Statens vegvesen - StatRes (opphørt), 2010

Egenproduksjon

Summen av lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester, inkludert entreprisekostnader ved kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester på riksvegene. Begrepet omfatter egentlig også kapitalkostnader, men som for de fleste andre deler av staten foreligger verken data om avskrivninger, reelle/kalkulerte rentekostnader eller eventuelle andre kapitalkostnader for Statens vegvesen. Tallene for investeringer gir i en viss grad uttrykk for kapitalkostnadene, men inngår ikke i tallene for egenproduksjon. Investeringstallene blir i stedet vist for seg. Statens vegvesen er for øvrig den virksomheten i staten der investeringskostnadene utgjør den høyeste andelen av totale kostnader.

Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester i forbindelse med veginvesteringer blir klassifisert som investering i statsregnskapet og Statens vegvesens årsrapporter, men som egenproduksjon i StatRes (og inngår som en del av de publiserte tallene for egenproduksjon). Dette gjør at tallene for egenproduksjon i StatRes er høyere enn tallene for tilsvarende begreper i statsregnskapet og årsrapportene til Statens vegvesen. Tallene for investeringer blir samtidig tilsvarende lavere i StatRes enn i statsregnskapet og årsrapportene til Statens vegvesen (se også omtalen av investeringer under).

En stor andel av utgiftene til Statens vegvesen består av utgifter knyttet til tjenester som blir utført av private leverandører, som asfaltering og snøbrøyting. Selv om produksjonen i disse tilfellene blir utført av private aktører, blir de tilhørende entreprisekostnadene betraktet som en del av egenproduksjonen til Statens vegvesen i StatRes (gjennom de kjøpene som Statens vegvesen foretar av disse tjenestene).

Lønnskostnader

Omfatter alle kostnader virksomhetene har i egenskap av å være arbeidsgiver for sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. I motsetning til andre områder i StatRes, inngår også øvrige personalrelaterte utgifter i de publiserte lønnskostnadene for Statens vegvesen. Ellers i StatRes blir personalkostnader som ikke er lønn, kategorisert som kjøp av varer og tjenester. De personalrelaterte utgiftene som ikke er lønn utgjør en relativt marginal del av de publiserte beløpene for lønnskostnader. De publiserte beløpene for lønnskostnader blir beregnet ved å ta utgangspunkt i regnskapsførte personalkostnader i Statens vegvesen, trekke fra et beløp tilsvarende inntektsførte lønnsrefusjoner og deretter legge til et beløp tilsvarende beregnet premie til Statens pensjonskasse (se forklaring under).

Beregnet premie til Statens pensjonskasse

Som de fleste andre statlige virksomheter verken betaler eller regnskapsfører Statens vegvesen pensjonspremier til Statens pensjonskasse (SPK), der de ansatte er medlemmer. Disse premiene, sammen med tilsvarende premier for en rekke andre statlige virksomheter, blir betalt ved en samlet overføring fra statskassen til SPK. I StatRes blir denne kostnaden, enten den er regnskapsført eller ikke, ansett å utgjøre en del av ressursinnsatsen. Siden pensjonspremiene ikke er inkludert i de regnskapsførte lønnskostnadene til Statens vegvesen, blir det i StatRes gjort et påslag i på 15 prosent av regnskapsført brutto lønn. Nivået på påslaget skal tilsvare de anslåtte kostnadene ved pensjonspremien.

Kjøp av varer og tjenester

Omfatter kostnaden ved kjøp av varer og -tjenester som brukes i produksjonen. Entreprisekostnader knyttet til drift og vedlikehold av riksveger er også inkludert (se omtalen av egenproduksjon over). Utgangspunktet for størrelsen er regnskapsførte beløp i statsregnskapet på post 1-29 og regnskapsopplysningene som blir innhentet fra Statens vegvesen.

