Varetransportundersøkelsen (opphørt)

Sendingsnummer
Sendingene er blitt  identifisert ved sendingsnummer/fraktbrevnummer eller et annet nummersystem som foretaket bruker. Store transportører identifiserer som regel hver sending med et sendingsnummer. I tillegg oppgis dato for sendingen. For å unngå overlapping av sendingsnummer, brukes kombinasjonen sendingsdato og sendingsnummer for å få en unik identifikasjon av hver sending.

Sendingsdato er den datoen da varen ble sendt fra bedriftens anlegg/lager.

Avsenderadresse er den adressen hvor varen/sendingen ble sendt fra. Ofte, men ikke alltid, er dette bedriftens beliggenhetsadresse.  Avsenderadressen oppgis som:

• Gateadresse med gatenummer
• Postnummer knyttet til avsendingssted

Avsenderadresse kodes om til kommunenummer

Leveringssted er adressen hvor varen/sendingen ble sendt, dvs utleveringssted til kunden. Leveringsstedet ble oppgitt som:

• Gateadresse med gatenummer
• Postnummer knyttet til leveringsstedet 

Leveringssted kodes om til kommunenummer

Varemengde. Sendingens samlede vekt eller volum i kg eller m³. Ved publisering er vekt omregnet til tonn

Verdi på varene i sendingen. Inneholder sendingen mange forskjellige varer, ble det rapportert en gjennomsnittsverdi for alle varene i en og samme sendingen.

Lastetype
Dette er informasjon om hvordan sendingen ble sendt/pakket. Listen bygger på en FN-standard

Kodeliste lastetype

0.   Flytende bulkgods, f.eks. petroleumsprodukter, melk
1.   Fast bulkgods, f.eks. grus, flis, korn
2.   Store containere, 20 fot eller mer, vekselflak
3.   Andre containere
4.   Pakkegods, stykkgods, palletert gods, rullebur
5.   Stroppet gods, storsekker
6.   Selvgående mobile enheter f.eks. personbiler,  motorredskap, levende dyr, traktorer o.l.
7.   Andre mobile enheter, ikke selvgående, f.eks. henger, campingvogn
9.   Andre godstyper, f.eks. kasser og uinnpakkede gjenstander

For bedrifter som hadde kjennskap til Viktigste transportmåte/middel, ble det spurt om dette:

Kodeliste transportmåte

10.   Båt/Fartøy
20.   Tog/jernbane
30.   Lastebil/Bil
40.   Fly/ Luftfartøy
90.   Eventuell annen transportmåte

Standard for næringsgruppering, NACE  Rev. 2. Standard for inndeling i landsdeler, NUTS 2; standard for landsdeler for EU og Norge

Navn: Varetransportundersøkelsen (opphørt)
Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Fylke

Hyppighet: Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2009 for rapporteringsåret 2008.
Aktualitet: Om lag 70 uker etter utgangen av rapporteringsåret.

Ikke relevant

Dataene blir langtidslagret på sendingsnivå.

Hovedformålet med varetransportundersøkelsen er å få bedre kunnskap om hvor de viktigste varestrømmene går internt i Norge og mellom Norge og utlandet. Vareflyten måles først og fremst i form av tonn transportert og vareverdi. Kartleggingen legger grunnlaget for planlegging og prioriteringer som vil komme næringslivet til gode ved at man i større grad får oversikt over i hvilke deler av infrastrukturen det er flaskehalser, og hvor det er størst behov for investeringer og utbedringer.

I 2006 la Transportøkonomisk institutt (TØI) fram en utredning om dagens statistikkgrunnlag for godstransport med forslag til prioritering av utviklingstiltak. Det ble konkludert med at den største svakheten i statistikkgrunnlaget innen transport, var mangel på opplysninger om det geografiske leveransemønsteret mellom produksjonssted og konsumsted innenlands. Som en konsekvens av denne utredningen ble den første varestrømsundersøkelsen i Norge gjennomført i 2009 for statistikkåret 2008.

Resultatene vil først og fremst bli brukt som underlag for transport-, trafikk- og infrastrukturplanlegging samt i modellsammenheng.

Ikke relevant

Varetransportundersøkelsen kartlegger i utgangspunktet de utgående varesendingene fra bedrifter innen bergverk, industri, renovasjon og varehandel fram til konsument, uavhengig av transportmåte. I tillegg produserer SSB transportmiddelfordelt statistikk på kvartalsbasis, men resultatene kan vanskelig sammenliknes.

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

Ikke relevant

Undersøkelsen gjennomføres dels som en utvalgsundersøkelse mot bedrifter innen næringene bergverk, industri, renovasjon og varehandel, dels som en registerbasert undersøkelse med data fra de største samlasterne/speditørene i Norge. Dataene fra samlasterne omfatter varetransport fra flere næringer enn de som strengt tatt dekkes av utvalgsundersøkelsen. For publisering som offisiell statistikk benyttes kun data fra avsenderbedrifter som er en del av utvalgsundersøkelsen. Samlasterdataene som dekker andre næringer vil bli benyttet i modellsammenheng.

