Jernbaneverket - StatRes (opphørt), 2011

Kvinnene stod for 19 prosent av andelen avtalte årsverk, eksklusiv lange fravær, i 2011. Dette var 2 prosentpoeng høyere enn i 2009. Av veksten på 530 årsverk fra 2009 til 2011, stod kvinnene for 171 årsverk. Andelen ansatte yngre enn 30 år, økte i samme periode fra knapt 10 prosent til drøyt 15 prosent. Det resulterte i 550 ansatte under 30 år i 2011. Samtidig som det har blitt flere unge og flere kvinner i Jernbaneverket, har også andelen med høyere utdanning, tilsvarende fire år eller mer, økt fra 9 prosent i 2009 til 11 prosent i 2011.

1,7 milliarder til jernbanelinjen

Jernbaneverkets kostnader knyttet til drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur var på drøyt 4 milliarder kroner i 2011. Dette er en vekst på 214 millioner kroner, eller 6 prosent, fra 2010. Drøyt 1,7 milliarder kroner gikk til selve jernbanelinjen. Andre store utgiftsposter var signal og sikring samt elkraft, begge med om lag 430 millioner kroner hver i 2011.

Hovedbanen Oslo til Eidsvoll, medregnet Oslo S, la beslag på 1 milliard kroner, eller 25 prosent, av Jernbaneverkets samlede kostnader til drift og vedlikehold av infrastrukturen i 2011. Dette var en vekst på 200 millioner kroner fra året før. Også for denne banen var det jernbanelinjen som utgjorde den største utgiftsposten, med drøyt 380 millioner kroner. Det er en vekst på 118 prosent fra 2010, og henger sammen med fornyelsen av jernbanen gjennom Oslo (”Prosjekt Oslo”).

Flere tog i rute ved endestasjonen

Statistikken over punktlighet viser en negativ utvikling for samtlige typer persontog i perioden 2005 til 2010. Andelen forsinkede tog ble doblet i denne perioden. I 2011 ble imidlertid den negative trenden brutt, dette med unntak av langdistansetogene som også i 2011 var noe mer forsinket enn i 2010. Langdistansetogene på Bergensbanen bidro mest til forsinkelsene, mens togtrafikken på Nordlandsbanen trakk i motsatt retning. I gjennomsnitt var 24 prosent av togene på begge banene forsinket i 2010. I 2011 var andelene henholdsvis 28 og 16 prosent. Både i 2010 og 2011 var utenlandstogene mest forsinket av samtlige typer tog. Punktligheten ble likevel forbedret i 2011, med 5 prosentpoeng. I gjennomsnitt var 25 prosent av utenlandstogene forsinket i 2011.

Grensen for punktlighet for langdistansetog og utenlandstog er innen seks minutter etter annonsert ankomsttid, to minutter lengre enn for øvrige togtyper. Det er de øvrige typer tog som er minst forsinket. Flytoget er i særklasse, da kun 6 prosent av togene ankom utenfor rute i 2011, en forbedring på 2 prosentpoeng fra 2010. Likevel er det fortsatt 3 prosentpoeng igjen opp til 2007, da flytoget kun var 3 prosent forsinket. I gjennomsnitt var 20 prosent av mellomdistansetogene forsinket i 2011. Dette er riktignok 2 prosentpoeng bedre enn i 2010. Gjøvikbanen bidro mest til forbedringen, men heller ikke togene på Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen trakk punktligheten ned sammenlignet med 2010.

Om lag 15 prosent av lokaltogene i Osloområdet har vært forsinket de siste årene. I 2011 var trafikkavviklingen bedret også i dette området, med 3 prosentpoeng.

Færre forsinkelsestimer i 2011

Om lag 10 600 forsinkelsestimer for person- og godstog var i 2011 forårsaket av hendelser med infrastruktur og ytre forhold. Dette var drøyt 1 300 færre forsinkelsestimer enn i 2010 og på samme nivå som i 2008 og 2009. Feil på sikringsanlegg og på linjen, i form av blant annet ødelagte skinner og sporvekslere, stod til sammen for 6 800 forsinkelsestimer. Dette tilsvarte 57 prosent av samtlige forsinkelsestimer i 2011. Av de tolv mest trafikkerte jernbanestrekningene vist i statistikken, var det Hovedbanen som bidro mest til nedgangen i forsinkelsestimer i 2011.

Drøyt 3 500 planoverganger og noen flere krysningsspor

Tallet på planoverganger, er i tråd med målsettingen i Nasjonal transportplan, gradvis redusert de senere årene til 3 510 planoverganger i 2011. Dette var 15 prosent færre planoverganger enn i 2005 og nesten 3 prosent færre enn i 2010. Den største reduksjonen i antall planoverganger i 2011 var på Nordlandsbanen med 23, men det er fortsatt drøyt 700 planoverganger å ta av, på det 734 kilometer lange sporet.

I 2011 var lengden på det statlige jernbanenettet i Norge 4 154 kilometer, inklusiv 244 kilometer sidebaner uten regulær trafikk. Med en andel dobbeltspor på om lag 6 prosent, er det behov for krysningsspor for smidig trafikkavvikling. Dette er blant myndighetenes kapasitetsfremmende tiltak. Statistikken viser ingen vekst i krysningsspor totalt, men det tilkom tre krysningsspor i kategorien 600 meter eller mer i 2011 (138 totalt).

Dobbelt så mange elgpåkjørsler som gjennomsnittet

Jernbanetransport er en sikker transportform for tobente, men mange dyr må bøte med livet som en følge av påkjørsler. I 2011 ble 2 050 dyr drept av toget. Dette er en nedgang på nesten 11 prosent fra 2010, men 22 prosent flere drepte dyr enn gjennomsnittet for perioden 2005 til 2009.

Elgpåkjørslene står for om lag halvparten av ulykkene der dyr er involvert. I 2011 ble 960 elg påkjørt og drept av toget. Nordlandsbanen og Rørosbanen står til sammen for en fjerdedel av banenettet, men for halvparten av elgpåkjørslene i 2011.