Slik ferierte vi på 70-tallet

Etter 1900 fikk stadig flere arbeidstakere rett til ferie gjennom ulike tariffavtaler og voldgiftsdommer. Men ordentlig sving på sakene ble det først da ferieloven kom i 1947. Loven sikret arbeidstakere tre ukers ferie, og i 1964 ble dette utvidet til fire ukers ferie.

Men det var lite kunnskap om hva feriedagene ble brukt til, når på året de ble brukt - ja, om de ble brukt i det hele tatt. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte tre ferieundersøkelser i årene 1968, 1970 og 1974 for å finne ut mer om nordmenns nyvunne ferievaner.

Reiste vi på ferie?

Selv om man i 70-årene hadde mer fri enn tidligere, var det langt fra alle som lastet bilen og dro på hytta eller pakket kofferten og dro til Danmark. I 1970 oppga fire av ti at de ikke hadde vært på ferietur overhodet. Ser vi bare på dem som reiste på ferietur, var gjennomsnittlig antall feriedager 14. Men ferievanene endret seg utover 1970-tallet, kanskje som følge av bedre privatøkonomi og mer kultur for feriering. I 1974 var andelen som ikke reiste på ferietur, gått ned til en drøy firedel av befolkningen, mens det gjennomsnittlige antallet ferieturdager var steget til 17.

Hvor ferierte vi?

Både i 1970 og 1974 var Østlandet det mest populære området å feriere i sommerferien. Deretter fulgte Vestlandet, Sørlandet, Nord-Norge og Trøndelag. I 1970 la fire av ti ferien til Østlandet. Mer interessant er det kanskje at andelen som la sin lengste ferietur til utlandet, økte med hele 8 prosentpoeng i løpet av fire år, fra 12 til 20 prosent. De som var på sommerferietur i 1974, tilbragte i gjennomsnitt fire dager i utlandet.

SSB gjennomfører ikke lenger undersøkelser som er direkte sammenlignbare med Ferieundersøkelsene fra 1970-tallet, men SSBs kvartalsvise reiseundersøkelse  kan like fullt gi interessant informasjon: I perioden april-september 2014 ble det gjennomført 6,15 millioner lange feriereiser. Av disse gikk hele 57 prosent til utlandet.

Hva slags omgivelser foretrakk vi?

Ser vi nærmere på sommerferiene, var kysten det naturområdet nordmenn foretrakk på 1970-tallet. Nesten halvparten av ferieturene gikk til kystområder både i 1970 og 1974. Deretter fulgte innlandet, fjellområder, større byer og til slutt skogstrakter hvor bare 8 prosent dro på sommerferie. Hva slags type naturområde folk ferierte i, var altså relativt stabilt, selv om det var flere som ferierte på fjellet og i større byer i 1974 enn i 1970.

SSBs kvartalsvise reiseundersøkelse viser at kystområder holder stand som nordmenns foretrukne feriemål. I perioden april-september 2013 gikk 41 prosent av nordmenns lange feriereiser (innenlands og utenlands) til sjøen eller på cruise, fulgt av 19 prosent til storbyer.

Hvordan kom vi oss på ferie?

Svaret avslører at Norge innen 1970 for alvor var blitt et bilsamfunn. Hele 68 prosent svarte den gang at de brukte bil som transportmiddel. 10 prosent reiste med jernbanen, 9 prosent med båt og 6 prosent med buss. Men bare 5 prosent reiste med fly.

I undersøkelsen fire år etter var andelen som reiste med fly, steget til 8 prosent. Økningen skjedde på bekostning av både personbil, buss og båt. Hver tiende reiste derimot fremdeles med tog på ferieturen.

Reiseundersøkelsen viser at bilen har holdt stillingen som fremkomstmiddel nummer én på lengre ferieturer i Norge: 70 prosent brukte bil for å komme seg til det norske bestemmelsesstedet i perioden april-september 2014. Tar vi med lengre reiser utenfor Norge, blir bildet kanskje ikke så overraskende et annet: Da benyttet 52 prosent fly på ferieturen.

Hvor overnattet vi?

35 prosent overnattet hos slektninger og venner i sommerferien 1970. 32 prosent overnattet i eget eller leid/lånt fritidshus. Ellers var telt eller campingvogn populære. Hele 20 prosent oppga denne overnattingsmåten for sommerferien for 45 år siden. 11 prosent sov på hotell, pensjonat, ungdomsherberge eller lignende.

Fire år senere hadde andelen som bodde på kommersielle overnattingssteder, økt til 18 prosent, og denne overnattingsmuligheten var nå blitt like populær som telt og campingvogn. Andelen som bodde privat, var gått ned til 31 prosent, mens andelen som ferierte i et fritidshus, var stabil.

På grunn av den store veksten i utenlandsreiser har det i våre dager blitt mye vanligere å overnatte kommersielt. I april-september 2014 valgte vi å betale for overnatting på hotell, hytter eller campingplasser på halvparten av de lange feriereisene. Ser vi bare på lengre feriereiser innenlands, blir bildet et annet: 64 prosent overnattet på privat innkvartering, en stor del av disse trolig på egen eller lånt hytte.

Når skjøt selskapsreiser fart?

Å reise på såkalt pakketur var fremdeles uvanlig på begynnelsen av 1970-tallet, men utover i tiåret ble dette vanligere. I 1970 oppga 5 prosent at de hadde vært på «selskapsreise», mens 7 prosent hadde feriert slik i 1974.

Undersøkelsene avslører også at folk begynte å reise lenger for å komme seg til feriemålet sitt. I 1970 oppga 9 prosent at de hadde reist mellom 1 000 og 1 999 kilometer for å komme seg dit de skulle tilbringe ferien, mens 4 prosent hadde reist over 2 000 kilometer. Fire år senere var disse andelene steget til henholdsvis 11 og 8 prosent.

Feriemønsteret på 1970-tallet var svært annerledes enn i dag, men vi ser av endringene fra 1970 til 1974 at kimen til det moderne ferielivet allerede lå der: Det ble flere som dro på ferie, flere som dro på ferie til utlandet, flere som brukte fly når de skulle på ferie og flere som valgte å reise på turer organisert av andre.