Endringer i inntektsfordelingen 1986-1994

Det er tidligere blitt publisert tall fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 som viser at de fleste husholdninger fikk økt disponibel inntekt i 1994 (Ukens statistikk 11/96). Her brukes det samme materialet til å se på utviklingen i inntektsfordelingen for husholdningene for perioden 1986 til 1994.

Det er flere problemer knyttet til presentasjonen av statistikk for inntekts-utviklingen og endringer i inntektsfordelingen. Visse inntektskomponenter som har betydning for inntektsfordelingen, for eksempel sosialhjelp, inngår bl.a. ikke i datagrunnlaget til de eldre inntektsundersøkelsene. Også skattereformen av 1992 førte til endringer i inntektsbegrepet, først og fremst for næringsdrivende, noe som skaper sammensetningsproblemer når formålet er å se på endringer over tid (se f.eks. Thoresen og Aarbu sin artikkel i Økonomiske Analyser
9/95).

Studielån ikke inntekt
Det har i tillegg funnet sted viktige endringer i husholdningsutviklingen de siste årene som kan ha betydning for inntektsfordelingen. Dette gjelder først og fremst den sterke veksten i antall studenthusholdninger etter 1986. Mange studenter vil i inntektsundersøkelsen bli registrert med svært lav inntekt fordi deres viktigste kilde til livsopphold - studielånet - ikke blir definert som inntekt i inntektsundersøkelsen. En annen faktor som kan ha betydning for inntektsfordelingen, er den ekstraordinære veksten i aksjeutbytte som er registrert i inntektsundersøkelsen 1994. Vi skal derfor drøfte hvilken innvirkning det får på inntektsfordelingen dersom vi korrigerer for noen av disse endringene.

For å se på inntektsfordelingen har vi delt husholdningene inn i ti like store grupper (desiler), etter størrelsen på inntekten. Desil 1 er den tidelen av husholdningene med lavest inntekt, mens desil 10 er den tidelen med høyest inntekt. Desiltabellene viser hvor stor del av totalinntekten som de ulike gruppene disponerer. Dersom fordelingen var helt jevn, ville hver desilgruppe disponere 10 prosent hver av totalinntekten. I tillegg viser tabellene et ulikhetsmål: Gini-koeffisienten. Dess høyere denne koeffisienten er, dess større er ulikheten.

Tabell 1 viser fordelingen i inntekt etter skatt pr. forbruksenhet for årene 1986, 1990 og 1994. Merk at sosialhjelp ikke inngår i dette inntektsbegrepet. Tabellen viser en utvikling mot større ulikhet fra 1986 til 1994. Mens desilgruppe 1 disponerte 4,1 prosent av all inntekt i 1986, er denne andelen 2,9 prosent i 1994. Desilgruppe 10 har på den annen side økt sin andel av all inntekt fra 20,1 i 1986 til 22,4 i 1994. For husholdningene midt i fordelingen er det derimot mindre endringer.

Endrer ikke tendensen
I tabell 2 har vi inkludert sosialhjelp i inntektsbegrepet. Denne inntekten kom først med i inntektsundersøkelsen i 1990, slik at det ikke er mulig å vise eldre tall enn dette. Vi ser at ulikheten er klart mindre når sosialhjelp er med, og at særlig desil 1 nå disponerer en større del av totalinntekten. Tabellen viser imidlertid at selv om
sosialhjelp nå inngår, så endrer ikke dette at det fortsatt er en tendens til større ulikhet i fordelingen.

Den samme konklusjonen kan vi trekke når vi korrigerer for studenthusholdningene slik vi gjør i tabell 3. Inntektsfordelingen blir rett nok jevnere når studenthusholdningene ikke er med, og endringene over tid reduseres, men fortsatt er ulikhetene større i 1994 enn i 1990. Studenthusholdninger er her definert som husholdninger der hovedpersonen ikke er yrkestilknyttet eller pensjonist/trygdet og der hovedpersonen har studielån større enn 0.

