[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 34, 1996

Næringsinntekter utgjør nesten halvparten av inntekten for personlig næringsdrivende

Bruttoinntekten for personlig næringsdrivende var i gjennomsnitt vel 256 000 kroner i 1994. Snaut halvparten av dette var inntekter fra næringsvirksomhet. Lønn og skattepliktige pensjoner utgjør 39 prosent av bruttoinntekten og kapitalinntekter til sammen vel 12 prosent.

De næringsdrivende med hovedinntekt fra primærnæringene hadde i gjennomsnitt 201 000 kroner i bruttoinntekt hvor drøyt 83 prosent var næringsinntekter. For næringsdrivende i andre næringer utgjorde bruttoinntekten i gjennomsnitt vel 290 000 kroner hvor inntekt fra næringsvirksomhet tilsvarte vel 78 prosent av bruttoinntekten. Næringsdrivende med lønn og pensjoner som hovedinntekt, hadde i gjennomsnittlig bruttoinntekt vel 255 000 kroner hvor inntekt fra næringsvirksomhet kun bidrog med vel 10 prosent. Dette bildet er lite endret fra 1992 og frem til 1994.

Næringsinntekten
Snaut 20 prosent av alle virksomhetene hadde negativ næringsinntekt i 1994, mens drøyt 30 prosent hadde næringsinntekter på 150 000 kroner eller mer. De næringsdrivende med hovedinntekten fra primærnæringene hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på 165 000 kroner. Tilsvarende tall for de næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra andre næringer var 226 000 kroner. Innen den siste gruppen har de som i hovedsak har sin inntekt fra de frie yrkene, høyest gjennnomsnittlig næringsinntekt med 238 000 kroner.

Samlet personinntekt
Ser vi på alle personlig næringsdrivende under ett, finner vi at samlet gjennomsnittlig personinntekt utgjorde om lag 192 000 kroner. Snaut halvparten av dette var beregnet personinntekt fra næring, mens resten var lønn og skattepliktige pensjoner.

De som hadde næring som hovedinntekt hadde i gjennomsnitt en personinntekt på 176 600 kroner. Av dette utgjorde personinntekt fra næring om lag 90 prosent. For næringsdrivende med lønn og pensjoner som hovedinntekt, var sum personinntekt i gjennomsnitt 210 000 kroner, og andelen fra næring utgjorde kun 10 prosent.

Beregnet personinntekt i næring
Om lag 30 prosent av virksomhetene til de personlig næringsdrivende hadde negativ beregnet personinntekt, mens 25 prosent hadde personinntekter på 150 000 kroner eller mer. For alle virksomheter under ett utgjorde beregnet personinntekt snaut 60 prosent av næringsinntekten i 1994. For virksomheter innen primærnæringene var andelen 25 prosent, mens innen andre næringer utgjorde beregnet personinntekt om lag 70 prosent av næringsinntekten.

Kapitalavkastning
Fradrag for kapitalavkastning har stor betydning for beregning av personinntekt innen primærnæringene, og utgjorde hele 50 prosent av næringsinntekten i 1994. Tilsvarende andel innen andre næringer var 20 prosent. I 1993 og 1992 var fradraget for kapitalavkastning noe høyere. Det skyldes blant annet at prosentsatsen da var 16, mot kun 13,5 i 1994. Fradraget i primærnæringene utgjorde 57 prosent disse årene og henholdvis 25 og 20 prosent i andre næringer.

Lønnsfradrag
Fradrag for lønnskostnader har liten eller ingen betydning for den beregnede personinntekten i næring. Lønnsfradraget utgjorde kun 2 prosent av næringsinntekten for alle personlig næringsdrivende. For primærnæringer utgjør lønnsfradraget mindre enn 1 prosent av næringsinntekten mot vel 2 prosent for de andre næringene. Dette var også situasjonen registrert i undersøkelsene for inn-tektsårene 1992 og 1993.

Negativ personinntekt fra tidligere år
Fradrag for fremførbar negativ beregnet personinntekt fra tidligere år utgjorde drøyt 20 prosent av næringsinntekten innen primærnæringene og 7 prosent innen andre næringer. I 1993 utgjorde fradrag for tidligere års negative beregnet personinntekt henholdvis 8 prosent i primærnæringene og 4 prosent i andre næringer.

Om statistikken
Statistikken er basert på et landsomfattende utvalg på ca. 4 000 personlig næringsdrivende og deres ektefeller. En personlig næringsdrivende er en person som driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Grunnlaget er hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på.

Bruttoinntekt består av lønn, skattepliktige pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. Personinntekt er en betegnelse på inntekt av personlig utført arbeid i eller utenfor ansettelsesforhold. Personinntekt i ansettelsesforhold er skattepliktige lønnsinntekter og pensjoner, mens personinntekter utenfor ansettelsesforhold er en beregnet personinntekt for personer som driver næringsvirksomhet. Personinntekt utgjør grunnlaget for utregning av trygdeavgift og toppskatt. Kapitalavkastning er en beregnet verdi for kapitalinntektsdelen. I den skattemessige behandlingen blir næringsinntekten delt i en personinntektsdel og en kapitalinntektsdel.

Resultater som bygger på selvangivelsen til de personlig næringsdrivende er fordelt etter hovedinntektens art. Denne viser hvilken type inntekt som gir det største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Resultater som bygger på næringsoppgaver, personinntektsskjemaer og lignende er fordelt etter virksomhetens næring. Enhet i disse tabellene er virksomhet. En personlig næringsdrivende kan ha virksomhet i flere næringer.

Figur 10: Beregning av personinntekt. Gjennomsnitt. Kroner

Ny statistikk

Inntekts- og formuesundersøkelse for personlig næringsdrivende, 1994.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Sigrun Kristoffersen, tlf. 62 88 51 85, e-post: sek@ssb.no eller Reidar Eriksen, tlf. 62 88 54 45, e-post: rer@ssb.no.

Tabeller


Ukens statistikk nr. 34, 1996