sammen 39 864 mennesker drept i trafikken i 2001. Med en samlet folkemengde på 377 millioner mennesker, tilsvarer dette 105 drepte per 1 million innbyggere i EU-landene sett under ett. Til sammenlikning ble 1 717 personer drept i den nordiske trafikken i samme periode, noe som - med et samlet folketall på 24 millioner mennesker i de nordiske landene - tilsvarer 71 trafikkdrepte per 1 million innbyggere.
I alt omkom over 50 000 mennesker i 2001 i de 25 landene som er eller vil bli medlem av EU i løpet av 2004. Hvis disse landene hadde hatt samme ulykkesrisiko som Norge (målt per 1 million innbyggere), ville 23 000 liv blitt spart i 2001.
Færre dør i trafikken
Selv om det kan være store tilfeldige svingninger i tallet på trafikkdrepte fra ett år til et annet, er det en tydelig tendens til at tallet på drepte i veitrafikken går ned i landene som er med i denne oversikten. I 1991 omkom 56 000 personer i veitrafikken i de 15 landene som nå er medlem av EU. I 2001 var antallet 40 000, en reduksjon på 29 prosent. Mens 153 personer ble drept per 1 million innbyggere i 1991, var antallet redusert til 105 i 2001.
Portugal hadde den største prosentvise nedgangen sammenliknet med 1991, med 48 prosent. I Norge var reduksjonen 15 prosent i samme periode.
Svingninger fra år til år
Ved bruk av tallene er det viktig å være oppmerksom på at det kan være relativt store tilfeldige svingninger i antall drepte fra år til år, og at hvilke land som kommer best eller dårligst ut med hensyn til risiko, derfor vil kunne variere. Spesielt for små land vil mindre endringer i antall trafikkdrepte kunne gi markerte endringer i forholdstallet.
Risiko
Det er flere måter å beregne risiko på. Tallet på drepte per 1 million innbyggere kan defineres som befolkningens helserisiko. Det er også vanlig å bruke tallet på drepte per 1 million biler (trafikkrisiko). En tredje måte å belyse risiko i trafikken på er å beregne antall drepte per million personkilometer. I denne artikkelen har vi brukt tallet på drepte per 1 million innbyggere. Vi har altså ikke tatt hensyn til den påvirkningen som blant annet ulik trafikkmengde i de enkelte landene har på risikotallene.
Personer som dør innen 30 dager
De fleste av landene i oversikten følger den internasjonale definisjonen av trafikkdrepte, det vil si at tallene omfatter personer som blir drept umiddelbart eller innen 30 dager etter ulykken. Enkelte land følger imidlertid ikke 30-dagersregelen, men opererer i stedet med kortere perioder for når en person regnes som drept som følge av en ulykke. Tallene er korrigert for dette i henhold til internasjonalt anbefalte korreksjonsfaktorer.
Asbjørn Wethal er seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk ( asbjorn.willy.wethal@ssb.no ).
Tabeller:
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste