Jernbaneverket - StatRes (opphørt), 2005-2010

Veksten i de statlige investeringene i jernbanenettet utgjorde i gjennomsnitt drøyt 400 millioner kroner per år i perioden 2005-2008. Fra 2008 til 2009 var veksten på 1,6 milliarder kroner, og fra 2009 til 2010 på om lag 750 millioner kroner, til nesten 5,5 milliarder kroner - inklusiv fornyelser og reinvesteringer.

Det var samtidig en sterk vekst i Jernbaneverkets driftskostnader i denne perioden. Disse kostnadene utgjorde 3,2 milliarder kroner i 2005 og var økt til 4,9 milliarder kroner i 2010. Dette tilsvarte en vekst på drøyt 50 prosent.

3,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av infrastrukturen

Kostnadene til drift og vedlikehold av infrastrukturen var på drøyt 3,8 milliarder kroner, eksklusiv avskrivninger. Av dette gikk 1,7 milliarder kroner til selve linjen, som er en vekst på om lag 240 millioner kroner fra 2009. De største kostnadene til oppgradering av linjen var i 2010, som i 2009, på Nordlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen. Nesten 760 millioner kroner, eller 45 prosent, ble brukt på de tre banene i 2010. Disse kostnadene var på samme nivå som i 2009, men tilsvarte en vekst fra 2008 på 530 millioner kroner. Oppgraderingene resulterte i bedre sporkvalitet for både Dovrebanen og Bergensbanen i 2010. Andre store utgiftsposter var signal/sikring og elkraft med til sammen 790 millioner kroner i 2010.

Økt ressursbruk, men stadig færre tog i rute ved endestasjonen ...

Statistikken over punktlighet viser en fallende kurve for samtlige typer tog i perioden 2005-2010. Punktligheten er fortsatt desidert best for Flytoget. 8 prosent av disse togene ankom endestasjonen senere enn fire minutter etter annonsert ankomsttid. Punktligheten for Flytoget falt med 2 prosentpoeng både fra 2008 til 2009, og fra 2009 til 2010.

Av togene som trafikkerer det norske jernbanenettet, var mellomdistansetogene mest forsinket. I gjennomsnitt var 23 prosent av disse togene forsinket i 2010, en økning på 6 prosentpoeng fra 2009. Blant denne type tog var det Dovrebanen og Gjøvikbanen som bidro sterkest til fallende punktlighet i 2010. Det var kun lokaltogene i Bergens- og Oslo-området som hadde uendret punktlighet fra 2009 til 2010, med henholdsvis 13 og 15 prosent forsinkede tog ved endestasjonen.

Grensen for å ankomme punktlig for utenlandstog og langdistansetog er innen seks minutter etter annonsert ankomsttid, to minutter lenger enn grensen til Flytoget, lokaltog og mellomdistansetog. Det var likevel togene fra utlandet som oftest var forsinket ved endestasjonen. I 2010 var 29 prosent av disse togene forsinket. Dette var 11 prosentpoeng mer enn i 2009.

... og flere forsinkelsestimer

Nesten 12 000 forsinkelsestimer for person- og godstog var forårsaket av hendelser med infrastruktur og ytre forhold i 2010. Dette var drøyt 1 700 timer flere forsinkelsestimer enn i 2009. Feil på sikringsanlegg og på sporet i form av blant annet ødelagte skinner og sporvekslere, stod for til sammen 60 prosent av forsinkelsestimene. Planlagte arbeider stod for om lag hver femte forsinkelsestime i 2010. Av de tolv mest trafikkerte jernbanestrekningene vist i statistikken, var det kun Bergensbanen som hadde færre forsinkelsestimer i 2010, enn i 2009.

Færre planoverganger og noen flere krysningsspor

Tallet på planoverganger er, i tråd med målsettingen i Nasjonal transportplan, gradvis redusert de senere årene til 3 601 i 2010. Dette er 12 prosent færre planoverganger enn i 2005. Planovergangene kommer tettest på Rørosbanen og Nordlandsbanen med i gjennomsnitt henholdsvis 1,2 og 1,0 planoverganger per kilometer spor. Det er ikke planoverganger på Drammensbanen (fra og med 2006) og Gardermobanen.

Med en andel dobbeltspor på knapt 6 prosent er det behov for krysningsspor for smidig trafikkavvikling. Dette er blant myndighetenes kapasitetsfremmende tiltak. Statistikken viser likevel en vekst på kun fem krysningsspor fra 2009 til 2010, til 335 krysningsspor. Dette gav en vekst på 2 030 meter med krysningsspor, eller en gjennomsnittlengde på drøyt 400 meter per spor. Det tilkom ingen krysningsspor i kategorien 600 meter eller mer i 2010 (134 i alt).

Drøyt 38 milliarder kroner i eiendeler

Statens bokførte verdier tilknyttet det statlig eide jernbanenettet, viste en regnskapsmessig verdi på 38,3 milliarder kroner i 2010. Dette er en vekst på 4,6 milliarder kroner fra året før. Veksten må ses på bakgrunn av Jernbaneverkets arbeid med en mer fullstendig verdisetting av varige driftsmidler.

Ytterligere vekst i antall årsverk - og lønn

Antall avtalte årsverk, eksklusive lange fravær, i statlig virksomhet innenfor infrastrukturforvaltning av jernbane, togledelse og ruteleietildeling var rundt 2 850 i perioden 2005-2008. I 2009 tilkom 158 årsverk. I 2010 tilkom ytterligere 262, til i alt 3 285 årsverk. Samtidig økte lønnskostnadene med 215 millioner kroner fra 2009 til 2010, til nesten 2,3 milliarder kroner.

Flere dyr påkjørt og drept

Jernbane er en sikker transportform med få drepte og skadde personer. Gjennomsnittlig antall omkomne personer de siste 20 årene avtar gradvis, og var på drøyt seks personer per år i 2010. Med de siste årene lagt til grunn ble 2010 et atypisk år med hele ni omkomne personer i jernbaneulykker. Mest dramatisk var ulykken med godsvogner som rullet ned til Sjursøya, der tre personer omkom.

I 2010 ble nesten 2 300 dyr påkjørt og drept av toget. Dette var drøyt 500 flere enn i 2009, og 600 flere sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2005-2009. Fire av ti dyr som blir påkjørt og drept, er elg.