Flere bor svært romslig

---

Nordmenn har fått mer romslige boliger. Samtidig er det flere som bor i enebolig enn før. Totalt var det 250 000 flere boliger i Norge i fjor enn i 1988. Det viser Boforholdsundersøkelsen 1995, som Statistisk sentralbyrå har gjort på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet.

---

Samtidig som vi får bedre plass, bor stadig flere alene. I fjor bestod 35 prosent av husholdningene av en person. Andelen i 1988 var omtrent 30 prosent. Husholdninger med barn utgjør en stadig lavere andel. I fjor bodde det barnefamilier i 38 prosent av boligene, mot 47 prosent i 1988.

Flere rom
Boliger med fire rom og kjøkken er vanligst, men det er de med sju eller flere rom som øker mest. Sjuromsboliger utgjorde i fjor 12 prosent av det totale antallet. Det er en økning på

4 prosent fra 1988. Når det gjelder boliger med fire rom, har det vært en tilbakegang. I 1995 hadde 24 prosent av det totale antall boliger fire rom, mens andelen i 1988 var 28 prosent. To- og treromsboliger har økt med omtrent en halv prosent hver. Toromsleiligheter utgjør nå 14 prosent av boligmassen og treroms 19 prosent. En like stor andel som i 1988 bor i ettromsleiligheter. Andelen er 3 prosent.

Antallet sanitærrom i boligene har økt de siste sju årene. Dette kan tyde på at boligene har fått høyere standard. Hele 45 prosent av boligene har to sanitærrom. Kun 1 prosent har ingen sanitærrom.

Økt antall eneboliger
I dag er over halvparten av alle boligene eneboliger. I 1988 var det vel 800 000 eneboliger i Norge, i fjor var tallet steget til 950 000. Det utgjør 51 prosent av det totale antallet boliger i landet. Mange flere bor også i sammenbygde store hus, bygårder o.l. I fjor bodde omtrent 113 400 husholdninger i slike hus. Tallet i 1988 var 65500. Boligblokker utgjør om lag samme andel av den totale boligmassen som for sju år siden. Ettersom det er blitt flere boliger totalt, er det dermed flere som bor i blokker enn for noen år siden. I 1988 var det vel 210000 husholdninger som bodde i blokk, i fjor var tallet 237 000.

Selveier er vanligst
Selv om andelen selveiere har gått noe ned siden 1988, er dette fortsatt den desidert vanligste eieformen. I 1995 var 62 prosent av boligene selveid, mot 64 prosent i 1988. Det er faktisk vanligere å leie bolig, enn å være eier av aksje- eller andelsleilighet. Vanlige leietakere utgjorde 16 prosent av boligmassen i 1995, mens aksje- og andelseiere utgjorde 14 prosent. Andelen leietakere har økt med 4 prosent siden 1988, mens tallet på aksje- og andelseiere har gått ned 1 prosent.

Strøm vanligste oppvarming
Hele 53 prosent av boligene blir oppvarmet av veggfaste elektriske ovner. Tar vi med flyttbare elektriske ovner, øker dette tallet med ytterligere 5 prosent. Det har vært nedgang i antall boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg. I 1988 ble 11 prosent av boligene varmet opp på denne måten, mot 9 prosent i 1995. Også andre typer oppvarming, som fast og flytende brensel, ble mindre brukt i 1995 enn tidligere.

Figur 1: Private boliger etter romslighet. Prosent. 1973-1995

Om statistikken
Boforholdsundersøkelsen tar sikte på å belyse boforholdene for ulike befolkningsgrupper. Undersøkelsen gir opplysninger om aktuelle boligproblemer og hvordan boforholdene har endret seg over tid. Kartleggingen av boforholdene legger særlig vekt på boligstandard, disposisjonsforhold, boligøkonomi og boligmiljø.

Resultatene er basert på opplysninger fra et representativt utvalg på 4453 private boliger. Dataene er samlet inn ved personlige intervju.

Undersøkelsen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Norges byggforskningsinstitutt. Oppdragsgiver er Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Ny statistikk

Boforholdsundersøkelsen, 1995.
Tidligere undersøkelser i 1973, 1981 og 1988. Statistikken utgis i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS). Mer informasjon: Stein Opdahl (Statistisk sentralbyrå), tlf. 21 09 46 92 og Dagfinn Ås (Norges byggforskningsinstitutt),
tlf. 22 96 58 14.

Ukens statistikk nr.13. 1996