![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Bensinprisene økte i gjennomsnitt med 3 øre pr. liter fra april til mai. Uten den sterke tilbudsaktiviteten i enkelte områder av landet ville prisøkningen fra april til mai vært om lag 10 øre. Bensinprisene har steget jevnt i hele vinter på grunn av stor internasjonal etterspørsel etter oljeprodukter. Fra desember til mai økte bensinprisene i gjennomsnitt med 45 øre pr. liter.
Konsumprisindeksen steg med 0,2 prosent fra april til mai. Økte priser på bensin, klær og grønnsaker bidrog mest. Fra mai i fjor til mai i år steg prisene med 1,0 prosent - det samme som i april. Totalindeksen for mai var 262,6 (1979=100).
Klesprisene økte med 0,9 prosent fra april til mai. Prisnivået var likevel over 4 prosent lavere i mai enn for ett år siden. Det ble i mai registrert prisøkning på tradisjonelle sommerklær som gensere, skjorter og skjørt.
En sesongmessig prisoppgang på grønnsaker var hovedårsaken til at matvareprisene sett under ett økte med 0,7 prosent fra april til mai. Både tomater, agurker, kålrot, gulrøtter og poteter hadde prisoppgang. Kjøttprisene trakk i motsatt retning, og det var særlig svinekjøtt som falt i pris.
Sesongvarer
I konsumprisindeksen er noen frukter og grønnsaker definert som sesongvarer,
det vil si at produktene er med i indeksberegningene bare deler av året. Det er
flere grunner til at en vare har fått denne betegnelsen. Blant annet vil det
for enkelte varer være en markert forskjell i tilgjengelighet og omsetning
gjennom året. For eksempel omsettes norske jordbær i all hovedsak bare noen få
uker om sommeren. Resten av året er importerte jordbær til salgs i
forretningene, men omsettes som regel i svært små kvanta. De senere årene er
imidlertid tilgjengeligheten på frukt og grønnsaker bedret, og mange produkter
omsettes gjennom hele året.
På bakgrunn av dette har det blitt foretatt en kritisk gjennomgang av alle sesongvarene i konsumprisindeksen. Blant annet er prisutviklingen, omsetningen og tilgjengeligheten blitt analysert for hver vare. I tillegg er spesielle markedsforhold for grønnsaker blitt vurdert.
Med virkning fra mai 1996 er gulrøtter og kålrot ikke lenger definert som sesongvarer i konsumprisindeksen. Tilsvarende gjelder for blomkål og agurk fra oktober 1996. I tillegg er sesongen utvidet med en måned for hodekål, slik at den nå strekker seg fra og med juli til og med mai.
Med virkning fra oktober 1995 ble tomater behandlet som et helårsprodukt i konsumprisindeksen.
Internasjonale tall
Foreløpige tall for EU-området viser en stigning i konsumprisene på 2,7 prosent
fra april i fjor til april i år. Tolvmånedersveksten har vist fallende tendens
siden september i fjor da veksten var 3,2 prosent.
Om statistikken
Konsumprisindeksens prismateriale er faktiske utsalgspriser pr. den 15. i
måneden. For perioden august 1995-juli 1996 bygger vektgrunnlaget på
forbruksundersøkelsene for 1992, 1993 og 1994.
Grunnlaget for beregning av konsumprisindeksen er et utvalg på omtrent 800 spesifiserte forbruksvarer og tjenesteytelser - representantvarer. Oppgaver til beregning av indeksen innhentes fra et utvalg på ca. 2 000 bedrifter. De månedlige beregningene bygger på om lag 50 000 prisobservasjoner. Svarprosenten er normalt på rundt 95 hver måned.