De unge tjener mindre

---

Fra 1990 til 1993 var det nedgang i medianinntekten for alle alderstrinn under 25 år. Nedgangen var størst for menn. Det går frem av undersøkelsen "Levekår i støpeskjeen". Undersøkelsen viser også at unge menn mottok mer dagpenger enn kvinner, mens kvinner fikk mer fra
folketrygden enn menn i samme periode.

---

Årene 1990 til 1993 var preget av høy arbeidsledighet og av at mange unge valgte å ta utdanning. Dette har satt klare spor i inntektsutviklingen til de fødselskullene denne undersøkelsen analyserer. For alle alderstrinnene under 25 år var medianinntekten i 1993 lavere enn i 1990 når den siste omregnes til 1993-kroner. Nedgangen i inntekt gjaldt for samtlige unge opp til 25-årsalderen, men var sterkest for menn. For eksempel var medianinntekten for 23-årige ugifte menn omtrent 22 000 kroner lavere i 1993 enn i 1990. For 23-årige ugifte kvinner var medianinntekten i 1993 knapt 9 000 kroner lavere enn i 1990. Imidlertid lå kvinnenes medianinntekter betydelig under medianinntekten for jevnaldrende menn i alle årskull over 20 år både i 1990 og 1993.

Mest dagpenger til menn
Den viktigste stønadsordningen for årskullene i undersøkelsen var dagpenger under arbeidsledighet. Det var en høy andel som mottok dagpenger i 1993, særlig blant unge menn. I årskullene født 1969-1972 mottok vel 34 prosent av mennene i det eldste årskullet dagpenger. Det samme gjaldt vel 40 prosent av mennene i 1972-kullet. Den gjennomsnittlige utbetalingen lå mellom 23 000 i det eldste årskullet til 20 000 i det yngste. Både andeler og beløp er en god del lavere for kvinnenes vedkommende. Andelen kvinner som mottok dagpenger, varierer fra 16,8 prosent i 1972- kullet til 22,8 prosent i 1969-kullet. For kvinner som fikk dagpenger, varierer de gjennomsnittlige beløpene fra 13 000 i 1972-kullet til 20000 i 1969-kullet. Forskjellene etter kjønn må sees i sammenheng med at avtjent verneplikt gir rett til dagpenger etter dimittering.

Også i de eldre årskullene var det en stor andel som mottok dagpenger. I 1961-kullet fikk én av fem ugifte menn dagpenger i 1993. Blant de ugifte kvinnene var andelen noe mindre.

Samlet sett reflekterer tallene at
situasjonen på arbeidsmarkedet i 1993 var problematisk for aldersgruppene som er med i undersøkelsen. Mye tyder på en betydelig vandring ut og inn av ledighetsperioder, og at langt flere har vært ledige i løpet av året enn det gjennomsnittlige ledighetsnivået for de enkelte aldersgruppene.

Kvinnene fikk mest fra folketrygden
Selv om kvinnene fikk mindre i dagpenger enn menn, så er forholdet motsatt i andelen som fikk utbetalt andre ytelser fra folketrygden. Her er overgangsstønad for enslige forsørgere langt den viktigste ytelsen. For eksempel var samlet utbetalte ytelser fra folketrygden for kvinnene i 1971-kullet 172,6 millioner, mot 71 millioner for de jevnaldrende mennene.

Én av ti fikk sosialhjelp
Blant ugifte menn ligger andelen som mottok sosialhjelp i 1993, på rundt 10 prosent. Det gjelder for samtlige årskull fra 1961 til 1974. Blant ugifte kvinner som mottok sosialhjelp, synker andelen til i underkant av 9 prosent i de eldste årskullene. Kun en liten andel av de gifte av begge kjønn i de eldre årskullene mottok sosialhjelp. For de eldste årskullene er derfor andelen som mottok sosialhjelp, totalt kun 5 prosent.

Om undersøkelsen
Forprosjektet "Levekår i støpeskjeen" har vært finansiert av Norges forsk-ningsråd under forskningsprogrammet "Barn, ungdom og familie". Forprosjektet blir nå fulgt opp av et hovedprosjekt som startet 15. mars i år. Hovedprosjektet skal etter planen avsluttes i 1998.

Bakgrunnen for forprosjektet var et ønske fra Barne- og familiedepartementet om å få utredet et opplegg til en undersøkelse av ungdommens økonomiske levekår, der levekårene blir sett i sammenheng med økt utdanningstid, studiefinansiering, gjeldsbelastning, rentenivå og boforhold.

Medianinntekt: Inntekten til den som har like mange i samme gruppe med høyere og med lavere inntekt.

Kilde

Levekår i støpeskjeen, Rapport 96/11, Statistisk sentralbyrå.
Mer informasjon: Kari Skrede, tlf. 21 09 48 63, e-post: kse@ssb.no eller Mette Ryen, tlf. 21 09 46 08, e-post: mtt@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 25, 1996