Investeringstallene i StatRes omfatter entreprisekostnadene til Statens vegvesen ved veginvesteringer, det vil si betalingen til entreprenører og andre leverandører av anleggstjenester til veganlegg. Vegprosjekter som blir gjennomført etter modellen for Offentlig Privat Samarbeid (OPS) blir i sin helhet regnet som investeringer, selv om tjenestene som utføres er en kombinasjon av investeringer og drift som betales over en 20-30 -årsperiode. I begynnelsen gjelder mesteparten av utbetalingene investeringer, over tid vil mer gjelde drift. Det er ikke mulig å beregne hvor mye som er hva. For de publiserte årgangene er mesteparten av disse vederlagene knyttet til prosjekter som er i en tidlig fase av denne perioden. Ut fra dette er vedelagene i sin helhet klassifisert som investeringsutgift. Utgangspunktet for investeringstallet er regnskapsførte beløp på post 30-49 i statsregnskapet og regnskapstallene som blir innhentet fra Statens vegvesen.

Bygging av nye veger gjør at Statens vegvesen har store investeringstall i forhold til de fleste andre statlige virksomheter. For å sikre sammenheng med andre StatRes-områder, blir lønnskostnadene til de ansatte i Statens vegvesen som jobber med planleggingen og gjennomføringen av vegprosjektene regnet som en del av egenproduksjonen til Statens vegvesen. Det samme gjelder utgiftene Statens vegvesen har til kjøp av varer og tjenester som konsulentbistand, reiser, IT-utstyr, kontormateriell og lignende som er direkte knyttet til veginvesteringene. Investeringstallene for vegområdet er derfor lavere i StatRes enn i statsregnskapet og Statens vegvesens øvrige rapportering (se også omtalen av egenproduksjon over).

Overføringer

Omfatter tilskudd til privat og kommunal sektor. Utgangspunktet for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 60-79 og regnskapsopplysningene som bli innhentet fra Statens vegvesen. I StatRes-tallene for Statens vegvesen er det kjøp av ferjetjenester som utgjør den største delen av de publiserte beløpene.

Midler Statens vegvesen forvalter til fylkesveger

Statens vegvesen forvalter midler til fylkesveger på vegne av fylkeskommunene. Dette inkluderer også bompenger. Midlene er ikke med i statsregnskapet for Statens vegvesen. Antall årsverk i Statens vegvesen gjenspeiler arbeidet etaten utfører både på riks- og fylkesvegene. Indikatoren utgår etter 2009 .

[vardok:2733]

Antall km riksveg i alt

Antall km riksveg som driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen. Kilde: Norsk vegdatabank (NVDB).

Antall km gang- og sykkelveg langs riksveg

Antall km gang- og sykkelveg langs riksveg som driftes og vedlikeholdes av Statens vegvesen: Kilde: Manuell rapportering.

Antall km vedlikeholdte tunneler på riksveger

Summen av antall km tunnelløp og antall km armer/ramper på riksveger. I høgtrafikkerte tunneler vil det være flere løp og av-/påkjøringsramper. Løp er parallelle tunneler med motsatt kjøreretning. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense mindre eller lik 50 (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 50 km/t, 40 km/t eller 30 km/t. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense 60 (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 60 km/t. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense 70 (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 70 km/t. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med fartsgrense 80 eller høyere (prosent)

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der fartsgrensen er satt til 80 km/t, 90 km/t eller 100 km/t. Kilde: NVDB.

Antall kjøretøy fraktet med norske riksvegferjer

Omfatter alle motoriserte kjøretøyer som motorsykler, biler og lignende på riksvegferjestrekninger. Kilde: Billetteringsdata fra Ferjedatabanken.

Antall førerkortutstedelser

Alle førstegangsutstedelser, fornyelser, utvidelser, utskiftinger og innbytter av førerkort. Kilde: Autosys.

Antall førstegangsregistrerte biler

Alle biler som blir registrert i Norge for første gang i statistikkåret (også bruktimporterte). Inkluderer ikke traktorer, motorsykler, tilhengere og lignende). Kilde: Autosys.

Antall bilbeltekontroller

Kontroller av bilbeltebruk utført av Statens vegvesen. Kilde: Manuell rapportering.

Antall tungtransportkontroller

Utekontroller av tungtransport som omfatter dokumentkontroll og i tillegg minst ett av temaene: ADR, teknisk, sikring av last, avgifter/diesel eller bruksforskriften. Tungtransport er kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. Kilde: Manuell rapportering.

Andel tunneler på riksveger med høydebegrensning lavere enn 4 m

Andelen av totalt antall riksvegtunneler som Statens vegvesen har ansvar for, der skiltet maksimal høyde er lavere enn 4 meter. Kilde: NVDB.

