Skipsanløp i norske og utenlandske havner (opphørt), 1998-2001

Norske skip består av norskregistrerte og norskkontrollerte utenlandsregistrerte skip.

Skipsregister

Norge har to skipsregistre; Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). NIS ble opprettet i 1987 for å gjøre norskflagget skipsfart internasjonalt konkurransedyktig gjennom gode driftsbetingelser. Det er også åpent for at utenlandskeide skip registreres i NIS. NOR er primært begrenset til norskeide skip som opererer i norske farvann. En del skip er registrert i NOR med utenlandsk eier. EØS selskaper står fritt til å registrere i NOR. I tillegg er det gitt en del dispensjoner for eiere utenfor EØS området. Kravet til alle disse skipene er at det skal være norsk drift og norsk representant.

Anløp

Antall anløpte skip målt i en gitt tidsperiode for nærmere angitt havn. Et skip sies å ha gjort et anløp dersom skipet er innen den aktuell havns jurisdiksjon. Slik sett vil et anløp ikke alltid innebære bruk av kaianlegg.

Bruttotonn

Mål på volumet av et skips lukkede rom. Basert på kubikkmeter og ofte forkortet BT.

Dødvekt

Dødvekt er den største vekt skipet kan bære av last og beholdninger. Maksimal nyttelast er normalt 3-10 % lavere enn dødvekt pga. bunkers, vann, proviant etc.

Kystområder og verdensdel/handelsområde

Den geografiske inndeling kystområder er i henhold til standard fra Lloyds. Det er viktig å merke seg at denne inndelingen tar utgangspunkt i maritime områder i motsetning til den geografiske inndeling verdensdel/handelsområde som tar utgangspunkt i stater. En stat kan altså opptre i flere kystområder (som Russland og USA), men vil kun opptre i en verdensdel.

Kystområder

Skandinavia og Østersjøen : Grønland, Island, Færøyene, Norge, Svalbard &; Jan Mayen, Danmark, Sverige, Åland, Finland, Estland, Litauen, Latvia, Russland, Polen og Tyskland.

Nordlige kontinentale Europa : Belgia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Nederland

Storbritania og Irland : Storbritannia, Man, Irske repub.

Iberiahalvøya mot Atlanterhavet : Azorene, Kanariøyene, Spania, Madeira og Portugal

Sør-Europa mot Middelhavet : Albania, Spania, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Kroatia, Italia, Monaco, Malta, Montenegro, Serbia &; Montenegro og Slovenia

Svartehavet : Østerrike, Azerbaijan, Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Georgia, Kroatia, Ungarn, Iran, Romania, Russland, Serbia &; Montenegro, Slovakia, Turkmenistan, Tyrkia og Ukraina

Østlige Middelhav : Kypros, Hellas, Israel, Libanon, Syria og Tyrkia

Nord-Afrika : Algerie, Egypt, Vest Sahara, Spania, Libya, Marokko og Tunisia

Vest-Afrika : Angola, Benin, Elfenbenkysten, Kamerun, Dem. Rep. Kongo, Kongo Brazzaville, Cape Verde, Gabon, Ghana, Guinea, Gambia, Guinea-Bissau, Equatorial Guinea, Liberia, Mauritania, Nigeria, Senegal, St. Helena, Sierra Leone, Sao Tome &; Principe og Togo

Sør- &; Øst-Afrika : Kerguelen Islands, Comoros, Djibouti, Kenya, Madagaskar, Mozambique, Mauritius, Mayotte, Namibia, Reunion, Somalia, Seychellene, Tanzania, Uganda, Yemen og Sør-Afrika

Rødehavet : Egypt, Eritrea, Etiopia, Israel, Jordan, Oman, Saudi Arabia, Sudan og Jemen

Persiabukta : For. Arab. Emirater, Bahrain, Iran, Irak, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi Arabia

Indiske subkontinent : Bangladesh, India, Sri Lanka, Maldivene, Myanmar (Burma) og Pakistan

Sørøst-Asia : Brunei, Kina, Christmas Islands, Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand og Øst Timor

Øst-Asia : Kina, Kambodsja, Sør-Korea, Laos, Mongolia, Korea, Russland, Taiwan, Vietnam

Japan : Japan

Australia og Oseania : Amerikansk Samoa, Antarktis, Australia, Chile, Cook Islands, Fiji, Guam, Kiribati, Marshalløyene, Nord Marienene, Ny Kaledonia, Nauru, New Zealand, Papua New Guinea, Fransk Polynesia, Salomonøyene, Tahiti, Tonga, Tuvalu, Vanuatu, Wallis &; Futuna og Samoa

Nord-Amerika mot Stillehavet : Canada og De forente stater

Sør-Amerika mot Stillehavet : Chile, Columbia, Ecuador og Peru

Sør-Amerika mot Atlanterhavet : Aruba, Nederlandske Antiller, Argentina, Bolivia, Brasil, Columbia, Falklands øyene, Storbritannia, Fransk Guyana, Guyana, Nederland, Peru, Paraguay, Suriname, Uruguay og Venezuela

Karibien : Anguilla, Nederlandske Antiller, Antigua &; Barbuda, Bahamas, Barbados, Cuba, Caymanøyene, Dominica, Den dom. Republikk, Guadeloupe, Grenada, Haiti, Jamaica, St. Kitts og Nevis, ST. Lucia, Montserrat, Martinique, Puerto Rico, Trinidad &; Tobago, De forente stater, St. Vincent &; Grenadines og Jomfruøyene (Britisk og Amerikansk)

Sentralamerika : Belize, Columbia, Costa Rica, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama og El Salvador

USA mot Mexicogulfen : De forente stater

USA mot Atlanterhavet : Bermuda og De forente stater

De store innsjøer og Canada : Canada, St. Pierre &; Miquelon og De forente stater

Skipsgrupperinger brukt frem til og med 2006 er tankskip som omfatter gass, kjemikalie tank, oljetank, bulk/olje, malm/olje; tørrlastskip som omfatter stykkgods, container, stykkgods/containere, roro/containere, roro, bilskip, bulk, kjøle- og fryseskip; passasjerskip som omfatter passasjer, ferger, passasjer/roro, cruise; og offshoreskip som omfatter supply og standby skip, ankerhåndteringsskip. For mer informasjon om skipsgrupperinger se Tabell 8 Norske skips anløp, antall skip og bruttotonn etter skipstype .

Skipsgrupperingen brukt fra og med statistikkåret 2007 ( Standard for skipstyper ) er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå i samarbeid med bransjeorganisasjoner.