Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, 2014

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til kollektivtrafikken økte med nesten 1,1 milliarder kroner, eller 7,8 prosent, fra 2013 til 2014. Busstransporten la beslag på 8,8 milliarder kroner, som utgjør en vekst på 455 millioner fra 2013.

En femtedel av bussreisene er skolereiser

Det ble foretatt drøyt 74 millioner skolereiser med buss i 2014. Dette utgjorde 22 prosent av samtlige bussreiser dette året. Holdes Oslo utenfor, øker andelen til 30 prosent. I Nord-Trøndelag står skoleskyssen for nesten ni av ti reiser. I halvparten av landets fylker utgjør skoleskyssen mer enn halvparten av samtlige bussreiser i fylket. I Østfold, Hedmark og Finnmark utgjør skoleskyssen nærmere 70 prosent av reisene. Oslo skiller seg fra de andre fylkene da skolereisene med buss utgjorde under 1 prosent av samtlige bussreiser i fylket.

24 000 skolelever med lukket skoleskyss

Om lag 230 500 skolelever var berettiget til skyss i 2014. Dette er en økning fra 2013 på 1,5 prosent. Andelen elever i lukket skoletransport (tilleggsskyss) utgjorde 10,5 prosent på landsbasis i 2014. Andelen var størst i Oppland og Akershus med henholdsvis 18,4 prosent og 17,4 prosent. Også Hedmark og Møre og Romsdal hadde en stor andel elever i lukket skoleskyss, begge med andeler i underkant av 17 prosent. Oslo skiller seg ut også her. I tillegg til få skolereiser er antallet skyssberettigede skoleelever lite, men hele 63 prosent av disse elevene reiste med lukket skoleskyss i 2014. Den lukkede skoletransporten kostet gjennomsnittsfylket drøyt 40 000 kroner per elev i 2014.

Nesten 8,5 milliarder kroner investert i fylkesveier

Fylkeskommunenes investeringer i fylkesveier har økt år om annet etter forvaltningsreformen. Mens det i 2010 ble investert 6,5 milliarder kroner, var beløpet økt til 8,5 milliarder i 2014. Dette tilsvarer en vekst på 30,5 prosent i denne perioden. Veksten fra 2013 var på 4,4 prosent, eller 356 millioner kroner. Knapt 2 milliarder kroner gikk til investeringer i forbindelse med kollektivtrafikken i både 2013 og 2014.

17 000 kroner i økte utgifter per kilometer vei

Fylkenes samlede utgifter til drift og vedlikehold av fylkesveiene var på 7,6 milliarder kroner i 2014. Det tilsvarer i gjennomsnitt 171 000 kroner per kilometer vei. Dette innebærer 17 000 kroner mer per kilometer fylkesvei enn året før. Utgiftsveksten i 2014 var på 11 prosent sammenlignet med 2013. I perioden 2010-2014 er fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til vei økt med 55 prosent, eller 60 600 kroner per kilometer. Dette er beregnet i nominelle priser.

Færrest kroner per kilometer i Hedmark

Akershus var, som vanlig, fylket med størst brutto driftsutgifter til vei med 810 millioner kroner i 2014. Det innebærer en vekst på 14 prosent fra året før. Også når utgiftene regnes per kilometer fylkesvei, var Akershus på topp med 446 000 kroner. Deretter fulgte Rogaland med 240 000 kroner per kilometer, eller en vekst fra 2013 på 28 prosent. Hedmark har nesten 9 prosent av fylkesveinettet i Norge, men bare 4 prosent av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesvei i 2014. Hedmark var dermed også i 2014 fylket med desidert lavest forbruk per kilometer fylkesvei med 80 000 kroner. Dette er 1,9 prosent mer enn i 2013. Aust-Agder var fylket med nest lavest brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei i 2014 med drøyt 107 000 kroner. Fylket har hatt en utgiftsvekst på 7,6 prosent fra 2013.

Stadig bedre veidekke

Det blir gradvis færre kilometer fylkesvei uten fast dekke. I 2014 var det 4 100 kilometer slike veier på landsbasis, som utgjør 9,3 prosent av fylkesveinettet. I 2010 var tilsvarende andel 13,2 prosent. I Nord-Trøndelag og Hedmark var andelen fylkesveier uten fast dekke henholdsvis 23,1 og 21,7 prosent i 2014. Dette er fylker som de seneste årene har vært på bunnen når vi måler brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei i alt. Akershus er i den andre enden av skalaen når det gjelder utgifter til vei. Bare 4,3 prosent av fylkesveiene i dette fylket var uten fast dekke i 2014.

