Jernbanetransport, 2017

Landet.

NUTS 2-regioner hvert 5. år.

Årlig.

Data rapporteres kvartalsvis, årlig og femårlig til Eurostat.

Ikke relevant

Nasjonalt: Få et tilsvarende statistikkgrunnlag for jernbane som for øvrige transportformer.

Internasjonalt: EU ønsker større satsing på intermodale transporter som et ledd i å redusere lastebiltransporten til et 1998-nivå. Dette understreker ytterligere behovet for å kunne følge opp utviklingen i transportmarkedene. Jernbaneforordningen føyer seg inn i rekken av statistikkforordninger på området transport.

Årsstatistikken ble publisert første gang for 2003.

Statistikken vil inngå i beregningene av de Innenlandske transportytelsene. Denne statistikken brukes av en rekke interessenter, ikke minst av offentlige myndigheter/Samferdselsdepartementet og forskningsinstitusjoner. Da statistikken blir ytterligere utbygd, og får lengre tidsserier, vil den også gi grunnlag for analyser av jernbanesektoren. Kvartalsvise tall for omsetning og tonnkilometerproduksjon benyttes som grunnlag for framskrivning av produksjonen i løpende og faste priser i kvartalsvis nasjonalregnskap.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Data fra undersøkelsen brukes i Nasjonalregnskapet, ressursregnskapet og energiregnskapet, samt i statistikksystemet innenlandske transportytelser. Data fra undersøkelsen benyttes også i den kvartalsvise omsetningsindeksen for transport og reiseliv. For persontrafikk gjøres innsamlingen i direkte samhandling med statistikk for kollektivtransport.

Statistikklovens § 2-1, 2-2, 2-3.

Rådsforordning (EF) nr. 91/2003.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1192/2003.

Statistikken ble faset inn over en periode av tre år. For 2003 ble det publisert et fåtall tabeller om godstransport. I 2004 ble disse tabellene utvidet i tillegg til at persontransporten med jernbane ble implementert. Hvert 5. år, og første gang for 2005 ble det stilt krav til den regionale dimensjonen (på NUTS 2-nivå og nettverkssegmenter). All kommersiell jernbanetransport inklusive eventuelt privateide, inngår. Sporveier og forstadsbaner dekkes ikke av forordningen.

Forordningen stiller krav til territorialstatistikk. Dvs. det forutsettes at data skal innhentes fra både nasjonale og utenlandske transportoperatører som nytter den norske infrastrukturen. EU overlater imidlertid til det enkelte land å finne fram til en løsning for datainnhenting for utenlandske operatørers transporter på fremmed territorium. Myndighetene åpnet det norske godstransportmarkedet for fri konkurranse 15. mars 2003. Det ble samtidig åpnet for at jernbaneselskap i andre EØS-land og Sveits, som driver internasjonal godstransport, kan drive godstransport på nærmere bestemte strekninger i Norge.

Statistikken for 2003 var basert på oppgaver fra to norske jernbaneselskaper. Det har etter hvert tilkommet et fåtall mindre operatører, også svenske. SSB har hatt et godt samarbeid med Banverket i Sverige for utveksling av data, men fra 2011 har data blitt hentet direkte, også fra de utenlandske transportørene.

Infrastrukturforvalter (Jernbaneverket) har oversikt over selskaper med lisens. Disse selskapene får tilsendt skjema.

Fulltelling.

Oppgavegiverne fyller ut regneark som sendes inn via epost, og editeringene skjer manuelt.

Datagrunnlaget vil nok ikke gi noe godt grunnlag for analyse på regionalt nivå og tilsvarende komparative analyser/sammenligninger. Til det blir en inndeling av landet i syv regioner (landsdeler), som er i tråd med forordningens NUTS 2-nivå, for grovt. EU stiller krav til inndeling etter nettverkssegment, i den grad de er en del av Transeuropean Network (TEN). Det er en del slike strekninger i Norge, men kravet til statistikk er begrenset til å omfatte kun togbevegelser.

Dersom en oppgave fra oppgavegiver mangler, blir tallene beregnet.

Ingen sesongjustering.

Statistikklovens hovedregel er at opplysninger ikke skal offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson. Etter avtale med operatørene, er det i denne statistikken gjort unntak fra denne regelen.

Det har tilkommet et fåtall mindre godsoperatører etter 2003.

Fra 2011 har alle jernbanetransportører, uavhengig av størrelse, fylt ut detaljerte opplysninger. Dette har komplettert statistikken.

Fra og med januar 2017 ble automatisk passasjertelling tatt i bruk til rapportering av antall reiser med jernbane på Østlandet. Dette er en forbedring av metoden for passasjertellinger som medfører at passasjertallene ligger på et noe lavere nivå i 2017 enn i publiserte tall for tidligere år. Disse tallene vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med tall offentliggjort for tilsvarende periode i 2016.

Togoperatør på Gjøvikbanen tok i bruk en ny beregningsmodell for antall passasjerer og passasjerkilometer i 2019. Tallene for Gjøvikbanen f.o.m. 2019 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år.