Skjema ble sendt til i 4 224 bedrifter innenfor næringene:
B – Bergverk og utvinning unntatt olje (05-09 unntatt 06)
C – Industri (10-33)
G – Agentur- og engroshandel (45.1 + 46)
E – Renovasjonsvirksomhet (38+ 39)

Utvalget ble trukket etter størrelsen på omsetningen og dekker ca. 74 % av omsetningen for samtlige virksomheter innen disse næringene. Alle sendinger som sendes av de største samlasterne i Norge, er også innhentet. I tillegg er data for import og eksport hentet fra Utenrikshandelsstatistikken, og tømmertransporter er innhentet fra Skogdata. 

Det ble laget et spørreskjema i Altinn.  I tillegg ble det utarbeidet en egen mal i Excel. Malen kunne sendes som et vedlegg i Altinnportalen.  For å forenkle oppgavebyrden kunne de som har brukt samlaster/speditør, oppgi dette i skjemaet. De trengte dermed ikke å sende informasjon om disse varesendingene til SSB.

Av utvalget ble 91 prosent godkjent innkvittert.

Alle opplysningene ble registrert og behandlet i ISEE, SSBs system for kontroll og editering. I editeringssystemet ble det bygget inn logiske kontroller, for å identifisere registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. De innkomne dataene ble også analysert på makronivå, og varesendinger med verdier over 200 tonn ble undersøkt manuelt. I alt ble det hentet inn 63 millioner sendinger. Det er registrert 48 875 414 sendinger innenlands. De resterende, er sendinger til og fra Norge rapportert av samlasterne.

Partielt frafall ble håndtert ved at enheter som manglet opplysninger om sentrale analysevariabler enten ble fjernet fra utvalget for undersøkelsen eller ble estimert på grunnlag av andre opplysninger som ble gitt.

Ikke relevant

Ikke relevant

Forrige varetransportundersøkelse ble gjennomført i 2009 for statistikkåret 2008. Omfanget av næringene er det samme for de to årgangene. Undersøkelsesopplegget og de statistiske metodene som er brukt for å beregne totaltall er imidlertid svært forskjellige.

Den største forskjellen er at alle varesendinger som de største samlasterne i Norge har fraktet, er hentet inn for 2014-undersøkelsen. Følgelig er antallet sendinger betydelig høyere i den nye undersøkelsen. I stedet for en estimeringsmetode med vekter som ble brukt i 2008, ble det for 2014-daatene valgt å imputere sendingsdata etter nærmeste-nabo metoden. Statistikken i 2008 omfattet heller ikke varetransporter ut av Norge (eksport) eller inn til Norge (import).

Det beregnede totaltallet for antall leveranser og tonn transportert er beheftet med usikkerhet. Det estimerte totalnivået av varesendingene fra de aktuelle næringene målt i tonn var høyere i 2008 enn i 2014. Det kan være flere grunner til dette. Det er grunn til å anta at modellen for beregning av totaltall i 2008 overestimerte tallet på sendinger og antall tonn transportert, mens imputeringsmodellen som er brukt for 2014-dataene kan ha ført til en mindre underestimering.

Sammen med data fra de transportmiddelfordelte undersøkelsene som Statistisk sentralbyrå allerede gjennomfører, bidrar varetransportundersøkelsen til å gi et mer helhetlig bilde av godsstrømmene i Norge. Det er imidlertid bare deler av de innenlandske varestrømmene som kartlegges i den nye undersøkelsen, siden den er begrenset til et utvalg av næringsområder. Den totale mengden gods transportert innenlands ble i 2014 beregnet til 400 millioner tonn, mens varestrømundersøkelsen for dette året altså dekker om lag 65 millioner tonn.

Imputering og estimering

Det er gjennomført et omfattende metodearbeid. For å rette opp partielt frafall for varesendingens vekt eller verdi, er det utført regresjonsanalyser innenfor næringen og imputert manglende verdier.

Innenfor de fire næringene som var omfattet av utvalgsundersøkelsen, var det 23 413 bedrifter som det ikke var sendingsdata fra, såkalt enhetsfrafall. I stedet for en estimeringsmetode med vekter, har en valgt å imputere sendingsdata etter nærmeste-nabo metoden. Ved å kreve at omsetningen skulle være minst én million kroner, sto en igjen med 6 895 bedrifter som fikk estimert opplysninger. I alt er det imputert om lag 800 000 sendinger for disse bedriftene, altså et beskjedent antall i forhold til totalt antall sendinger.

Frafall og utvalgsfeil

Enhetsfrafallet er ca. 9 prosent for utvalgsdelen. Noe av frafallet skyldes feil i næringskoden, eller at bedriften er opphørt, blitt solgt etc. Dataene fra samlasterne, utenrikshandelen og skogdata er totaltellinger. 

De fleste bedriftene som har fått imputert varesendinger er små. Utvalgsfeil kan oppstå ved imputering av antall varesendinger, og da spesielt distribusjonsmønsteret.

.

Ikke relevant