Mindre ferie gav økt produksjon

---

Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks økte med bare 0,3 prosent sesongjustert fra juni til juli i år, etter et hopp på hele 4,3 prosent måneden før. Forskyvninger i ferieavviklingsmønsteret er en viktig faktor bak utviklingen.

---

Lavere produksjon av elektrisitet
Elektrisitetsproduksjonen gikk ned med 3,4 prosent i juli i år etter en nedgang på over 15 prosent fra mai til juni. Sammenlignet med juli i fjor lå produksjonen nesten 30 prosent lavere. Produksjonsnedgangen de siste månedene kommer som følge av lav fyllingsgrad i magasinene. Ved utgangen av juli var fyllingsgraden 55 prosent. Det tilsvarer om lag 20 prosentenheter mindre enn medianen og 12 prosent under laveste notering for tilsvarende tidspunkt fra årene 1982- 1991.

Ferieavviklingen i industrien
Industriproduksjonen fortsatte å vokse, og i juli var økningen 1,4 prosent sesongjustert. I mange næringer ble ferieavviklingen forskjøvet i forhold til det som har vært vanlig de senere årene. De næringene som har lagt om ferien betydelig i år er tekstil- og bekledningsindustrien, trelast- og trevareindustrien og deler av verfts- og verkstedindustrien. Produksjonen i tekstil- og bekledningsindustrien, og trelast- og trevareindustrien var henholdsvis 21,1 og 17,3 prosent høyere enn i juli i fjor. Økningen i verfts- og verkstedindustrien ligger gjennomgående i overkant av 10 prosent. Produksjonen innen treforedling viser derimot en klar nedgang fra juli i fjor på 9,6 prosent, mens produksjonen av nærings- og nytelsesmidler gikk svakt ned med 0,5 prosent. Industri- og bergverksproduksjonen samlet, økte med drøyt 6 prosent sammenlignet med juli i fjor.

I fjor avviklet bedrifter som har fire ukers sommerferie i all hovedsak ferien de fire første ukene av juli. Den eneste dagen de arbeidet denne måneden var mandag den 31. juli. Den 1.juli i år var en mandag, og gjennomgående har en stor del av industrien vært i virksomhet hele den første uken. Disse bedriftene har dermed økt fra en til fem virkedager i juli. Også andre variasjoner i ferieavviklingen har gitt økt produksjon i juli. I tillegg til endringer i feriemønsteret hadde juli 23 arbeidsdager i år, mot bare 21 i fjor.

Sesongjusteringen midlertidig endret
Endringene i ferieavviklingen gjør at en må vente på produksjonsindeksen for august før en kan si noe mer presist om hvordan produksjonen faktisk utvikler seg. Forskjellen i ferien medførte også at metoden som brukes til å sesongjustere produksjonsindeksen, gav sterke og urimelige utslag. Vanligvis benyttes korrigeringsfaktorer som multipliseres med den ujusterte serien. For å heve lavproduksjonen i juli til et «sesongnormalt» nivå, må produksjonen multipliseres med et høyt tall. Når den faktiske produksjonen blir så høy som i juli i år, vil de multiplikative faktorene blåse opp produksjonen til et urimelig høyt nivå. For å gi et riktigere bilde av produksjonsutviklingen i juli, har vi i tillegg beregnet korrigeringsfaktorer som legges til den ujusterte serien, og brukt endringene fra juni til juli beregnet additivt på seriene beregnet multiplikativt. Når augustindeksen foreligger, tar vi sikte på igjen å sesongjustere hele serien multiplikativt. Da vil en få større utslag i de sesongjusterte seriene i juli, men en har muligheten til å se juli og august i sammenheng.

Om statistikken
Oppgavene til Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks innhentes fra om lag 1650 bedrifter med innsendingsfrist den 8. i hver måned. Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris, og indikatorer for produksjonsvolumet er produksjonen av viktige varer, arbeidede timeverk eller råvareinnsats. Statistikken omfatter olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift, og kraftforsyning.

Ny statistikk

Produksjonsindeksen, juli 1996.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Kjell Berger, tlf. 21 09 47 19, e-post: ksb@ssb.no eller Tom Andersen, tlf. 21 09 47 29, e-post: tla@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr.37. 1996