Statens vegvesen - StatRes (opphørt), 2012

Veksten i investeringene på riksveinettet bidro mest til veksten i de totale utgiftene. Disse utgiftene utgjorde 12,2 milliarder kroner i 2012, en vekst på nesten 26 prosent fra 2011. Økningen skyldes i hovedsak mer bruk av penger til bygging av nye veier. Det var særlig bompengefinansierte investeringer som økte i omfang. Dette skyldes bruk av bompengefinansiering på flere store, nye veiprosjekter.

Egenproduksjonen økte i 2012 med nesten 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 11,5 prosent, til 12,5 milliarder kroner. Beløpet var jevnt fordelt på lønn, kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester på riksveinettet og kjøp av andre varer og tjenester direkte knyttet til veiinvesteringene.

Lavere vekst i antall årsverk

Statens vegvesen hadde 6 185 avtalte årsverk, eksklusive lange fravær, i 2012. Det er en økning på 4,8 prosent, eller 285 årsverk, fra 2011. Veksten i 2010 og 2011 var på henholdsvis 6,8 og 8,9 prosent. Til sammenligning viser statistikken for statsforvaltningen en samlet vekst i antall årsverk på 0,4 prosent fra 2011 til 2012.

145 drepte i veitrafikkulykker

Transportsikkerhet er ett av hovedmålene i de siste nasjonale transportplanene (NTP). I nasjonal transportplan for 2014-2023 opereres det med tre delmål som et steg i retning av nullvisjonen. Delmålet for 2013 er maksimalt 950 drepte og hardt skadde til sammen. Tilsvarende etappemål for 2020 og 2024 er henholdsvis 775 og 500. Det første delmålet ble nådd i 2010, hvor 922 personer ble drept eller hardt skadd i veitrafikken. Den nedadgående utviklingen fortsatte også i 2011, da 847 ble drept eller hardt skadd. Det utgjør en nedgang på drøyt 8 prosent fra året før. Utviklingen stoppet noe opp i 2012, med bare tre færre drepte eller hardt skadde totalt. 2012 ble likevel et merkeår med kun 145 drepte i veitrafikkulykker. Det er en nedgang på nesten 14 prosent fra 2011, og er 36 prosent lavere enn gjennomsnittet for perioden 2008-2010. Det er også det laveste antall omkomne i veitrafikken siden 1950, da 133 personer omkom. I 1950 var det til gjengjeld nesten ikke biler på veiene, med en motorkjøretøybestand på snaut 140 000 mot dagens 3,4 millioner.

Den stadig lavere risikoen for å bli drept eller skadd i en veitrafikkulykke må ses i sammenheng med en rekke faktorer. Blant de viktigste grunnene er nødvendigvis bedret veistandard, og utforming med sidearealer.

Tallet på bygde midtrekkverk i overensstemmelse med NTP

I henhold til nasjonal transportplan for 2014-2023 skal det bygges midtrekkverk på 110 kilometer riksvei i perioden 2010-2013. I 2012 ble det montert midtrekkverk på nesten 29 kilometer riksvei, om lag samme nivå som de to foregående årene. Det tilkom ytterligere 10,5 kilometer møtefri vei i 2012 i form av nyåpnet firefelts riksvei på E-18 i Vestfold. Det er en halvering av mengden ny møtefri vei sammenlignet med 2011. Om lag hver fjerde kilometer riksvei, som ble åpnet for trafikk i 2012, var firefelts.

Forsterket midtoppmerking, også kalt rumlefelt, er et annet viktig virkemiddel for å bedre trafikksikkerheten. Drøyt 70 kilometer riksvei fikk slik oppmerking i 2012, 10 kilometer kortere enn i 2011.

Bedre veistandard

Antall kilometer riksvei økte med 93 i 2012, til 10 540 kilometer. Knapt 2 890 kilometer riksvei, eller 27 prosent, hadde dårlig eller svært dårlig dekketilstand i 2012. Antall kilometer riksvei med god dekketilstand økte med om lag 150 kilometer fra 2011 til 2012. I begge årene etter gjennomføringen av forvaltningsreformen, 2010 og 2011, var fortsatt en liten del av riksveinettet ikke klassifisert for aksellast på 10 tonn. I 2012 ble det tillatt med slik aksellast på hele riksveinettet.

Stadig flere kontroller og økt bilbeltebruk

Tallet på gjennomførte bilbeltekontroller har økt betydelig fra og med 2010. I 2012 gjennomførte Statens vegvesen 1 069 000 bilbeltekontroller. Dette var drøyt 40 000 flere kontroller enn året før, og nesten 400 000 flere kontroller enn gjennomsnittet i perioden 2007-2009.

I Statens vegvesens handlingsprogram for 2010-2013, er det satt som mål at bruken av bilbelte skal økes til minst 92 prosent innenfor tettbygd strøk og til minst 95 prosent utenfor tettbygd strøk i 2014. I 2012 var disse andelene på henholdsvis 93,1 og 94,3 prosent. Det var små endringer fra 2011.

Bedre tilgjengelighet

38 norske riksveiferger fraktet i alt 9,6 millioner kjøretøy i 2012. Det er en økning fra 2010 og 2011 på henholdsvis 6,5 og 3 prosent. Tallet på ferger i riksveifergedriften som er universelt utformet, økte både i 2011 og 2012. Av de 38 fergene som var i drift i 2012, var det bare to som ikke var universelt utformet. 162 holdeplasser for kollektivtransport langs riksveinettet ble universelt utformet i 2012, en vekst på 50 prosent sammenlignet med 2011.