Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Sjøulykker (opphørt)
Emne: Transport og reiseliv
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Forlis er definert som totaltap av skip.
Havari er definert som skade på skip. Ved havari kan skaden på skipet repareres. Forlis og havari er likevel ikke helt entydige begrep. En båt som har sunket, og altså er regnet som forlist, kan senere bli hevet og reparert. Det kan også hende at en båt som for eksempel etter brann i første omgang er vurdert som repareringsverdig og regnet som havarert, senere blir kondemnert, slik at det burde vært regnet som forlist.
Rene personulykker innbefatter sjøfartsrelaterte ulykker der det ikke er skade på skip.
-
Standard klassifikasjoner
-
Standard for skipstyper 2008 er brukt ved publisering av tallene.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Statistikken bruker inndeling av område til sjøs brukt av Sjøfartsdirektoratet.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Årlig frigivning innen 6 måneder etter måleperiode.
-
Internasjonal rapportering
-
Ingen
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Kildeddata langtidslagres som tekstfiler.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Sjøulykkesstatistikken skal gi opplysninger om tallet på forliste og havarerte skip samt antall omkomne og skadede. Statistikken favner norskregistrerte skip i alle farvann og alle skip i norske farvann.
Statistikk over sjøulykker er utarbeidet siden 1906. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet og publisert statistikken fra og med 1970.
Sjøulykkesstatistikken er laget på grunnlag av statistikkdata fra Sjøfartsdirektoratet, som får sine opplysninger frå sjøfartsinspektørene.
Statistikken er utarbeidet i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.
-
Brukere og bruksområder
-
Departement, bransjeorganisasjoner, forskingsinstitusjoner og allmennheten.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Statistikken gir øvrige statistikk innen sjøfart en dimensjon de mangler.
-
Lovhjemmel
-
Statistikklovens §§ 2-2 og 2-3.
-
EØS-referanse
-
Ingen
Produksjon
-
Omfang
-
Produksjonen består hovedsaklig av validering av ikke-numeriske variabler, avstemming mot egne verdilister og kontroll mot tidligere årganger på aggregert nivå. Bare i svært begrenset omfang vil verdier hos enkeltobservasjoner editeres. Editeringer vil alltid være etter konsultasjon med Sjøfartsdirektoratet.
-
Datakilder og utvalg
-
Statistikken er basert på Sjøfartsdirektoratets ulykkessytem (SDU) som er en type operasjonell relasjonsdatabase for håndtering av data rundt skipsulykker og personulykker på skip.
I utarbeidelse av statistikken er data behandlet som en undersøkelse med fulltelling.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Sjøfartsdirektoratet mottar rapporter direkte og indirekte (via inspektører) fra skipsfører og rederi for fartøy i norske register og fartøy som trafikkerer langs kysten. Data er supplert med informasjon fra flere andre kilder.
SSB mottar data per e-post og sammenstiller, validerer og konverterer data i eget produksjonssystem. Nivå og trend på tallene blir kontrollert på aggregert nivå mens store enkeltulykker verifiseres med Sjøfartsdirektoratet.
-
Konfidensialitet
-
Grunndata har ingen informasjon på juridisk person eller person som er betraktet som sensitv.
Publiserte data er aggregert og gir ingen mulighet for identifikasjon av juridisk person eller person.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Sjøfartsulykker gir sammenlignbare tidsserier tilbake til 1987.
Fra 1979 omfatter statistikken også borefartøy.
Frem til 2005 omfattet statistikken bare norske skip på 25 bruttotonn og over som hadde forlist eller havarert. Statistikken omfattet ikke utenlandske skip i norske farvann. Statistikken omfattet kun sjømenn og ikke andre personer.
Statistikken ble lagt om i 2007 til å omfatter alle ulykker med norskregistrerte skip, utenlandsregistrerte skip i norsk farvann, personulykker som skjer uten skade på skip og ulykker med fritidsbåter.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Sjøfartsinspektørene avgjør om en ulykke skal regnes som forlis eller havari, og tar standpunkt til hva de skal oppgi om ulykkens art og årsak. Men statistikken skal være aktuell, og fristen for innsending av opplysninger er kort. Dette fører til at sjøfartsinspektøren i noen tilfeller må sende opplysningene før saken er avsluttet. Resultatet kan bli at den koden som er ført opp, særlig for ulykkens årsak, kan bli endret etter at statistikken er offentliggjort. Grupperingen på forlis eller havari kan også bli endret.