90397_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/kv_statres/aar
90397
100 000 seilingsklareringer for Oslofjorden
statistikk
2012-12-11T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
kv_statres, Kystverkets virksomhet (opphørt)Sjøtransport, Transport og reiseliv
false

Kystverkets virksomhet (opphørt), 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

100 000 seilingsklareringer for Oslofjorden

I 2011 klarerte sjøtrafikksentralen i Horten 103 225 seilaser i Oslofjorden. Dette er 5 prosent flere enn i 2010. I samme periode økte Kystverkets egenproduksjon med 11 prosent.

Sjøtrafikksentralen i Horten er satt til å overvåke og regulere skipstrafikken fra Færder og inn til Spro/Steilene på Nesodden og dekker slik hele Oslofjorden. Trafikken er dominert av passasjerfartøy med nærmere 84 200 seilingsklareringer i 2011. Passasjerfartøyene representerer også det meste av veksten fra 2010.

Økt trafikk for sjøtrafikksentralene

En av Kystverkets viktigste oppgaver er å sikre trygg ferdsel i norske farvann. For det første håndhever Kystverket losplikt for farleder langs kysten. For det andre er overvåknings- og trafikkreguleringsbehovet for noen kyst- og havområder spesielt høyt. Disse områdene er gitt i forskrift og er noen ganger vist til som VTS-områder (Vessel Traffic Services), noen ganger som sjøtrafikksentralenes virkeområde. Alle fartøy over 24 meter må melde seilas i sjøtrafikksentralenes virkeområde. De fire sjøtrafikksentralene Fedje, Kvitsøy, Horten og Brevik mottok 282 000 forespørsler om seilingsklarering i 2011. Dette er 9,2 prosent mer enn i 2010.

Brevik sjøtrafikksentral er eneste trafikksentral som ikke er dominert av passasjerfartøy. Trafikksentralens virkeområde dekker innseilingene til industriområdet i Grenland, og den er Kystverkets eldste trafikksentral. Her dominerer skipstypene tankskip og bulk-/stykkgodsskip. Brevik hadde med sine snaut 7 700 seilingsklareringer i 2011 en vekst i trafikken på 1,2 prosent fra året før.

Flere inngrep fra sjøtrafikksentralene

Trafikksentralene må noen ganger gripe inn i trafikken. Inngrep for å avklare trafikksituasjoner omfatter blant annet anmodninger til skipsoperatør om å endre kurs og/eller hastighet. Antall inngrep av denne typen vokste samtidig med den økte trafikken det siste året. I 2011 var det opp mot 6 100 slike inngrep, 16 prosent flere enn i 2010. Imidlertid var antall inngrep i 2010 11 prosent lavere enn året før.

Nesten 100 000 lospliktige seilaser

I tillegg til trafikken i sjøtrafikksentralenes virkeområder er det langs hele kysten farleder der det kreves at navigatør har dokumentert kjennskap til farvann og fartøy. Seilaser her er underlagt losplikt, og Kystverket overvåker og regulerer denne trafikken. Det var nærmere 98 400 lospliktige seilaser i 2011, 5 prosent flere enn i 2010. Losplikten kan oppfylles på én av tre måter. Enten kan skipsoperatør ta om bord en statslos, operatøren kan vise til farledsbevis hos navigatør, eller Kystverket kan gi en dispensasjon fra losplikten for gjeldende seilas. Litt over halvparten av de lospliktige seilasene i 2011 - 51 prosent - ble foretatt med farledsbevis. Andelene i 2009 og 2010 var på respektive 47 og 49 prosent. En geografisk fordeling av lospliktige seilaser er gitt ved Kystverkets administrative regionsinndeling. Vestlandet (her definert som Hordaland og Sogn og Fordane) er med sine vel 24 700 seilaser den regionen med flest lospliktige seilaser. Dette er 15 prosent flere enn i 2010 og 20 prosent flere enn i 2009.

Mer enn tusen årsverk

Antall avtalte årsverk (eksklusive lange fravær) er én av flere måter å skaffe seg innblikk i ressursinnsatsen hos Kystverket. De siste seks årene har gjennomsnittlig antall årsverk vært rundt 950. I 2011 var antallet for første gang firesifret med 1 033 årsverk. I og med de mer enn 230 000 årsverkene i statsforvaltningen utgjør likevel Kystverket mindre enn en halv prosent av totalen.

Egenproduksjon er summen av lønn og kjøp av varer og tjenester og er et annet mål brukt på ressursinnsats. I 2011 var egenproduksjonen i Kystverket på over 1,7 milliarder kroner, mer enn 11 prosent høyere enn i 2010. Lønnskostnadenes andel av egenproduksjonen har siden 2008 vært synkende. I 2008 var andelen på 54,6 prosent mot 44,5 prosent i 2011. Lønnskostnadene i løpende priser har gått opp i samme periode. Dette betyr at lønnskostnadenes har økt i lavere takt enn kjøp av varer og tjenester.

Egenproduksjon inkluderer ikke kapitalkostnader, investeringer og overføringer. Kapitalkostnader er så langt ikke beregnet i StatRes. Investeringer har tilnærmet samme betydning som i næringslivet for øvrig, mens det samme ikke gjelder for overføringer. Med overføringer menes blant annet midler som overføres direkte til private eller kommunale instanser. Et eksempel på overføringer over Kystverkets budsjett er midlene til Redningsselskapet. Kystverket er ansvarlig for realkapital i form av navigasjonsinnretninger og havnebasseng i fiskerihavner. Investeringer her er del av Kystverkets 552 millioner kroner i investeringer i 2011. Med overføringer på 109 millioner kroner endte totale utgifter i 2011 på i underkant av 2,4 milliarder kroner.

Høy oppetid

Et av flere verktøy som Kystverket har for å sikre trygg ferdsel, er infrastrukturen som hører til det automatiske identifikasjonssystemet for skip, mest kjent som AIS. Skip er utstyrt med en VHF-sender/mottaker som kommuniserer med basestasjoner på land eller installasjoner på sjøen. Ved hjelp av dette systemet vet skipsnavigatør posisjonen til andre skip uavhengig av sikt og radar. Basestasjonenes oppetid er da avgjørende. Oppetid måles som andel funksjonell tid. Det finnes månedsdata, og fra dem beregnes et 24-måneders gjennomsnitt. Blant de 41 basestasjonene hadde alle en oppetid (24-måneders-gjennomsnitt) over 95,2 prosent på slutten av året i 2011. Gjennomsnittlig oppetid var på 99,0 prosent, mens medianen var på 99,5 prosent.

Få skipsulykker på lospliktige seilaser

Ferdsel på havet kan aldri bli risikofritt, uansett innsatsen til Kystverket. Derfor er det problematisk å måle resultatet av Kystverkets anstrengelser for å sikre trygg ferdsel. Antall skipsulykker gjenspeiler kanskje best trafikkvolum og værforhold, men for lospliktige seilaser har antall skipsulykker vært nedadgående. I 2009 var det 33 skipsulykker blant over 84 700 lospliktige seilaser, mens samme tall for 2011 var respektive 20 og nærmere 98 400. Dette innebærer en halvering i andelen ulykker i løpet av to år.

Tabeller: