Kystverkets virksomhet (opphørt), 2014

Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

Regioner og Sjøtrafikkavdelinger

Kystverket har delt den operative driften av lostjenesten i syv sjøtrafikkavdelinger med geografisk definerte ansvarsområder. Sjøtrafikkavdelingen er ledet av en losolderman.  

• Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling (Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold)
• Skagerrak Sjøtrafikkavdeling (Telemark og Agderfylkene)
• Rogaland Sjøtrafikkavdeling
• Vestlandet Sjøtrafikkavdeling (Hordaland og Sogn og Fjordane) 
• Møre og Trøndelag Sjøtrafikkavdeling
• Nordland Sjøtrafikkavdeling
• Troms og Finnmark Sjøtrafikkavdeling

Kystverkets administrative inndeling består på øverste nivå av åtte driftsenheter. Fem av disse driftsenhetene er gitt regionale benevnelser. Regionskontorene har noe ulike oppgaver men de har alle minst en sjøtrafikkavdeling. Sjøtrafikkavdelingene sorterer under regionskontorene som følger:

• Region 1, SørØst - Oslofjorden Sjøtrafikkavdeling og Skagerrak Sjøtrafikkavdeling
• Region 2, Vest - Rogaland Sjøtrafikkavdeling og Vestlandet Sjøtrafikkavdeling
• Region 3, Midt-Norge - Møre og Trøndelag Sjøtrafikkavdeling
• Region 4, Nordland - Nordland Sjøtrafikkavdeling
• Region 5, Troms og Finnmark - Troms og Finnmark Sjøtrafikkavdeling

Sjøtrafikksentral, virkeområde og VTS-område

VTS er en forkortelse for Vessel Traffic Services. VTS-område brukes synonymt med sjøtrafikksentralenes virkeområde som er et geografisk avgrenset område der skipstrafikken er vurdert å være forbundet med høy risiko. Områdene er definert i forskriften  FOR-2009-12-15-1684 .

Sjøtrafikksentralene håndhever seilingsregler og øvrige trafikkreguleringer i sine angitte virkeområder (VTS-områder). Kystverket har følgende sjøtrafikksentraler:

Fedje trafikksentral ligger i øykommunen Fedje i Nord-Hordaland og dekker området fra Sognesjøen i nord til Hjeltefjorden ved Sture i sør. Trafikksentralen ble etablert i 1992 og har hovedoppgaver knyttet til oljeutskipningen fra Sture og Mongstad-terminalene, i tillegg til trafikksentraloppgaver i et område med stor trafikktetthet.

Kvitsøy trafikksentral ble etablert i 2003 og er lokalisert i Kvitsøy kommune i Rogaland. Trafikksentralen dekker området fra Bømlafjorden i nord til Jærens rev i sør. Hovedoppgaven er trafikkovervåking i forbindelse med utskipning fra gassterminalen på Kårstø, i tillegg til generell overvåkning av kysttrafikken i et område med relativt stor trafikktetthet.  

Brevik trafikksentral ligger ved Brevikstrømmen i Porsgrunn kommune. Den dekker innseilingene til det omfattende industriområdet i Grenland, hvor store deler av skipstrafikken består av gasstankere og fartøyer med annen farlig last. Brevik trafikksentral er Kystverkets eldste og ble etablert i 1978 som en følge av petrokjemiutbyggingen på Rafnes. 

Horten trafikksentral er lokalisert i Horten havn. Den ble etablert i 1999 og har som ansvarsområde å overvåke og regulere skipstrafikken i farvannet fra Færder og inn til Spro/Steilene på Nesodden. Farvannet innenfor dette området er under ansvaret til Oslo havn trafikksentral. 

Vardø trafikksentral kom i operativ drift 1. januar 2007. Trafikksentralen, som har NOR VTS som oppkallingsnavn, dekker trafikkovervåkingen i nordområdene, fra Barentshavet, inkludert Svalbard, til Lofoten ved hjelp av radarovervåking, skipsrapportering og AIS. Vardø trafikksentral administrerer den statlige slepebåtberedskapen for Nord-Norge. Fra 1. juli 2008 fikk Vardø trafikksentral ansvaret for overvåking av all tankskip- og annen risikotrafikk langs hele kysten og havområdet rundt Svalbard, med unntak virkeområdene til Kystverkets fire andre trafikksentraler.

Statistikk for Vardø trafikksentral er ikke presentert sammen med øvrige trafikksentraler. Årsaken er at trafikksentralens arbeidsoppgaver er vesensforskjellig fra de andre.

