![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Selv med ny gledelig rekord for hotellene også i 1995, er veksten i hotellbransjen fra 1994 til 1995 den laveste på flere år. Det var særlig nordmennene som bidrog til at det ble vekst i trafikken i fjor, med en økning på 2,3 prosent. For utlend-ingene derimot, var det for første gang på mange år en nedgang i antall overnattinger ved norske hoteller. Nedgangen var riktignok bare på om lag 1 prosent, men den representerer altså et brudd på en mangeårig trend med økning i utenlandstrafikken.
For sjette året på rad var det en økning i antall nordmenn som overnattet på norske hoteller i 1995. Det ble regist-rert nesten 10 millioner
norske overnattinger.
Utlendingene hadde en økning i overnattingstallet hvert år i perioden 1989-1994. Tallet på utenlandske overnattinger nådde et nivå på i underkant av 5 millioner. Totaltrafikken ved hotellene var i 1995 på 14,86 millioner overnattinger. Det er det høyeste tallet noensinne.
Stor økning fra 1989
Fra 1989 har antall overnattinger vokst med nesten 28 prosent, det vil si en
årlig vekst på 4,2 prosent. Tallet på norske overnattinger har i perioden økt
med noe over 20 prosent (3,2 prosent årlig). Selv med en nedgang fra 1994 til
1995, har utlendingene hatt en nesten like stor absolutt økning som
nordmennene. Relativt sett blir endringen enda større. For hver andre
utenlandske overnatting i 1989, har norske hoteller siden den gang greid å få
nesten én ny. Siden 1989 har da også andelen utenlandske overnattinger
steget fra 30 til nesten 35 prosent i forhold til totalen.
Tyskere og dansker økt mest
Med unntak av finner og amerikanere har alle nasjonaliteter spesifisert i
statistikken hatt vekst i trafikken siden 1989. Ved siden av nordmennene, har
tyskerne bidratt mest til denne sterke veksten i perioden. I 1989 var det 580
000 tyske overnattinger (507 000 i 1987). Tallet steg til toppnivået 1,16
millioner i 1994, og til 1,06 millioner overnattinger i 1995. Det representerer
en økning på over 83 prosent eller en årlig vekst på over 10 prosent.
Tyskernes høysesong faller i sommermånedene juni, juli og august. Nesten 75 prosent av den tyske trafikken er i disse månedene. Sommermånedene og særlig juni og juli, har bidratt mest til tyskernes sterke økning.
«Danskemåneder»
Danskene har også hatt stor økning i hotelltrafikken til Norge. Fra et
utgangspunkt på 648 000 overnattinger i 1989 har nå tallet på danske
overnattinger steget til 951 000, takket være sterke økninger i 1993 og 1994.
Det er en økning på 47 prosent. Danskenes høysesong faller i vintermånedene
januar til mars. Trafikken disse månedene dekker nesten to tredjedeler av den
totale danske trafikken. Månedene januar til mars har dessuten hatt de
sterkeste økningene og har dermed forsterket posisjonene som «danskemåneder».
Kapasitetsutnytting
I 1995 var kapasitetsutnyttingen for rom på 49,7 prosent. Dette var en liten
nedgang fra 1994 på 0,9 prosentenheter. Siden 1989 har kapasitetsutnyttingen
kun steget med et par prosentenheter fra 48,0 prosent i 1989. Den beskjedne
økningen har sammenheng med at kapasiteten som bransjen tilbyr publikum i form
av senger og rom, også har steget i perioden. Det har bidratt til at
kapasitetsutnyttingen ikke har steget i samme takt som trafikken.
Overnattingsstatistikken for hoteller og andre overnattingsbedrifter omfatter alle overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer. Den omfatter imidlertid ikke campingplasser eller medlemsbedrifter til Den Norske Turistforening eller Norske Vand-rerhjem.
Det innhentes månedlige oppgaver fra hver bedrift bl.a. over tallet på overnattinger fordelt etter nasjonalitet og etter formål med hotelloppholdet samt også oppgaver over losjiomsetning som gir grunnlag for beregning av rompriser.
![[Figur 4]](3-1-thumb.gif)