I det fremlagte lovforslaget er det en rekke eksempler på at foretakene er gitt adgang til å velge mellom ulike regnskapsmessige løsninger. En slik valgfrihet vil generelt gi svakere sammenlignbarhet, og Statistisk sentralbyrå går imot en slik valgfrihet.
Det er ønskelig med strammere og mer entydige regler for regnskapsføringen, med begrenset valgfrihet for foretakene. Dette er viktig for å sikre enkel tilgang til ensartet og sammenlignbar informasjon for alle deltakere i nærings- og samfunnsliv, skriver Statistisk sentralbyrå i sin høringsuttalelse om ny regnskapslov.
Valgfriheten gjelder spesielt for små foretak. Det vil si foretak med færre enn 20 ansatte eller med salgsinntekter eller bokført kapital under 20 millioner kroner. For disse foretakene som utgjør hovedtyngden av næringsdrivende i Norge, vil den foreslåtte valgfrihet kunne gi et svært uensartet datamateriale for brukere av regnskapsinformasjon og dermed også for produksjon av statistikk. Et annet forslag sier at foretakene skal slå sammen poster i resultatregnskapet og balansen hvis dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Også dette forslaget vil skape problemer i produksjonen av statistikk.
Det understrekes at Statistisk sentralbyrå har en helt grunnleggende interesse i foretakenes regnskapsføring. Regnskapene gir direkte eller indirekte grunnlaget for store deler av den økonomiske statistikken, som er en grunnstein i formidlingen av sentral økonomisk informasjon. Dette tilsier at de statistiske behovene som vektlegger sammenlignbarhet, bør tas hensyn til ved utformingen av regnskapsreglene. Statistisk sentralbyrå har som strategi å utnytte eksisterende regnskapsinformasjon for å begrense foretakenes oppgavebyrde og redusere kostnadene ved utarbeiding av statistikken.