Seilingsklarering

Godkjennelse av seilas i et VTS-område. Dersom et fartøy besøker kun 1 havn i VTS-området så vil et anløp være lik 2 seilingsklareringer - en klarering for ankomst og en for avgang. Alle skip over 24 meter trenger seilingsklarering i VTS-området med unntak for ansvarsområde under Vardø. Mer detaljerte spesifikasjoner er gitt i forskriften  FOR 2009-12-15-1684 .

SafeSeaNet (SSN)

SafeSeaNet Norway er et nasjonalt meldingssystem for skipsfarten. Systemet er basert på det europeiske Single Window konseptet. Meldingsplikten er regulert av forskrift: FOR 2009-12-17 nr 1633 . Følgende fartøy må melde:

• Fartøy med bruttotonnasje på 300 bruttotonn eller mer og fartøy, uansett størrelse, som transporterer farlig eller forurensende last i bulk eller i emballert form. Farlig eller forurensende gods eller utstyr til bruk om bord i fartøyet betraktes ikke som farlig eller forurensende last. Fartøy med en bruttotonnasje på 1000 eller over, og som har bunkersolje eller smøreolje til bruk om bord, betraktes som et fartøy som fører farlig eller forurensende last etter denne forskriften.
• Meldingsplikt gjelder ikke for a) krigsfartøy og fartøy under militær kommando, b) offentlige fartøy som brukes til ikke-kommersielle formål og c) fiskefartøy, fritidsfartøy og historiske fartøy under 45 meter. 

For fartøy med farlig last vil det være en melding knyttet til avgang og en melding knyttet til ankomst. For øvrige fartøy vil det være en melding knyttet til en seilas.

I tillegg til krav i forskriften over er det også krav om melding ved passering av den norske grunnlinjen.

I tillegg til Kystverket brukes informasjonen samlet via SSN av Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet, Forsvaret og Politidirektoratet.

Indikatorer fra sjøtrafikksentralenes virkeområde

Resultatindikatorer er satt sammen for å speile resultatet av det arbeid som er gitt til sjøtrafikksentralene. Disse er:

• Inngrep for å avklare trafikksituasjoner (Her ligger for eksempel korrigering av kurs/hastighet).
• Informasjon (for eksempel antall ganger det er tatt kontakt med fartøy for å gi informasjon/opplyse om spesielle eller praktiske forhold i VTS-området). Denne indikatoren er ikke i bruk etter 2012.
• Ulykker med skip i VTS-området.
• Brudd på seilingsregler.
• Brudd på lospliktbestemmelsene.
• Andre feilmeldinger (For eksempel antall ganger en trafikksentral har mistet kameraforbindelse, signal fra vindmåler, VHF/radiokontakt, AIS-signal eller har feil på radar).

Los

Person ansatt hos Kystverket og som er en rådgiver for skipets navigatør i det aktuelle farvann. Losen er fysisk på skipet. 

Lospliktig seilas

Med seilas forstås et fartøys trafikk mellom to angitte punkt. En lospliktig seilas er en seilas der det er krav om at navigatør har dokumentert kunnskap om farvann og fartøy. Losplikt er beskrevet i forskrift FOR 1994-12-23 . Losplikten oppfylles ved å enten hyre en los, vise til farledsbevis hos navigatør, eller søke om dispensasjons hos Kystverket.

Farledsbevis

Bevis som Kystverket utsteder til navigatører som gjennomgår opplæring med påfølgende test av kunnskaper om nærmere angitte farleder. Et fartøy med en navigatør med denne sertifiseringen kan gis fritak for kravet om los. Fra 2015 kan nye farledsbevis utstedes på bakgrunn av prøve med los om bord eller evaluering av en godkjent assessor i rederiet.

Dispensasjon

Kystverket kan i særlige tilfeller, etter søknad fra skipsføreren, gi dispensasjon fra plikten til å bruke los eller benytte farledsbevis. Dispensasjonen gjelder kun for en enkelt seiling.

AIS og Basestasjon

AIS er en forkortelse for automatic identification system. Dette er et VHF-basert system for overvåkning av trafikk med sender/mottaker på båt i kommunikasjon med basestasjoner på land. Basestasjonene er plassert med tanke på å oppnå best mulig dekning av kyst og farled.

Sjøulykke

En hendelse på, eller i tilknytning til, et eller flere skip, som resulterer i skade på skip eller person.

Nav-installasjon

Fellesbetegnelse for ulike navigasjonsinnretninger som staker, flytende merker, båker, varder, fyrlykter, fyr og AIS-basestasjon.

Oppetid

Prosentvis andel i tid som lykter og AIS basestasjoner er i full drift.

