Inntektsutvikling og ulikhet innen forskjellige typer husholdninger

---

I Ukens statistikk nr. 22/96 ble det presentert statistikk over inntektsfordelingen for alle husholdninger sett under ett i perioden 1986-1994. Her er formålet å se på den tilsvarende utviklingen innen ulike typer av husholdninger.

---

Ser vi på endringer i inntektsfordelingen fra 1986 til 1994, har ulikhetene økt innen gruppen unge enslige, særlig mellom 1988 og 1990. Inntektsforskjellene har også økt innenfor gruppen pensjonistektepar og par uten barn der eldste person er mellom 45 og 64 år. Dersom en ikke regner aksjeutbytte med i inntekten, jf. US 22/96, er det imidlertid bare for den siste gruppen at endringene er statistisk utsagnskraftige.

For par med barn er bildet preget av stor grad av stabilitet i hele perioden. Dette gjelder også for enslige pensjonister. Heller ikke for enslige forsørgere kan en påstå at fordelingen innenfor gruppen endret seg mellom 1986 og 1994. Det er imidlertid en svak tendens til en noe jevnere fordeling for denne gruppen etter 1990.

Dårligst inntektsutvikling for unge enslige
Unge enslige er den gruppen med klart dårligst inntektsutvikling mellom 1986 og 1994. Selv når en ser bort fra ungdom under utdanning, hadde denne gruppen en gjennomsnittlig inntekt etter skatt i faste priser som var 8 prosent lavere i 1994 enn i 1986. Det er særlig de unge med lavest inntekt som har fått redusert inntekt. Fra 1986 til 1994 fikk for eksempel den firedelen av unge enslige med lavest inntekt redusert sin inntekt med 33 prosent, målt i faste priser. Det er imidlertid ikke nødvendigvis de samme personene som inngikk i denne gruppen på de to tidspunktene. Den svake inntektsutviklingen for unge enslige må sees på bakgrunn av problemene på arbeidsmarkedet i samme periode. I tillegg viser annen statistikk at sosialhjelputbetalingene økte kraftig for denne gruppen i samme periode (sosialstatistikk, Statistisk sentralbyrå). Sosialhjelp er imidlertid ikke med i det inntektsbegrepet som er benyttet her.

Det er ellers en generell tendens innen alle husholdningstyper, med unntak for enslige forsørgere, at den firedelen med høyest inntekt har økt inntekten mer enn den firedelen med lavest inntekt. Mest markert gjelder dette for par uten barn der eldste person var mellom 45 og 64 år. Her fikk den firedelen med høyest inntekt en økning i inntekten på 23 prosent mellom 1986 og 1994 (eksklusive aksjeutbytte). Tilsvarende vekst for firedelen med lavest inntekt var kun 1 prosent. Inntektsnivået for den «fattigste» firedelen i denne gruppen var imidlertid relativt høyt. I 1994 hadde de for eksempel en gjennomsnittlig inntekt som var 54 000 kroner høyere enn det den firedelen med høyest inntekt blant pensjonistektepar hadde.

Endret husholdningsstruktur
Mellom 1986 og 1994 har det funnet sted store endringer i den norske husholdningsstrukturen. Ifølge inntekts- og formuesundersøkelsen økte antallet enpersonhusholdninger sterkt fra 1986 til 1994, mens antallet barnefamilier har stagnert. Det er derfor ikke urimelig at dette igjen kan virke inn på inntektsfordelingen. Når det blir flere i gruppen der inntektsulikhetene er størst (enslige), og færre i den gruppen der fordelingen er jevnest (barnefamilier) kan dette føre til at den samlede ulikheten for alle husholdninger øker, selv om inntektsfordelingen innen de ulike gruppene ikke endrer seg noe særlig.

Om statistikken
Inntektsbegrepet som er benyttet er inntekt etter skatt. Inntekt etter skatt fremkommer etter følgende regnskap: Yrkesinntekter (lønns- og næringsinntekt) + brutto kapitalinntekt + overføringer - utlignet skatt. Merk at sosialhjelp ikke inngår i inntektsbegrepet.

Begreper

Kvartiler: Husholdningene er delt inn i fire like store grupper, etter størrelsen på inntekten. 1. kvartil er den firedelen av husholdningene med lavest inntekt, mens
4. kvartil er den firedelen med høyest inntekt.

Figur 3: Sum utlignet skatt på inntekt. 1990-1994. Millioner kroner

Inntekts- og formuesundersøkelsen

Mer informasjon: Jon Epland, tlf.
62 88 52 37, e-post: jep@ssb.no eller Vidar Pedersen, tlf. 62 88 52 51,e-post:vip@ssb.no.
Tabeller

Ukens statistikk nr. 24, 1996