Andel underganger på riksveger med høydebegrensning lavere enn 4 m

Andelen av totalt antall underganger som Statens vegvesen har ansvar for på riksvegene, der skiltet maksimal høyde er lavere enn 4 meter. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med tillatt aksellast på 10 tonn

Andel av total riksveglengde som Statens vegvesen har ansvar for, der det er tillatt med aksellast på 10 tonn. Kilde: NVDB.

Andel km riksveger med dårlig eller svært dårlig dekketilstand

Andel av riksvegdekkene som klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, basert på målte verdier av spor (jevnhet på tvers) og jevnhet på langs (International Roughness Index &– IRI) på faste vegdekker. Dårlig dekketilstand innebærer målt spordybde på mellom 18-24 mm eller IRI på mellom 3,1 og 4,4 mm/m. Svært dårlig dekketilstand innbærer spordybde over 24 mm eller IRI over 4,4 mm/m. Kilde. Manuell registrering fra bilmontert måleutstyr.

Antall km riksveg som ble åpnet for trafikk siste år

Omfatter både nybygd riksveg og utbedring av eksisterende riksveg. Kilde: Prosjektplaner og prosjektrapporter.

Antall km firefelts riksveg som ble åpnet for trafikk siste år

Omfatter både nybygd riksveg og utvidelse av eksisterende riksveg fra to- og/eller trefelts riksveg til firefelts riksveg. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall km sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i utvalgte byer og tettsteder som ble åpnet for trafikk siste år

Grovmasket nett for sykkeltrafikk som kan inneholde sykkelveger, sykkelfelt, veger med lite trafikk og lav fart, turveger med mer. Omfatter samlet lengde på tiltakene som gjennomføres på dette nettet i definerte byer og tettsteder. Tiltakene regnes som gjennomført det året tiltaket står ferdig. Kilde: Prosjektdatabanken.

Måloppnåelse for riksvegferjedriften - Åpningstid i prosent

Andel riksvegferjestrekninger som oppfyller langsiktig standardmål til åpningstid i Nasjonal transportplan (NTP). NTP 2006-2015 er lagt til grunn for årene til og med 2009, deretter NTP 2010-2019. Kilde: Manuell rapportering.

Måloppnåelse for riksvegferjedriften - Frekvens i prosent

Andel riksvegferjestrekninger som oppfyller langsiktig standardmål til antall ferjeavganger fra samme ferjekai i Nasjonal transportplan. NTP 2006-2015 er lagt til grunn for årene til og med 2009, deretter NTP 2010-2019. Kilde: Manuell rapportering.

Måloppnåelse for riksvegferjedriften - Oversitting i prosent

Andel riksvegferjestrekninger som oppfyller krav i Nasjonal transportplan til antall biler som kommer med ønsket ferjeavgang. NTP 2006-2015 er lagt til grunn for årene til og med 2009, deretter NTP 2010-2019. Kilde: Manuell rapportering.

Antall rasutsatte strekninger/punkter på riksvegnettet som ble utbedret siste år

Rasutsatte strekninger er riksvegstrekninger der det i løpet av de siste 20 årene har vært minst tre stengninger som følge av ras eller minst tre hendelser/nedfall per km. Langs en rasutsatt strekning kan det være flere rasløp/områder (punkter) hvor nedfall er registrert. Antall strekninger/punkter kartlegges for det enkelte prosjekt, og blir regnet som utbedret det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektplaner og prosjektrapporter.

Antall km midtrekkverk som er bygd på to- og trefelts riksveger siste år

Omfatter bygging av midtrekkverk som skiller kjøreretningene på eksisterende og nybygde to- og trefelts riksveger. Midtrekkverket blir regnet som bygd i det året prosjektet står ferdig. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall km forsterket midtoppmerking siste år: Omfatter midtoppmerking i form av oppmerket sperreområde, midtmarkering eller rumleriller. Midtoppmerking blir regnet som bygd i det året prosjektet står ferdig. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikkulykker

Antall personer som har blitt alvorlig skadd, meget alvorlig skadd eller drept som et resultat av en vegtrafikkulykke. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i Politiets database over ulykker med personskade: http://www.ssb.no/vtuaar/ .