Få personer med aksjeutbytte
I tabell 4 har vi sett på hvilken betydning aksjeutbytte har på inntektsfordelingen. Aksjeutbytte har tidligere vært en beskjeden inntektskilde for husholdningene. I 1990 utgjorde gjennomsnittlig aksjeutbytte for alle husholdninger mindre enn 800 1994-kroner i gjennomsnitt (NOS Inntekts- og formuesstatistikk). I 1994 hadde denne inntektsposten økt betydelig til å utgjøre 4 500 kroner i gjennomsnitt. Aksjeutbytte er imidlertid en inntektskilde som er svært skjevt fordelt blant befolkningen. Nylig publisert selvangivelsesstatistikk viser f.eks. at de 5 prosent av personene med høyest bruttoinntekt mottok vel 91 prosent av alt aksjeutbytte i 1994 (Ukens statistikk 12/96).

Tabell 4 viser da også at aksjeutbytte har stor betydning for inntektsfordelingen, særlig i toppen av fordelingen. Når vi ikke regner aksjeutbytte med i inntektsbegrepet, fører dette til at desil 10 får redusert sin andel av totalinntekten fra 22,4 til 21,1 for inntekts-året 1994. Dette er dermed bare marginalt forskjellig fra det desil 10 disponerte i 1990.

I den siste tabellen har vi foretatt alle de korreksjonene som ble gjort separat i tabellene over og for årene 1990, 1992 og 1994. Det vil si at vi har inkludert sosialhjelp i inntekten, tatt bort alle studenthusholdninger og trukket ut aksjeutbytte. Tabellen viser at inntektsfordelingen for 1994 nå blir betydelig jevnere. Etter å ha gjort disse korreksjonene, kan vi ikke lenger med klar statistisk sannsynlighet si at ulikhetene har økt fra 1990 til 1994.

Engangstilfelle?
Som vist i tabellene over er det aksjeutbytte som har gjort størst utslag på inntektsfordelingen i 1994. Den sterke veksten i aksjeutbytte kan imidlertid vise seg å være et engangstilfelle. Før skattereformen i 1992 kunne foretak redusere skattebetalingen ved å avsette en del av overskuddet til forskjellige fond. Skattereformen førte til at mulighetene for fondsavsetninger ble fjernet. Hovedparten av de akkumulerte fondsavsetningene kunne bli overført til aksjekapital uten utløsning av skatt, for deretter å nedskrive denne aksjekapitalen. Denne nedskrivningen kunne en siden ta ut som utbytte. En slik praksis er imidlertid ikke mulig etter 1994, etter at en har innført regler om såkalt «korreksjons-inntekt» (jf. Thoresen og Aarbu). Det er derfor mulig at inntektsundersøkelsen for inntektsåret 1995 vil vise en jevnere inntektsfordeling enn det tallene for 1994 viser.

Om statistikken
Inntektsbegrepet som er benyttet er inntekt etter skatt. Inntekt etter skatt fremkommer etter følgende regnskap: Yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekt) + brutto kapitalinntekt + overføringer - utlignet skatt. Merk også at sosialhjelp ikke inngår i inntektsundersøkelsene før 1990, og heller ikke i tabeller over tidsserier tilbake til 1986. Merk også at renteutgifter ikke er trukket fra i kapitalinntektene, slik det er vanlig å gjøre i annen offisiell inntektsstatistikk, for eksempel i Ukens statistikk 11/96. Begrunnelsen for ikke å trekke fra gjeldsrentene her er at inntekt av egen bolig blir klart under-
estimert i inntektsstatistikken på grunn av lave ligningsverdier.

For å korrigere for husholdninger av ulik størrelse og sammensetning, er det vanlig å benytte såkalte forbruksvekter. De vektene som er benyttet her, er de gamle vektene anbefalt av OECD i 1982, som tilordner første voksne husholdningsmedlem vekt lik 1, andre voksne vekt lik 0,7 og barn vekt lik 0,5. Det er imidlertid viktig å være klar over at slike forbruksvekter representerer et svært forenklet system for velferdssammenligninger av husholdninger og at bruk av andre vekter kan gi andre resultater.

Mer informasjon: Jon Epland, tlf. 62 88 52 37, e-post: jep@ssb.no eller Vidar Pedersen, tlf. 62 88 52 51, e-post: vip@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 22, 1996