Innhold
Publisert:
Denne statistikken er nedlagt.
En tredel av godstransporten fra Oslo og Akershus
Vareleveranser på 21,8 millioner tonn ble i 2014 sendt internt i Oslo og Akershus og til andre deler av landet.
Varemengde | ||||
---|---|---|---|---|
1 000 tonn | Prosent | Antall sendinger | Prosent | |
Rettet 10. september 2018. | ||||
Industri, bergverksdrift, renovasjon og varehandel utenom detaljhandel | 51 958 | 100,0 | 29 689 596 | 100,0 |
Industri, bergverksdrift og renovasjon | 27 847 | 53,6 | 8 531 382 | 28,7 |
Handel med og reparasjon av motorvogner | 106 | 0,2 | 375 346 | 1,3 |
Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner | 24 005 | 46,2 | 20 782 579 | 70,0 |
I 2014 ble det i alt transportert 62,8 millioner tonn i utgående leveranser fra bedrifter innen næringene bergverk, industri, renovasjon og varehandel. Dette viser resultatene fra SSBs varetransportundersøkelse for 2014, hvor leveransemønsteret innenfor og mellom ulike regioner i utvalgte næringer er kartlagt. Også import og eksport av varer er belyst, med data fra utenrikshandelsstatistikken.
Varehandel dominerer
Fra bedrifter innen varehandel ble det transportert i alt 43,6 millioner tonn i 2014. 19,1 millioner tonn ble transportert fra Oslo og Akershus. Største mottaker utenfor avsenderområdet var de tre nordligste vestlandsfylkene, som mottok 3,5 millioner tonn. Disse tre fylkene mottok mest varer fra varehandelsbedriftene rundt om i landet, i alt 8,3 millioner tonn. Oslo og Akershus og resten av Østlandet mottok henholdsvis 7,3 og 7,1 millioner tonn.
Store transportmengder gikk altså fra østlandsområdet til andre deler av landet. En del av årsaken til dette ligger blant annet i at store distribusjonslagre er lokalisert på Østlandet.
En tredel engroshandel med husholdningsvarer
Innenfor varehandel er det næringen «agentur- og engroshandel unntatt motorvogner» som genererer det aller meste av transporten. Innen denne næringen står transporter fra næringshovedgruppen «engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig forbruk» for 14,0 av i alt 43,0 millioner tonn. Deretter kommer «engroshandel med andre maskiner og annet utstyr» og «engroshandel med nærings og nytelsesmidler» med henholdsvis 8,1 og 7,9 millioner tonn.
Betydelige leveranser fra industrinæringer på Vestlandet
17,7 millioner tonn ble transportert fra industribedriftene. 6,5 millioner tonn ble transportert fra de tre nordligste vestlandsfylkene, hvorav 1,0 millioner tonn gikk sørover til Agder og Rogaland, mens 1,9 millioner tonn ble transportert internt i de tre fylkene.
De samme tre vestlandsfylkene var mottaker av 3,8 millioner tonn av transporten fra landets industribedrifter. Agder og Rogaland stod som mottaker av 2,8 millioner tonn, mens Oslo og Akershus var destinasjon for i alt 2,7 millioner tonn, hovedsakelig fra Vestlandet 700 000 tonn og Sør-Østlandet med 800 000 tonn. Det ble sendt 2,1 millioner tonn fra industrinæringene til Nord-Norge, der Vestlandet stod bak mesteparten med vel 900 000 tonn.
Det er fra næringene «oljeraffinering, kjemisk farmasøytisk industri» transporten er størst med 4,5 millioner tonn. «Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri» produserer nest mest varer målt i tonn med 3,6 millioner tonn. «Trykking, grafisk industri» og «møbel- og maskinindustri» står for henholdsvis 2,0 og 1,7 millioner tonn varer.
Gjenvinning og avfall genererer mye transport
Det ble transportert 683 000 tonn fra bedrifter innen innsamling og gjenvinning av avfall innenlands i 2014. Mye av transporten går internt i landsdelene, men fra Oslo og Akershus ble 111 000 tonn av i alt 167 000 tonn transportert til Nord-Norge. Noe av det samme er tilfelle for trøndelagsfylkene der 53 av 57 000 tonn transporteres til Nord-Norge. For renovasjon er mottaker- og avsendersted ukjent i en del tilfeller. 27 prosent av transportmengden har ikke avsendersted, og 16 prosent mangler mottakersted. Sentralisering av en del store gjenvinningsanlegg skaper også visse mønstre i transporten.
Eksport og import
I alt ble det i 2014 eksportert og importert varer med en samlet vekt på henholdsvis 78 og 41 millioner tonn. I alt 89 prosent av eksportmengden ble transportert på skip/ferge ut av landet, mens det for importmengden gjaldt 67 prosent. Etter godstransport til sjøs er lastebil det hyppigst brukte transportmiddelet. En stor del av landets eksport og import skjer med lastebil innen Norden og til og fra Baltikum. 68 prosent av alt godset som importeres fra Sverige, transporteres med lastebil. Tilsvarende tall fra Finland er 52 prosent. En stor del av importen fra de baltiske landene og Polen foregår med lastebil. I alt 29 prosent av det importerte godset transporteres med lastebil, mens jernbanen står for 2 prosent. Det eneste landet der jernbane har en betydelig andel av transportene til er Sverige. 36 prosent av eksporterte varer målt i tonn går med jernbane. En stor del er tømmertransport. I alt eksporteres ca. 4 prosent av alt godset via jernbane.
Omfang og usikkerhetÅpne og lesLukk
Dette er den andre varetransportundersøkelsen som gjennomføres i Norge. Varestrømsmatrisene skal representere vareflyten regnet i tonn mellom tilbydersiden (produsenter, importører og grossister), og anvendelsessiden (innsatsvarebruk i industri og andre vareproduserende næringer, agentur, engros- og detaljhandel samt eksport fra disse næringene). I tillegg til godsmengde gir materialet også opplysninger om vareverdi, hvor varen er sendt fra og mottaker på postnummernivå. Med en varesending menes en fysisk sending fra en virksomhet til en mottagende virksomhet uavhengig av den fysiske varens verdi. Interntransport mellom ulike anlegg eller avdelinger i et foretak inngår også i undersøkelsen. I tillegg er det gjort en bearbeiding av opplysningene i utenrikshandelsstatistikken for bedre å kunne analysere vareflyten ved import og eksport til og fra Norge.
Dataene til undersøkelsen er dels hentet inn via skjema og dels som totaltelling av transportene til de største samlasterne i Norge. Totaltall for landet er laget ved å imputere for partielt frafall og for enhetsfrafall. Det beregnede totaltallet for antall leveranser og tonn transportert vil være beheftet med usikkerhet. Styrken i materialet er det store antallet sendinger som er kommet inn, som gjør at distribusjonsmønsteret på postnummernivå vil være av god kvalitet for de fleste næringsundergruppene. Enkelte næringsundergrupper er imidlertid svakt dekket. Det er blant annet massetransporter eller mer generelt transport til anlegg hvor leveringsadresse i form av postnummer ikke er tilgjengelig eller naturlig kjent.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42