Jernbaneverket - StatRes (opphørt), 2005-2009

Nesten 1,5 milliarder av de statlige kronene gikk til selve linjen, som er en vekst på drøyt 600 millioner kroner fra 2008. Andre store utgiftsposter var signal/sikring og elkraft med om lag 300 millioner kroner hver i 2009. Den sterke veksten i drifts- og vedlikeholdskostnadene må ses på bakgrunn av Regjeringens tiltakspakke i 2009.

Færre tog i rute - trenden fortsetter

Statistikken over punktlighet viser en fallende kurve for samtlige typer tog i perioden 2005-2008. Tallene viser heller ingen bedring fra 2008 til 2009 for noen av togtypene. Selv om punktligheten også i 2009 var desidert best for Flytoget, falt vårt raskeste togs punktlighet med 2 prosentpoeng fra 2008. 6 prosent av togene på denne banen ankom ikke endestasjonen innen fire minutter etter den annonserte ankomsttiden. Det var likevel mellomdistansetogene som med en nedgang på 3 prosentpoeng hadde størst nedgang i punktligheten. Mens 14 prosent av disse togene var forsinket i 2008, var andelen 17 prosent i 2009. Det var mellomdistansetogene på Vestfoldbanen som bidro sterkest til denne utviklingen. For lokaltogene i Oslo viser punktlighetsstatistikken ingen endring fra 2008 til 2009; 15 prosent av disse togene var forsinket.

Grensen for å ankomme punktlig er utvidet med ytterligere to minutter for utenlandstog og langdistansetog sett i forhold til Flytoget, lokaltog og mellomdistansetog. Det var likevel togene fra utlandet og langdistansetogene som oftest var forsinket ved endestasjonen. I 2009 var respektive 18 og 17 prosent av togene forsinket. Ingen av disse to togtypene hadde dårligere punktlighet i 2009 enn de hadde i 2008.

Selv om punktlighetsstatistikken viser en negativ utvikling fra 2008 til 2009, var antall forsinkelsestimer som skyldtes infrastruktur og ytre forhold redusert med 3,4 prosent i samme periode.

Satsing på oppgradering av linjen

De største kostnadene til oppgradering av linjen var på Nordlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen. Over halvparten av midlene, drøyt 760 millioner kroner, ble brukt på de tre banene i 2009. Dette var en vekst fra 2008 på 530 millioner kroner. Oppgraderingene resulterte i bedre sporkvalitet. For Dovrebanen og Bergensbanen viser denne indikatoren en sporkvalitet på henholdsvis 81 og 86 prosent i 2009, det vil si en forbedring fra 2008 på om lag 5 prosentpoeng for begge banene. Forbedringen i sporkvalitet for Nordlandsbanen var på 1 prosentpoeng til 78 prosent. Utbedringen på denne banen var i hovedsak i form av ballastrensing, mens det på både Bergensbanen og Dovrebanen også ble byttet skinner og sviller.

Nesten 34 milliarder kroner i eiendeler

Statens bokførte verdier knyttet til det statlig eide jernbanenettet viste en regnskapsmessig verdi på 33,7 milliarder kroner i 2009. Dette er en vekst på om lag 4 milliarder kroner fra 2008. Veksten må ses på bakgrunn av Jernbaneverkets arbeid med en mer fullstendig verdisetting av varige driftsmidler.

Lavere vekst i investeringene

Veksten i de statlige investeringene i jernbanenettet utgjorde i gjennomsnitt drøyt 400 millioner kroner per år i perioden 2005-2008. Fra 2008 til 2009 var veksten på 76 millioner kroner, til knapt 3,2 milliarder.

De største investeringene ble i 2009, som i 2008, gjennomført i tilknytning til Sørlandsbanen, som fikk dobbeltspor fra Sandnes til Stavanger, og Drammensbanen der det ble dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika. Til sammen gikk drøyt 1,8 milliarder kroner til disse dobbeltsporene. Investeringsnivået var dermed uendret fra 2008. Den største veksten var på Vestfoldbanen hvor investeringene ble mer en tidoblet fra 2008 til 2009. I forbindelse med dobbeltspor Barkåker-Tønsberg kom Jernbaneverkets investeringene i fylket opp i 276 millioner kroner.

Vekst i antall årsverk - og lønn

Antall utførte årsverk i statlig virksomhet innenfor infrastrukturforvaltning av jernbane, togledelse og ruteleietildeling pendlet rundt 2 850 i perioden 2005-2008. I 2009 ble det utført drøyt 3 020 årsverk. Dette er nesten 160 årsverk mer enn i 2008. Parallelt økte lønnskostnadene med om lag 270 millioner kroner fra 2008 til 2009, til nesten 2,1 milliarder kroner.

14 kilometer mer dobbeltspor

I 2009 økte banelengden med 55 kilometer, herav 23 kilometer med regulær trafikk, til i alt 4 169 kilometer. Det var også en liten vekst i antall kilometer med dobbeltspor i 2009 (14 km) til 241 kilometer. Den lave andelen med dobbeltspor på 5,8 prosent er en utfordring når en bedre skal utnytte jernbanenettet. Spesielt gjelder dette avviklingen av godstrafikken. Forlengelse av eksisterende og bygging av nye krysningsspor er blant de kapasitetsøkende tiltak myndighetene går inn for. Det var likevel ingen vekst i tallet på krysningsspor i alt eller krysningsspor lengre enn 600 meter fra 2008 til 2009. Ved utgangen av 2009 var det i alt 330 krysningsspor. 133 av disse var lengre enn 600 meter og la beslag på til sammen 94 kilometer bane.

Mer enn 100 flere planoverganger med lys og bom

Det var registrert om lag 3 550 planoverganger i 2009, dette innebærer en ubetydelig nedgang fra 2008. Imidlertid økte tallet på planoverganger med lys og bom fra 375 i 2008 til 481 i 2009. Andelen planoverganger med lys og bom viser dermed en vekst de senere årene: 9,3 prosent i 2007, 10,2 prosent i 2008 og 13,2 prosent i 2009. Dette er en heldig utvikling og i tråd med Nasjonal transportplan.

Tallet på planoverganger med lys og bom ble doblet fra 2008 til 2009 på både Dovrebanen og Bergensbanen. Dette resulterte i at 31 prosent av jernbaneovergangene på Dovrebanen hadde lys og bom i 2009. Bergensbanen hadde en tilsvarende andel på nesten 13 prosent, men er fortsatt blant banene med lavest andel av denne typen jernbaneoverganger. Nordlandsbanen hadde flest planoverganger med 747 i 2009. Bare 6 prosent av disse hadde lys og bom.

Én ny plattform i henhold til standard for universell utforming

Bedre tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2017. Det er flere tiltak som kan iverksettes, for eksempel bedre tilgang til stasjonene og mobile ramper for å forenkle på- og avstigning for rullestolbrukere. Målet på tilgjengelighet tar i denne statistikken kun hensyn til i hvilken grad kravet til ny standard for høyde på plattform, som skal være 76 cm, er innfridd. Det tilkom kun én slik plattform i 2009 - på Drammensbanen.

Få skadde personer, men mange dyr må bøte med livet

Jernbane er en sikker transportform med bare én drept person i jernbaneulykke i 2008 og tre i 2009 (Endret 01.11.2010). Statistikken viser en stabil nedadgående tendens til færre antall drepte i gjennomsnitt per år sett i et tjueårsperspektiv. I 2009 ble imidlertid nesten 1 780 dyr påkjørt og drept av toget. Dette var om lag 100 færre dyr enn i både 2007 og 2008.