Offentlig forvaltnings løpende inntekter økte i 1995 nominelt med om lag 33 milliarder kroner, eller 7,5 prosent, i forhold til året før. Hovedårsaken til den sterke inntektsveksten var økningen i skatteinntektene med nær 25 milliarder. Her kom den største nominelle veksten i merverdiavgiften, som økte med 8 milliarder, og skatt på inntekt og formue mv. som økte med nær 10,5 milliarder.
Offentlig forvaltning hadde et overskudd, eller positive nettofinansinvesteringer, på 28 milliarder kroner i 1995. Dette innebar en bedring i budsjettbalansen på nær 40 milliarder i forhold til 1993. Målt som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) ble nettofinansinvestering redusert fra et underskudd på 1,4 prosent i 1993 til et overskudd på 3 prosent i 1995. De største bidragene til denne styrkingen kom fra økning i skatteinntektene og overføringene fra Norges Bank, kombinert med at en strammere finanspolitikk reduserte utgiftsveksten.
Tilsvarende tall for offentlig forvaltnings løpende utgifter viste en nominell økning på 9,5 milliarder, eller 2,3 prosent, i forhold til året før. Den nominelle veksten kom her i lønnsutgiftene, som økte med 5 milliarder, og i stønadene til husholdningene, som økte med om lag 6,5 milliarder. Nedgangen i de løpende utgiftene kom i formuesutgiftene og de løpende overføringene. Av stønadene til husholdningene var det spesielt sykepenger, fødselspenger mv. og utdanningsstønader som hadde høy vekst. Arbeidsledighetsstønadene gikk derimot ned med 0,9 milliard kroner.
Oppfyller EUs krav
Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning er det over-/underskudds- mål
som benyttes i nasjonalregnskapet og i internasjonale sammenlikninger. Ett av
Maastricht-avtalens kriterier for medlemskap i en fremtidig europeisk økonomisk
union er at dette underskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP. Med et
budsjettoverskudd på 3 prosent hadde Norge i 1995 ikke problemer med kriteriet.
Også i 1992 og 1993 hvor Norge hadde underskudd på budsjettbalansen for
offentlig forvaltning var Norge klart innenfor marginen. Til sammenlikning var
underskuddet blant EU-medlemmene samlet om lag 5,6 prosent i 1995 ifølge
tallmateriale fra EU-kommisjonen.
Styrket budsjettbalanse
Offentlig forvaltning består av to forvaltningsnivåer; statsforvaltningen og
kommuneforvaltningen,
herunder både primær- og fylkeskommuner.
Statsforvaltningen kan igjen deles opp i statskassen medregnet folketrygden og
andre stats- og trygderegnskap (Folketrygdfondet, Banksikringsfondet,
Petroleumsfondet mv.). Statsforvaltningen hadde et overskudd, eller positive
nettofinansinvesteringer, på 23 milliarder kroner i 1995. Dette er en styrking
i budsjettbalansen på nær 30 milliarder fra 1994. Hovedårsaken til denne
bedringen var økte skatteinntekter og økning i overføringene fra Norges Bank.
Nettofinansinvesteringene for kommuneforvaltningen var i 1995 på 0,5 milliard i
overskudd. Dette er en nominell nedgang fra 1994 hvor overskuddet var på 4
milliarder kroner. Her er det økningen i lønnsutgiftene og
bruttorealinvesteringene som hovedsakelig stod for reduksjonen i overskuddet.
Veksten i investeringer i realkapital må sees i sammenheng med forberedelser
til obligatorisk skolestart for 6-åringer fra 1997.
Om statistikken
Nettofinansinvesteringer defineres som totale inntekter minus totale utgifter
medregnet utgifter til bruttorealinvesteringer. Kapitalinnskudd i offentlig
forretningsdrift inngår ikke. Nettofinansinvestering i offentlig forvaltning
oppgis i påløpte verdier, som er det begrepet som benyttes i
nasjonalregnskapet, og er summen av nettofinansinvesteringene i stats- og
kommuneforvaltningen i påløpte verdier. I finansstatistikken benyttes det
bokførte verdier for stats- og kommuneforvaltningen. Forskjellen mellom
bokførte og påløpte verdier legges til sektor for skatteoppkreving mv.
Finansstatistikken om offentlig forvaltning bygger bl.a. på det sentrale statsregnskapet og kommuneregnskapene, og følger FNs anbefalinger i System of National Accounts (SNA) 1993 for nasjonalregnskapsstatistikk.
Tabelloppsettet er endret fra tidligere utgaver for å tilnærme seg nasjonalregnskapets tabelloppsett. Dagens tabelloppsett ligger nærmere de internasjonale definisjoner som blant annet OECD opererer med.
Figur 4: Offentlig forvaltning. Nettofinansinvesteringer. Prosent av BNP. 1988-1995