Ukens statistikk nr. 4, 1996

Laveste arbeidsledighet siden 1988

For første gang siden 1988 er arbeidsledigheten under 4 prosent. Det var 84 000 arbeidsledige i 4. kvartal 1995. De arbeidsledige utgjorde da 3,8 prosent av arbeidsstyrken.

Sysselsettingen økte med 45 000 og arbeidsledigheten falt med 18 000 fra 4. kvartal 1994 til samme kvartal 1995. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).

Det var økning i sysselsettingen innenfor de fleste næringer fra 4. kvartal 1994 til samme periode i 1995. Størst økning var det innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet.

Færre ansatte i primærnæringene
Nedgangen i primærnæringene fortsatte, og for første gang viser AKU under 100 000 sysselsatte. I de siste 25 årene har det vært en halvering av antall sysselsatte i denne næringen.

Størst nedgang blant menn
Nedgangen i ledigheten fra 4. kvartal 1994 til 4. kvartal 1995 var noe høyere for menn enn for kvinner. Når vi ser på endringen i årsgjennomsnittet fra 1994 til 1995, var det bare nedgang i ledigheten blant menn. De arbeidsledige utgjorde totalt 3,8 prosent av arbeidsstyrken, 4,2 prosent for menn og 3,4 prosent for kvinner.

Flere yrkesaktive
Andelen yrkesaktive i befolkningen (16-74 år) var noe lavere i 4. kvartal 1995, enn samme kvartal året før: 69,5 prosent i 1995, mot 68,7 prosent i 1994. Ser vi året under ett, økte yrkesdeltakelsen med 1 prosentpoeng fra 1994 til 1995. Økningen i yrkesdeltakelsen var størst i aldersgruppen 25-29 år. For kvinner 25-66 år var yrkesdeltakelsen i 1995, sett under ett, høyere enn noen gang. Yrkesdeltakelsen blant ungdom (16-24 år) var 7 prosentpoeng lavere enn under høykonjunkturen i 1987-1988, men nedgangen fra den gang synes nå å ha stoppet.

Færre undersysselsatte
I 4. kvartal 1995 var det 81 000 undersysselsatte, dvs. deltidsansatte som søker mer arbeid. Dette er 8 000 færre enn på samme tid i 1994. Det har i første rekke blitt færre menn blant de undersysselsatte. I 4. kvartal 1995 var fire av fem undersysselsatte kvinner.

Noen fylker skiller seg ut
Fra 1993 til 1995 økte sysselsettingen i alt med 75 000, eller i gjennomsnitt 1,9 prosent pr. år. Størst årlig vekst hadde Oslo med 3,0 prosent. Minst årlig vekst hadde Møre og Romsdal, Troms og Finnmark med 0,9 prosent hver.

Definisjoner og datagrunnlag
Tallene i AKU er beregnet på grunnlag av intervju med et utvalg av befolkningen (24 000 i kvartalet). En må være særlig varsom med å tolke endringer mellom to kvartal isolert, uten samtidig å se på den langsiktige utviklingen.

Endringer i begrepsbruken
Mens vi i AKU tidligere har brukt begrepet «arbeidssøkere uten arbeidsinntekt» om arbeidsledige, går vi nå over til å bruke begrepet «arbeidsledige». Det finnes flere måter å definere arbeidsledighet på, og flere datakilder er tilgjengelige. Dette skaper lett begrepsuklarheter. Denne betegnelsen har hatt lite gjennomslag, og vi vil på andre måter søke å vise hvilke datakilder ledighetstallene refererer seg til. Vi vil konsekvent bruke begrepet «registrerte arbeidsledige» om arbeidsledighet målt ved registrerte ledige på arbeidskontorene. Videre vil det fremgå at AKU er kilde når betegnelsen «arbeidsledige» brukes alene.

Figur 1: Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1 000

Figur 2: Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall. 1 000

Ny statistikk

Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kv. 1995.

Statistikken utgis kvartalsvis i Ukens statistikk. Detaljerte tall i Grunntabeller fra arbeidskraftundersøkelsene. Mer informasjon: Ole Sandvik, tlf. 21 09 45 77 eller Inger Håland, tlf. 21 09 47 80.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 4, 1996