![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Etter flere år med avtagende vekst i konsumprisindeksen steg årsveks-ten i 1995 til 2,4 prosent. Det var spesielt høyere elektrisitetspriser og priser knyttet til drift og vedlikehold av biler som bidrog til prisstigningen fra 1994 til 1995. Fra 15. desember 1994 til samme måned i 1995 steg indeksen med 2,2 prosent. Konsumprisene var uendret fra november til desember.
Bolig, lys og brensel bidrog til knapt en tredjedel av prisstigningen i 1995. Elektrisitetsprisene steg med nærmere 7 prosent - i hovedsak som følge av økt markedspris på energi. Også økt elektrisitetsavgift og moms bidrog til høyere priser. Vedlikeholdsutgifter knyttet til bolig økte med nesten 6 prosent.
Årsveksten har vært fallende gjennom 1990-tallet, fra 4,1 prosent i 1990 til 1,4 prosent i 1994. I 1995 økte imidlertid veksttakten til 2,4 prosent. Årsveksten i 1994 var for øvrig den laveste siden 1960, og nådde en bunn i april/mai 1994. I desember var 12-månedersveksten kommet opp i 1,9 prosent, og gjorde deretter et markant skifte til 2,6 prosent i januar 1995. Økte avgifter på elektrisitet og bensin, høyere markedspris på elektrisitet og momsøkning på 1 prosentpoeng er viktige faktorer bak endringene fra desember 1994 til januar 1995. Ingen større avgiftsøkninger i juli førte til at12-månedersveksten ble redusert i siste halvdel av året.
Faktorer som rentefall, større konkurranse i dagligvarebransjen, reduserte priser på jordbruksvarer er viktige bidrag til den lave inflasjonen på 1990-tallet.
Beskjeden økning i husleiene
Ikke alle kostnadene knyttet til bolig ble dyrere i 1995. Stabile, lave renter
bidrog til at husleiene økte med kun 1,3 prosent. Sett i et 15-årsperspektiv er
dette en beskjeden økning. For andre året på rad steg husleiene mindre enn
totalindeksen på årsbasis. I 1994 var veksten i husleier svært lav, med en
økning på 0,6 prosent.
En fjerdedel av prisveksten i 1995 har sin bakgrunn i økte priser for konsumgruppen reiser og transport. Det var spesielt bensin, reparasjoner og forsikring som bidrog til prisstigningen.
Kjøttvarene på 1987-nivå
Matvareprisene økte med 1,5 prosent i 1995. I perioden 1990-1995 steg prisene
på matvarer med 5,0 prosent, mens den totale konsumprisindeksen har steget med
12,4 prosent. Den lave prisveksten for matvarer skyldes blant annet at
jordbruksvarer i gjennomsnitt var billigere i 1995 enn i 1991. Det er i
hovedsak ost og kjøtt som har blitt billigere. Prisen på kjøtt er i dag helt
tilbake på 1987-nivå. Sterkere konkurranse i dagligvarebransjen antas også å ha
bidratt til lav prisvekst. Prisnedgangen de siste årene må også sees i
sammenheng med momskompensasjonen på kjøtt, melk og melkeprodukter som ble
innført i 1993, mot å fjerne forbrukersubsidier.
Indekstallet var 261,2 (1979=100). De siste åtte årene har konsumprisindeksen vært uendret eller falt svakt fra november til desember. Det var en svak prisstigning på klær og skotøy, samt prisfallet på tradisjonell julemat som forårsaket de vesentligste prisbevegelsene i perioden.
Bil- og bensinprisene falt med henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent fra november til desember. Bilprisene er nå på samme nivå som i april 1995. Drosjetakstene gikk opp med 5 prosent. Husleiene viste svak nedgang fra 3. til 4. kvartal i 1995.
Begreper og generell informasjon om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser pr. den 15. i
måneden. For perioden august 1995 - juli 1996 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1992, 1993 og 1994.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på ca. 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på ca. 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på ca. 95 hver måned.