Små endringer i kommunenes driftsutgifter til samferdsel

Kommunenes utgifter til veier økte med 489 millioner kroner i 2013 til 5,5 milliarder kroner. Statistikken for 2014 viser en nedgang på nesten 8 prosent til knapt 5,1 milliarder kroner. Dette er bare noe over nivået for 2012. Sammenligningen mellom 2014 og tidligere år er imidlertid misvisende da omfanget av utgiftene som inngår i kostnadstype "vei", er endret. Før 2014 ble kommunenes utgifter også i forbindelse med parkering tatt med her, men fra og med 2014 inngår disse kostnadene i "øvrige samferdselsutgifter". Dette ble gjort for best mulig å rendyrke kommunenes utgifter til vei. Øvrige samferdselsutgifter økte med knapt 84 millioner kroner fra 2012 til 2013, men med hele 508 millioner kroner fra 2013 til 2014. Kommunenes brutto driftsutgifter i alt til samferdsel økte med 91 millioner kroner i 2014 til 7,1 milliarder.

Kommunenes samferdselsinvesteringer økt kraftig på to år

Kommunenes investeringer i samferdselssektoren var i størrelsesorden 4,2 - 4,3 milliarder kroner i året i perioden 2010–2012. I 2013 økte investeringene i sektoren med nesten 15 prosent og i 2014 med 10 prosent, til 5,2 milliarder kroner. Til tross for endringen i regnskapet som er beskrevet ovenfor, økte investeringene i kommuneveier med 2,5 prosent til nærmere 4 milliarder kroner i 2014.

Regnskapsendringer særlig merkbare i de største byene

De omtalte endringene i kommunenes drifts- og investeringsutgifter til vei og øvrig samferdsel fra 2013 til 2014 er særlig tydelige i de største bykommunene med store anlegg knyttet til parkering. I for eksempel Oslo viser statistikken at investeringene i veisektoren ble redusert med 45 prosent til 224 millioner kroner i 2014. Parallelt økte investeringene i øvrig samferdsel med 97 prosent til 346 millioner kroner, samtidig som brutto driftsutgifter økte med 52 prosent til 448 millioner kroner. Statistikken viser tilsvarende mønster for Bergen og Trondheim.

Brutto driftsutgifter per innbygger stabile

Regnet per innbygger var gjennomsnittskommunens brutto driftsutgifter om lag 1 370 kroner i samferdselssektoren i både 2013 og 2014. Investeringene økte med nesten 9 prosent til 1 015 kroner per innbygger i 2014. Kommunene i Finnmark hadde størst brutto driftsutgifter til samferdselsformål med 3 070 kroner per innbygger. Dernest fulgte Nordland med 2 200 kroner. Kommunene i Akershus og Hedmark er i motsatt ende av skalaen med tilsvarende tall på henholdsvis 820 kroner og 830 kroner i 2014. Når det gjelder investeringer i samferdsel, lå gjennomsnittskommunen i disse to fylkene over landsgjennomsnittet i 2014. Mens kommunene i Hedmark i gjennomsnitt investerte 1 445 kroner per innbygger, var investeringene i Akershus-kommunene i størrelsesordenen 1 160 kroner. Kommunene i Nordland lå på topp med 1 880 kroner per innbygger. Dernest fulgte kommunene i Finnmark med 1 670 kroner. Vestfold-kommunene hadde de laveste investeringene i sektoren med 490 kroner per innbygger.

To av tre kilometer kommunevei har fast dekke

I 2014 var det drøyt 39 150 kilometer med kommunal vei i Norge. 67 prosent av veinettet hadde fast dekke. I 2007 var andelen 61 prosent. Nordland og Rogaland har flest kilometer kommunal vei med henholdsvis 3 600 kilometer og 3 260 kilometer i 2014. Likheten stopper der, for mens Nordland hadde en andel kilometer kommunevei med fast dekke på 48 prosent, var tilsvarende tall for Rogaland 90 prosent. Det er bare Vestfold som hadde større andel fast dekke i 2014 med nesten 95 prosent. Minst andel kommunevei med fast dekke hadde Nord-Trøndelag med 36,5 prosent etterfulgt av Hedmark med knapt 45 prosent fast dekke i 2014.