Antall drepte i vegtrafikkulykker

Antall personer som har dødd umiddelbart eller innen 30 dager som et resultat av en vegtrafikkulykke. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i Politiets database over ulykker med personskade: http://www.ssb.no/vtuaar/ .

Elg, hjort, villrein og rådyr drept av bil, siste sesong

Antall elg, hjort, villrein og rådyr som er registrert drept etter påkjørsel fra bil. Statistikken følger jaktåret, som går fra og med 1. april året før til 31. mars i statistikkåret. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i oppgaver fra kommunal viltforvaltning: http://www.ssb.no/hjortavg/ .

Andel bruk av bilbelte innenfor tettbygd strøk

Bilbeltebruk i en gjennomsnittsbil innenfor tettbygd strøk (fartsgrense 50 km/t), medregnet førere, forsetepassasjerer og baksetepassasjerer. Omfatter kun biler med totalvekt til og med 3,5 tonn. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser (vegkantobservasjoner) i faste tellepunkter.

Andel bruk av bilbelte utenfor tettbygd strøk

Bilbeltebruk i en gjennomsnittsbil utenfor tettbygd strøk (fartsgrense 80 km/t), medregnet førere, forsetepassasjerer og baksetepassasjerer. Omfatter kun biler med totalvekt til og med 3,5 tonn. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser (vegkantobservasjoner) i faste tellepunkter.

Andel overholding av kjøre- og hviletidsregler mht. døgnhvile

Andel førere av tunge kjøretøyer som overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene med hensyn til krav om døgnhvil. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser i de ordinære kjøre- og hviletidskontrollene.

Andel overholding av kjøre- og hviletidsregler mht. lengste daglige kjøretid

Andel førere av tunge kjøretøyer som overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene med hensyn til hva som er lengste tillatte daglige kjøretid. Kilde: Årlige tilstandsundersøkelser i de ordinære kjøre- og hviletidskontrollene.

Utslipp av klimagasser fra vegtrafikk målt i CO2-ekvivalenter

Beregnede utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4), PFKer (perfluorkarboner), HFKer (hydrofluorkarboner) og SF6 (svovelheksafluorid) fra vegtrafikk. Kilde: Utslippsregnskapet som SSB utarbeider i samarbeid med Klif: http://www.ssb.no/klimagassn/ .

Utslipp av nitrogenoksider fra vegtrafikk (NOx)

Beregnede utslipp av nitrogenoksider (NOx) fra vegtrafikk. Kilde: Utslippsregnskapet som SSB utarbeider i samarbeid med Klif: http://www.ssb.no/klimagassn/ .

Antall bosatte i områder utsatt for timemiddelkonsentrasjoner av NO2 over nasjonale mål fra riksvegtrafikk

Beregnet antall personer i boliger og institusjoner langs riksvegnettet som er utsatt for nivåer av NO2 over 150 μg/m3 mer enn 8 timer/år. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Antall bosatte i områder utsatt for døgnmiddelkonsentrasjoner av svevestøv (PM10) over nasjonale mål fra riksvegtrafikk

Beregnet antall personer i boliger og institusjoner langs riksvegnettet som er utsatt for nivåer av PM10 over 50 μg/m3 mer enn 7 dager/år. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Antall personer utsatt for over 40 dB innendørs støy fra riksvegtrafikk

Beregnet antall personer i boliger og institusjoner langs riksvegnettet som er utsatt for over 40 dB innendørs støy fra vegtrafikk. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Støyplage fra riksvegtrafikk, endring i støyplageindeks (SPI)

Indeks beregnet ved å benytte standardtall for graden av støyplage hos en gjennomsnittsperson ved ulike støynivåer. Tall for plagegraden ved hvert støynivå multipliseres med antall personer som er beregnet utsatt for dette støynivået. Kilde: Årlige beregninger ved hjelp av VSTØY/VLUFT.

