Japan er vårt klart viktigste eksportmarked i Asia med en verdi på 1,8 milliarder kroner hittil i år, eller en andel på 28 prosent.
Norge eksporterte tradisjonelle varer for 6,4 milliarder kroner til asiatiske land de fem første månedene i år. Dette er 1,2 milliarder eller 24,2 prosent mer enn for samme tidsrom i fjor. Norges samlede eksportverdi av tradisjonelle varer økte i samme periode med 6,9 prosent. Verdien av den tradisjonelle vareimporten utgjorde 8,5 milliarder kroner fra land i Asia. Det er en liten økning på 267 millioner fra tilsvarende periode i fjor.
Liten endring i eksporten til Japan
Fiskeeksporten til Japan steg med 94 millioner kroner, og utgjorde 668
millioner de fem første månedene i år. Eksportverdien for fersk oppdrettslaks
ble redusert med 27 millioner kroner til 164 millioner. Ellers steg
eksportverdiene for makrell, ørret, laksefileter, alle fryste, med henholdsvis
36, 19 og 33 millioner kroner. For både møbler og enkelte maskingrupper økte
eksportverdien sammenlignet med perioden januar-mai i fjor. Japan tok imot
mindre kjemiske grunnstoffer, metaller og papir og papp.
Andre viktige eksportland i Asia
Til Sør-Korea, Thailand og Singapore utførte vi tradisjonelle varer for mellom
530-580 milloner kroner de fem første månedene i år. Kina tok i mot varer for
445 millioner kroner.
Til Sør-Korea steg eksportverdien for jern og stål og vitenskaplige
instrumenter, mens verdien for en del maskingrupper ble redusert. Til
Singa-
pore hadde vi en reduksjon i eksportverdien på 81 millioner kroner.
Det kan i hovedsak tilbakeføres til gruppene jern og stål og maskiner.
Eks-portverdien til Thailand økte med 157 millioner kroner. Hele denne
importstigningen skyldtes ulike typer maskiner.Kina har den høyeste prosentvise
veksten med 41,6 prosent i forhold til de fem første månedene i fjor. Her steg
eksporten av kunstgjødsel og maskiner.
Liten endring i importen fra Asia
Fra Japan importerte vi varer for 3,1 milliarder kroner de første fem månedene.
Det er en andel på 36,8 prosent av vår samlede import fra denne delen av
verden. Endringen i totalimporten var bare 130 millioner kroner. Blant
enkeltproduktene steg importen av jern og stål og data-/kontormaskiner med
henholdsvis 370 og 52 millioner kroner. Vi importerte færre personbiler, 5 247
til og med mai i år mot 8 837 i fjor. For gruppen tele- og TV-apparater gikk
verdien av vareimporten ned med 63 millioner kroner.
Kina er nest største importland
Fra Kina importerte vi tradisjonelle varer for 1,6 milliarder kroner eller 68
millioner mer enn på samme tid i fjor. Maskinimporten steg, mens verdien for
varegruppen klær var 84 millioner kroner lavere.
Andre store importland i denne verdensdelen er Taiwan, Sør-Korea og Hongkong, med verdier på henholdsvis 800, 553 og 482 millioner kroner til og med mai i år. Fra Taiwan økte importverdien med 142 millioner kroner. De viktigste bidragene var gruppene data- og kontormaskiner og kjøretøy og deler. Fra Sør-Korea importerte vi færre biler, i likhet med Japan. Vi mottok 2922 biler fra Sør-Korea de fem første månedene i fjor, mot 1214 i år.
Om statistikken
Alle tall gjelder utenrikshandelen med varer. Utenrikshandelen med tjenester er
ikke med. Tjenestebalansen inngår derimot i utenriksregnskapet som blir
publisert senere, og som også omfatter rente- og stønadsbalansen med utlandet.
Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og
oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip, oljeplattformer, råolje
og naturgass.