Ukens statistikk nr. 10, 1996

20 000 nye boliger i 1995

Igangsettingen av nye boliger sank med 6 prosent fra 1994 til 1995. Endelige tall viser 20 011 nye boliger i 1995, mot 21 240 året før. Sammenlignet med midten av 80-tallet har andelen leiligheter i frittliggende eneboliger sunket betraktelig.

Tallet på nye leiligheter i frittliggende eneboliger og andre småhus sank med 13 prosent fra 1994 til 1995, mens antall igangsatte blokkleiligheter var tilnærmet uforandret. I 1985 var 62 prosent av de igangsatte leilighetene frittliggende eneboliger. I 1995 var andelen bare 36 prosent. Andelen igangsatte leiligheter i andre småhus har økt fra 24 prosent i 1985 til 36 prosent i 1995. Det samme gjelder blokkleiligheter, der andelen har økt fra 8 til 12 prosent i denne tiårsperioden.

Færre nye boliger i Oslo
Sammen med Finnmark hadde Oslo den største nedgangen i antall igangsatte boliger fra 1994 til 1995. Bare 1430 boliger ble påbegynt i Oslo i fjor, mot 2 258 året før. Til gjengjeld steg boligtallet i Akershus med 21 prosent til 2 787 boliger i 1995. Bare i Bærum kommune ble 717 boliger påbegynt dette året.

5,97 millioner kvadratmeter
Fra 1994 til 1995 gav høy byggeaktivitet for yrkesbygg en økning i totalt igangsatt bruksareal på vel 3 prosent. Det ble igangsatt 5,97 millioner kvad-ratmeter bruksareal i fjor, viser de endelige tallene. Påbegynt bruksareal til yrkesbygg økte med 11 prosent. Store byggeprosjekter som Gardermoen og Rikshospitalet bidrog sterkt til økningen. Likevel hadde de fleste fylkene økt bruksareal til yrkesbygg i denne perioden. Sammen med Akershus og Oslo kan Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag vise til sterk vekst sammenlignet med 1994.

Igangsatt bruksareal til bygg for helsestell og sosial omsorg var mer enn fordoblet fra 1994 til 1995. Deretter følger hotell- og restaurantbygg med en økning på 25 prosent. Produksjonsbygg for bergverksdrift og industri viste også en vesentlig økning, 20 prosent og 436000 kvadratmeter i 1995. Dette er det høyeste tallet for denne bygningstypen siden 1988. Rogaland hadde mest påbegynt bruksareal til produksjonsbygg, 73 000 kvadratmeter, og mer enn fordobling fra 1994 til 1995. Undervisnings- og forskningsbygg og forsamlingshus var i tillegg til gruppen «andre bygg» de eneste som viste nedgang i denne perioden.

SSB tar spesialoppdrag
I tillegg til faste publiseringer utfører Statistisk sentralbyrå spesialoppdrag ved ønske om andre, eller mer detaljerte opplysninger for kvartals- eller årsstatistikk. Vårt datamateriale inneholder blant annet informasjon om bygningstype (60 typer), næringsgruppe, eiertype (kommune, stat, privat), konstruksjon/materialer og romfordeling i leiligheter. Henvendelse John Bjørke, tlf. 62 88 54 30.

Datagrunnlag
Byggearealstatistikken er basert på bygningsregisteret i GAB (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret). Registeret eies av Miljøverndepartementet, mens det faglige ansvaret er ivaretatt av Statens kartverk. Kommunene registrerer alle nye bygg ved tre tidspunkter; godkjenning av kommunen, igangsetting og fullføring. Hver måned publiseres totaltall og fylkesvise tall for antall boliger, bruksareal til boliger og bruksareal til andre bygg. Kvartals- og årsstatistikken gir tall på kommunenivå.

Figur 5: Bygg satt i gang. Antall leiligheter (1)

Figur 6: Bygg satt i gang. Andre bygg enn boliger. Bruksareal (1)

Ny statistikk

Byggearealstatistikk, 1995. Endelige tall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk, månedsheftet Bygginfo, og i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Byggearealstatistikk. Også tilgjengelig i SSB-data online. Mer informasjon: John Bjørke, tlf. 62 88 54 30 eller Randi Jule, tlf. 62 88 54 64.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 10, 1996