Trafikkulykker med personskade, mars 2000

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Foreløpige tall: Om lag to uker etter utgangen av referansemåneden

Endelige tall: Om lag fem måneder etter utgangen av referanseåret

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum. Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Data som leveres til CARE er mikrodata kodet på en spesiell måte. Ulykkesdatabasen CARE: http://ec.europa.eu/idabc/en/document/2281/5926.html 

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS.

Produksjonsdata og historisk data lagres som flate filer på LINUX.

Formålet med statistikken over veitrafikkulykker er å gi informasjon om ulykker og skader i trafikken som er rapportert til Politiet. Statistikken er et viktig for å beskrive trafikksikkerheten og utviklingen over tid. Statistikken skal gi underlag for å analysere problemområder samt effekten av tiltak som iverksettes.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade ble etablert i 1939. På denne tiden omfattet statistikken også alvorlige materiellskadeulykker. Meldeplikten til Politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i rapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Publikasjonen finnes her: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b046.pdf Fram til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet. Siden 2001 har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker med personskade

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet. Statistikken kan til en viss grad også sammenliknes mot dødsårsaksstatistikken i Folkehelseinstituttet, selv om det er avvikende omfang på noen områder, http://statistikkbank.fhi.no/dar/ (tabell D8). Statistikken over veitrafikkulykker omfatter f.eks. alle personer som omkommer i ulykker på det norske veinettet uavhengig av nasjonalitet. Dødsårsaksstatistikken omfatter norske statsborgere som omkommer i veitrafikkulykker i Norge så vel som i utlandet.

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32 

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy regnes sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilden er Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes kryptert til SSB.

Gjennom et samarbeid mellom SSB og Politiets datatjeneste, er det er etablert et sett kontroller i Politiets registreringsløsning. Dette for å hindre at åpenbare feil og inkonsistens i datamaterialet oppstår i dataregistreringsfasen. I klargjøringsfasen utfører SSB dublettkontroller og andre logiske kontroller. Det blir i liten grad korrigert for partielt frafall, bortsett fra opplysninger om skadegrad. Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

Tallene er ikke sesongkorrigert.

Ikke relevant

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939.

I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på lettere skadde og dels også alvorlig og meget alvorlig skadde endrer seg betydelig, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til tre måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad ved publisering av foreløpige tall men ført til en bedring ved publisering av endelige tall. Som en følge av dette har SSB valgt å endre månedspubliseringen av foreløpige tall. Den siste endringen ble gjennomført fra og med 2019. På grunn av treghet i innrapporteringen frigis følgelig ikke detaljerte tall for antall ulykker og skadde før etter 4 måneder etter referansemåneden (januar-tallene blir først oppdatert med opplysninger om antall ulykker og skadegrad i statistikken som publiseres i mai for april).

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god.