Det er blitt vanskeligere å bli økonomisk selvhjulpen for de enkelte innvandrergrupper som kom på slutten av 1980-tallet, enn for de som kom tidlig på 1980-tallet. Undersøkelser viser at dersom en sammenligner innvandringskull med lik botid i Norge (fem år) var det en større andel sosialhjelpmottakere blant dem som hadde bodd fem år i Norge i 1987-1988, enn de med tilsvarende botid tidlig på 1980-tallet. Dette viser at ikke bare botiden, men også tidspunktet for innvandring er med på å bestemme om en får inntektsgivende arbeid. I 1993 mottok halvparten av flyktningene som kom i 1987-1988 sosialhjelp. Blant flyktninger som kom i 1980-1986 var tilsvarende tall en av tre.
Blant innvandrere som kom til Norge i 1987-1993 mottok 31 prosent sosialhjelp i 1993.Tilsvarende andel blant dem som kom før 1980 var 6 prosent. Også blant flyktninger er det de med kortest oppholdstid som mottar mest sosialhjelp.
Flere arbeidsløse sosialhjelp-klienter
Av innvandrere som har mottatt sosialhjelp, har det i løpet av perioden
1987-1993 blitt registrert færre arbeidstakere og flere arbeidsløse. Andelen
arbeidstakere som mottar so-sialhjelp har blitt mer enn halvert i løpet av en
sjuårsperiode. Innslaget av arbeidsløse har økt fra 8 til 20 prosent i samme
periode. Bortfall av andre inntektskilder blant en økende andel
sosialhjelpmottakere har gjort det vanskeligere å gjøre seg uavhengig av
sosialhjelp.
I 1993 mottok seks av ti arbeidsløse uten dagpenger sosialhjelp. Blant heltidsansatte innvandrere var den tilsvarende andelen 3 prosent og blant deltidsansatte 5 prosent.
Økt langtidsbruk blant inn-
vandrere
Blant innvandrere som mottok sosialhjelp i 1993, hadde en av fire mottatt
sosialhjelp i mer enn 42 stønadsmåneder i perioden 1987-1993. Dersom en ser på
utviklingen i stønadstid blant alle innvandrere i perioden 1987-1993, har
langtidsbruken av sosialhjelp økt blant klientkullene fra 1987-1991.
Stønadslengden avtok noe for kullene i 1992-1993 uten å komme ned på nivået for
kullet i 1987.
Blant grupper av innvandrere , særlig gjelder dette flyktninger, er økt langtidsbruk av sosialhjelp blitt en form for langsiktig inntektssikring. Dette er ikke formålet med sosialhjelpordningen. Den skal være et sentralt virkemiddel i integreringspolitikken. Det er et tankekors at den delen av det offentlige hjelpeapparat som nesten alle flyktninger kommer i kontakt med ikke fungerer.
Datagrunnlag
Det landsomfattende datagrunnlaget til undersøkelsen baserer seg på Statistisk
sentralbyrås befolkningsstatistikksystem og registre over sosialhjelpmottakere.
Fra befolkningsstatistikksystemet er det hentet opplysninger om blant annet
innvandrernes fødeland og ankomstår til Norge. Fra Statistisk sentralbyrås
sysselsettingsfiler kommer det opplysninger om innvandrernes forhold til
arbeidsmarkedet. Det er brukt opplysninger fra Rikstrygdeverket over alders- og
uførepensjonister og fra Statistisk sentralbyrås utdanningsregister er det
hentet opplysninger om innvandrernes utdanning. Det er benyttet opplysninger
fra Utlendingsdirektoratets flyktningregister over innvandrere som er
registrert som flyktninger.
Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde innvandrere som kom til landet før
1. januar 1987. I enkelte sammenhenger inkluderer vi innvandrere som kom
til Norge i 1987 og 1988 for å se nærmere på bruken av sosialhjelp blant de
relativt mange flyktningene som kom til Norge i disse årene.
Det er to sider ved sosialhjelpbruken blant innvandrere vi har undersøkt. Den ene er hvor utbredt bruken av sosialhjelp er, den andre er hvor varig bruken er.