Jernbaneverket - StatRes (opphørt), 2012

Det var en negativ utvikling for samtlige typer persontog i perioden 2005-2010. Andelen forsinkede tog ved endestasjonen ble doblet i denne perioden. I 2011 snudde den negative trenden, med unntak for langdistansetogene. Tendensen fortsatte i 2012. Samtlige typer tog, inklusiv langdistansetogene, hadde lavere andel forsinkelser ved endestasjonen enn i 2011.

Punktligheten for lokaltogene i Oslo-området var tilbake på samme nivå som i 2005, det vil si at 9 prosent av disse togene var forsinket i 2012. Også Flytoget var tilbake ”på sporet” med 4 prosent forsinkelser i 2012.

Langdistansetogene mest forsinket

Sammenlignet med 2005, er det langdistansetogene som har mest å hente, med 17 prosent av ankomstene utenfor rute i 2012. Dette var 7 prosentpoeng høyere andel enn i 2005, men likevel 4 prosentpoeng lavere enn i 2011. Det er særlig langdistansetogene på Dovrebanen som trekker opp gjennomsnittet for andel forsinkede tog av denne typen. I 2012 var 28 prosent av togene på denne banen forsinket, en liten forverring fra 2011.

Grensen for punktlighet for langdistansetog og utenlandstog er innen seks minutter etter annonsert ankomsttid, to minutter lenger enn for øvrige togtyper.

20 prosent færre forsinkelsestimer i 2012

Om lag 8 450 forsinkelsestimer for person- og godstog var i 2012 forårsaket av hendelser med infrastruktur og ytre forhold. Dette var nesten 2 200 færre forsinkelsestimer enn i 2011, og 3 500 færre sammenlignet med 2010. Den positive utviklingen skal blant annet ses i sammenheng med høy oppetid i Oslo-området, noe som gir en smidigere trafikkavvikling i det resterende jernbanenettet.

Jernbaneverket har også hatt en god håndtering av vintervedlikeholdet i 2012. Feil på sikringsanlegg og på linjen, i form av blant annet ødelagte skinner og sporvekslere, stod til sammen for 4 550 forsinkelsestimer (54 prosent). Tallet på forsinkelsestimer forårsaket av feil med sikringsanlegg ble nesten halvert til 1 400 fra 2011 til 2012. Av de tolv mest trafikkerte jernbanestrekningene vist i statistikken, stod Hovedbanen og Dovrebanen til sammen for 34 prosent av forsinkelsestimene i 2012.

Ny sterk investeringsvekst

Jernbaneverkets samlede investeringer utgjorde 6,3 milliarder kroner i 2012. Dette var en vekst på drøyt 0,9 milliarder kroner, eller 17 prosent, fra 2011. I perioden 2005-2012 ble investeringene mer enn tredoblet. Det var investeringsveksten i 2009 som bidrog sterkest til denne utviklingen.

Driftskostnadene ble nesten doblet i perioden 2005-2012, til 6,1 milliarder kroner. Veksten fra 2011 til 2012 var om lag 270 millioner kroner, eller nesten 5 prosent. Kostnader til lønn stod for drøyt 46 prosent av driftskostnadene i alt i 2012.

Den betydelige veksten i investerings- og driftskostnader skal ses i sammenheng med større satsing for å bedre togtilbudet til de reisende, særlig på Østlandet og Oslo-området. Det er dessuten foretatt mange investeringer på stasjoner de seneste årene, blant annet for å oppfylle krav til plattformforlengelser.

En drøy tredjedel til linjen

Jernbaneverkets kostnader knyttet til drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur var på 3,1 milliarder kroner i 2012. Etter en vekst i disse kostnadene fra 2008 til 2009 på 1 milliard kroner, har de årlige drifts- og vedlikeholdskostnadene til infrastrukturen vært i overkant av 3 milliarder kroner etter dette. Den største kostnadsposten står selve jernbanelinjen for med nesten 1,2 milliarder kroner i 2012. Dette var en reduksjon på 240 millioner kroner fra 2011. Andre store utgiftsposter var signal/sikring samt elkraft, begge med knapt 400 millioner kroner hver i 2012.

Også i 2012 er det Hovedbanen Oslo-Eidsvoll, medregnet Oslo S, og Dovrebanen som hadde de høyeste kostnadene til drift og vedlikehold, med henholdsvis 412 og 474 millioner kroner. Det var små endringer fra 2011.

Bedre tilgjengelighet

Antallet stasjoner med persontrafikk ble redusert med 5 prosent fra 2011 til 338 i 2012. Samtidig ble det om lag 30 flere stasjoner med tekst- og/eller lydinformasjon. Antall plattformer i henhold til standard for universell utforming økte med 11 til 38 i løpet av 2012.

Like mange, men lengre krysningsspor

I 2012 var lengden på det statlige jernbanenettet i Norge 4 230 kilometer, inklusiv 339 kilometer sidebaner uten regulær trafikk. Med en andel dobbeltspor på om lag 6 prosent er det behov for krysningsspor for smidig trafikkavvikling. Dette er blant myndighetenes kapasitetsfremmende tiltak. Statistikken viser ingen vekst i antall krysningsspor totalt (327), men det tilkom tre krysningsspor i kategorien 600 meter eller mer i 2011, og ett i 2012 (139 totalt).

Andelen yngre ansatte øker

Antall avtalte årsverk i Jernbaneverket, eksklusiv lange fravær, økte med 626 fra 2009 til 2012, til 3 649 årsverk. Ansatte yngre enn 30 år stod for 39 prosent av veksten. Andelen årsverk i denne aldersgruppen økte med 5 prosentpoeng til 15 prosent i treårsperioden. Dette tilsvarte 540 årsverk i 2012.

Kvinnene stod for 20 prosent av andelen avtalte årsverk i alt, eksklusiv lange fravær, i 2012. Dette var 3 prosentpoeng høyere enn i 2009. Blant ansatte yngre enn 30 år, ble kvinnenes andel av avtalte årsverk ubetydelig redusert i perioden 2009-2012. Det var likevel en vekst på 70 prosent flere avtalte årsverk for denne kategorien kvinner i treårsperioden. Tilsvarende vekst for menn yngre enn 30 år var 84 prosent, eller drøyt 200 årsverk. Antall avtalte årsverk i Jernbaneverket i alt økte med drøyt 90 årsverk fra 2011 til 2012.