![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
I 1995 var den totale skatteinngangen på 223,5 milliarder kroner. Det er 16,3 milliarder mer enn året før. Den prosentvise økningen er tilnærmet den samme som fra 1993 til 1994. Samlet kommuneskatt gikk derimot ned med 188 millioner kroner fra 1994 til 1995. Det er en nedgang på under en halv prosent.
Den samlede skatteinngangen økte med 7,9 prosent fra 1994 til 1995. Samlet skatteinngang for kommunene gikk ned med nær en halv prosent.
Store forskjeller
På fylkesplan var veksten i skatteinngangen sterkest i Telemark med 10,8
prosent. Ellers varierte økningen fra Oslo på bunn, med 3,4 prosent, til
Østfold med en vekst på 9,4 prosent. Selv om samlet skatt på inntekt og formue
til kommunene 1994 til 1995 var omtrent uendret, var det store individuelle
forskjeller mellom kommunene.
Endring i skattøre
Fra 1993 til 1994 økte kommuneskattene med nærmere 11 prosent. Den sterke
nedgangen i skatteinngangen for kommunene i 1995 må sees på bakgrunn av en
endring i maksimalskattøren. For personlige skatteytere med alminnelig inntekt,
i kommune og fylkeskommune sett under ett, ble maksimalskattøren satt ned med 1
prosentenhet for inntektsåret 1995. For inntektsåret 1994 ble maksimalsatsen
for den kommunale skattøren for etterskuddspliktige skatteytere satt ned med
1,5 prosentenheter.
Skattefordelingsfondet fikk økt skattøren tilsvarende reduksjonene i fylkes- og kommuneskattøren. Dette bidrog til at innbetalt fellesskatt til skattefordelingsfondet økte fra 32 milliarder kroner i 1994 til 39 milliarder i 1995, en vekst på 21,5 prosent.
Oljeskattene sterkt opp
Oljeskattene økte fra 15,4 milliarder kroner i 1994 til 18,8 milliarder kroner
i 1995, en vekst i overkant av 22 prosent. Dette er en sterk vekst sammenlignet
med perioden 1993 til 1994, da de samlede oljeskattene ble redusert med vel 5
prosent. Innbetalt og fordelt skatt for forskuddsordningen økte i underkant av
7 prosent, fra 175,5 milliarder kroner i 1994 til 187,5 milliarder i 1995. Det
er om lag den samme vekstprosenten som fra 1993 til 1994. Etterskuddsskatten
utenom oljeskatter økte med 5,4 prosent i samme periode, til ca. 17,5
milliarder kroner. Sammenlignet med foregående periode er dette en kraftig
reduksjon i veksten, da den var i overkant av 38 prosent.
Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Medlems- og arbeidsgiveravgiften til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte ordninger for innkreving av oljeskatter.
Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken, særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå. Skatteinngangen fordelt på fylke. Prosentvis endring fra 1993 til 1994 og fra 1994 til 1995.