Brutto disponibel inntekt økte med 60 milliarder i fjor

Brutto disponibel inntekt for Norge var 898,2 milliarder kroner i 1995, en økning på 60,2 milliarder kroner fra året før. Dette viser nye foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Anslaget for 1995 gitt i Økonomisk utsyn tidligere i år, var på 899,4 milliarder kroner.

Bruttonasjonalinntekten (BNI) for 1995 er beregnet til 910,2 milliarder kroner. Stønader og løpende overfør-inger til utlandet, netto, var 12,0 milliarder kroner. Konsum i alt er beregnet til 648,6 milliarder kroner, slik at bruttosparing for landet som helhet i 1995 var 249,7 milliarder kroner. Dette er 31,6 milliarder kroner høyere enn i 1994. Veksten i brutto disponibel inntekt for Norge i 1995 fordelte seg altså noenlunde jamnt på konsum og bruttosparing.

Økte inntekter for husholdningene
Foreløpige tall for husholdningssektoren viser brutto disponibel inntekt på 507,5 milliarder kroner i 1995. Det utgjør om lag 57 prosent av brutto disponible inntekt for Norge. Sammenlignet med 1994 har brutto disponibel inntekt for husholdningene økt med 24, 0 milliarder kroner. Konsumet i husholdningene økte med 21,8 milliarder kroner og bruttosparing i denne sektoren fikk et moderat oppsving i fjor.

I perioden 1993-1995 holdt husholdningenes bruttosparing seg på et nivå rundt 55 milliarder kroner. I samme periode økte husholdningenes bruttorealinvesteringer fra et bunnivå på 25,2 milliarder kroner i 1993 til 41,2 milliarder kroner i 1995. I tråd med dette viser beregningene en nedgang i husholdningenes nettofinansinvesteringer i årene 1993-1995. Nettofinansinvesteringer er beregnet til 15,3 milliarder kroner i 1995.

Positiv utvikling for ikke-finansielle foretak
Ikke-finansielle foretak, som omfatter både private og offentlig eide foretak, har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1993-1995. Brutto disponibel inntekt og bruttosparing for sektoren er foreløpig beregnet til 133,3 milliarder kroner i 1995. Tilsvarende resultat var 118,0 og 114,1 milliarder kroner i henholdsvis 1994 og 1993. Dette innebærer en vekst på 13 prosent fra 1994 til 1995.

Også bruttorealinvesteringer i sektoren økte i samme periode.Veksten fant sted blant de privateide foretakene, som representerer den største delen av de ikke-finansielle foretakene. Som en følge av oppgang i realinvesteringene har sektoren, til tross for økt bruttosparing, hatt økende negative nettofinansinvesteringer i perioden 1993-1995.

Figur 8: Husholdningene. Bruttosparing, bruttorealinvestering og nettofinansinvestering. 1988-1995

Figur 9: Ikke-finansielle foretak. Bruttosparing, bruttorealinvestering og nettofinansinvestering. 1988-1995

Om statistikken
I Ukens statistikk nr. 18/96 ble det presentert reviderte tall for 1993-1995 fra nasjonalregnskapets realdel. Nasjonalregnskapstallene som publiseres i dette nummeret, omfatter alle institusjonelle sektorer tilbake til 1988, med noen korreksjoner i forhold til tidligere publiserte tall.

Nasjonalregnskapstallene bygger normalt på regnskapsstatistikk for de ulike institusjonelle sektorene. For 1995 er imidlertid regnskapsinformasjonen mangelfull, og anslagene er basert på indikatorbaserte beregninger. Dette innebærer større usikkerhet i tallene for 1995 i forhold til de tidligere årene. Også tallene for 1994 presenteres som foreløpige resultater.

Ny statistikk

Nasjonalregnskap, institusjonelle sektorer, 1993-1995.
Nasjonalregnskapstall publiseres i Ukens statistikk, i Økonomiske analyser og i Norges offisielle statistikk (NOS). Mer informasjon: Jon Ivar Røstandsand, tlf. 22864858, e-post:jir@ssb.no.,Tore Halvorsen, tlf. 22864848,e-post: toh@ssb.no. eller Randi Hallén, tlf. 22864882, e-post: hal@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.19, 1996