Antall dekar inngrep i eller i nærføring til nasjonalparker og landskapsvernområder på grunn av nyanlegg av riksveg

Inngrep i eller nærmere enn 1 km fra nasjonalparker og landskapsvernområder. Inngrepene blir tatt med i statistikken det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar inngrep i eller i nærføring til naturreservater på grunn av nyanlegg av riksveg

Inngrep i eller nærmere enn 250 m fra naturreservat. Inngrepene blir tatt med i statistikken det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall kulturminner som gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg

Med redusert verdi menes at et kulturminne er utsatt for et døgnekvivalent støynivå over 55 dBA. Kulturminnet blir regnet som tapt eller redusert i verdi det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar kulturmiljø som gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg

Kulturmiljøer er områder der kulturminner inngår som en del av en større sammenheng, som for eksempel i bygningsmiljøer i byer og tettsteder eller i jordbrukets kulturlandskap. Med redusert verdi menes at et kulturminne er utsatt for et døgnekvivalent støynivå over 55 dBA. Kulturmiljøet blir regnet som tapt eller redusert i verdi det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar kulturlandskap som gikk tapt eller fikk redusert verdi på grunn av nyanlegg av riksveg

Oversikten over offisielt kartlagte og spesielt viktige kulturlandskap finnes på internettsidene til Direktoratet for naturforvaltning: http://www.dirnat.no/ . Kulturlandskapet blir regnet som tapt eller redusert i verdi det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Antall dekar dyrket jord omdisponert til transportformål på grunn av nyanlegg av riksveg

Omfatter antall dekar A-jord. Jorda blir regnet som omdisponert det året prosjektet blir åpnet for trafikk. Kilde: Prosjektdatabanken.

Andel ferjer i riksvegferjedriften som er universelt utformet

Andelen av ferjer, inkludert suppleringsferjer i riksvegferjedriften som er tilgjengelige for alle. For at en ferje som er i riksvegferjedrift skal godkjennes som tilgjengelig for alle, må både salong og minst ett toalett på ferjene være tilgjengelig for alle personer, også for de med ulike funksjonshemminger. Kilde: Manuell rapportering.

Antall holdeplasser for kollektivtransport langs riksvegnettet som ble universelt utformet

Omfatter holdeplasser som i løpet av året ble oppgradert/ombygd til universell utforming i henhold til kravene til stoppunkt/holdeplass i Statens vegvesens håndbok 017 «Veg- og gateutforming». Kravene omfatter bl.a. kantsteinshøyde og fri bredde på plattform, lengde på inn- og utkjøring for buss ved busslomme, taktil markering av stoppunkt og belysning, inkludert belyst ruteinformasjon. Kilde: Manuell rapportering.

Antall kollektivknutepunkt langs riksvegnettet som ble universelt utformet

Kollektivknutepunkt defineres som sted hvor to eller flere kollektivruter møtes og hvor det er naturlig å foreta overgang mellom rutene. Kravene til universell utforming av stoppunkt/holdeplass fremgår i Statens vegvesens håndbok 017 «Veg- og gateutforming». Kravene omfatter bl.a. kantsteinshøyde og fri bredde på plattform, lengde på inn- og utkjøring for buss ved busslomme, taktil markering av stoppunkt og belysning, inkludert belyst ruteinformasjon. Kilde: Manuell rapportering.

Passasjerer, vegtransport

Antall personer som reiser med transportmidler på veg, inkludert bilførere. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Passasjerkilometer (transportarbeid), vegtransport

Tallet på passasjerer på én tur multiplisert med kjørt distanse. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Transportmengde, vegtransport

Bruttovekten av godset som er transportert på veg, medregnet emballasje. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB utarbeider i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Tonnkilometer (transportarbeid), vegtransport

Transportmengde for én tur multiplisert med kjørt distanse. Kilde: Beregninger av innenlandske transportytelser som SSB lager i samarbeid med TØI: http://www.ssb.no/transpinn/ .

Antall registrerte kjøretøyer

Alle kjøretøyer som er registrert i Kjøretøyregisteret per 31.12 i statistikkåret, med unntak av tilhengere og prøveregistrerte kjøretøyer. Kilde: Statistikken SSB utarbeider med utgangspunkt i data fra Kjøretøyregisteret i Statens vegvesen: http://www.ssb.no/bilreg/ .

Ressursinnsats målt i kroner

I StatRes blir kostnadene klassifisert etter internasjonale standarder for utarbeidelse av nasjonalregnskap, der spesielt definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001) er styrende. Dette ligger til grunn for omklassifiseringene som er omtalt under avsnitt 4.1.