Fartøy i oljevern og slepebåtberedskap

Fartøy som inngår i oljevernberedskapen vil ha utstyr om bord som for eksempel lenser og annet opptaksutstyr for å ta opp olje. Fartøy i slepebåtberedskapen er spesielt utrustet og trent for denne type oppdrag. De vil også kunne hente annet utstyr fra forhåndslagrene av oljevernmateriell. Se avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger for hvordan fartøy i beredskap telles. 

Hendelser med akutt forurensing

Kystverket er operativt ansvarlig for den statlige beredskapen mot akutt forurensing. Forurensningsloven § 38 definerer hva som skal forstås som akutt forurensning: " Med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av denne lov."  Den samme loven, § 39 beskriver en varslingsplikt som er nærmere regulert i en egen forskrift. Varsel om akutt forurensning eller fare for akutt forurensning vil komme til Kystverket fra bl. a. brannvesen, Kystradion, Petroleumstilsynet og Hovedredningssentralen (HRS). De utslippene som meldes omhandler både kjemikalier og oljeprodukter. Meldingene er tellet uavhengig av mengde utslipp. Et beredskapsvaktlag i døgnvakt vurderer og håndterer disse meldingen.

Overvåkning med fly og satelitt

Kystverket overvåker havområder ved bruk av fly og satelitt. Flyovervåkningen måles i antall flytimer, mens statistikk på satelittovervåkning baser seg på det antall bilder som bestilles og studeres. Bildene beskrevet i denne statistikken er begrenset til de som er kjøpt over Kystverkets budsjett. Kystverket mottar også tidvis bilder gjennom Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO) og European Maritime Safety organization (EMSA). Bilder fra NOFO og EMSA er ikke med i statistikken.

Ressursinnsats målt i kroner (avslutta serie)

Egenproduksjon er summen av lønn og kjøp av varer og tjenester.

I likhet med statsregnskapets kapitler for Kystverket er data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, ikke inkludert i egenproduksjon. Kystverkets eventuelle kostnader ved kjøp av varer og tjenester som erstatter Kystverkets egen produksjon av tilsvarende tjenester inngår heller ikke i egenproduksjon. Slike kostnader inngår istedenfor i overføringer.     

Lønnskostnader omfatter alle utgifter statsforvaltningen har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Dette tilsvarer i utgangspunktet de utgifter som belastes på post 01 og 21, underpost 11-19 i statsregnskapet. Beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner (ref inntektspostene 15-18 i statsregnskapet) trekkes fra de regnskapsførte lønnsutgiftene, mens et påslag for premiebetaling til Statens Pensjonskasse (SPK) er lagt, ref. avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger .

Kjøp av varer og tjenester omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester i produksjonen. Dette tilsvarer i hovedsak belastninger på post 01 og 21, underpost 21-29 i statsregnskapet. Kjøp av varer og tjenester som ikke anvendes i produksjon inngår ikke i kjøp av varer og tjenester, men i overføringer, ref foranstående forklaring til egenproduksjon.

Beregnet premie til Statens Pensjonskasse tilsvarer det beløp som SSB legger inn i grunnlaget for lønnskostnadene til de enheter der kostnader til pensjonspremier ikke er inkludert i regnskapene slik som for Kystverket, ref. avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger .

Overføringer tilsvarer pengebløp som Kystverket overfører til private og kommunale instanser og som føres på postene 60-79 i statsregnskapet. I tillegg omfattes overføringer av kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i produksjonen, ref foranstående omtale av egenproduksjon og kjøp av varer og tjenester.

Investeringer omfatter anskaffelser av fast realkapital som for eksempel maskiner, utstyr og bygninger. Dette omfattes i hovedsak av postene 30-49 i statsregnskapet. Inntekter fra eventuelle salg av realkapital kommer til fratrekk.

Totale utgifter utgjør summen av egenproduksjon, overføringer og investeringer.

Ressursinnsats målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær (avslutta serie)

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er definert som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se avsnitt Datainnsamling, revisjon og beregninger .

Populasjonen er basert på Enhetsregisteret / BoF og de enheter som der er klassifisert som Kystverket. Enhetsregisteret er igjen blant annet basert på institusjonell sektorgruppering som er en internasjonal standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN.

Indikatorer for aktiviteter/tjenester, resultater og relaterte indikatorer

For gruppering av skip er Standard for skipstype - SSB brukt.

Ressursinnsats målt i kroner (avslutta serie)

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert ut fra nasjonalregnskapets oppsett. Disse samsvarer med definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 ( GFSM2001 ). Utgiftene inndeles i hovedgrupper basert på om transaksjonen er relatert til statens egen tjenesteproduksjon, overføringer med og uten motytelser eller investeringer. I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.