I 1994 omkom 34 personer og 295 ble skadd i ulykker med vogntog. Tilsvarende tall for perioden 1986-1994, var henholdsvis 29 og 259.
235 vogntog var innblandet i 232 veitrafikkulykker med personskade i fjor. Det var fire flere ulykker enn året før og 24 flere enn gjennomsnittet for årene 1986-1994. 41 personer omkom og 320 ble skadd i fjor. Litt over 23 prosent av vogntogulykkene skyldtes utforkjøring eller andre ulykker der kun ett kjøretøy var innblandet. Året før utgjorde denne typen ulykker 19 prosent.
Ulykkesutviklingen for vogntogene må tolkes på bakgrunn av at også tallet på omkomne og skadde i veitrafikkulykker i alt økte. Tallet for 1995 var drøyt 4 prosent høyere enn i 1994 og om lag 2 prosent høyere enn gjennomsnittet for årene 1986-1994.
Vogntogulykkene er bearbeidet for hvert annet år i perioden 1986-1994, samt 1995. Lavest antall omkomne var det i 1990, da 20 personer omkom. Andelen omkomne i forhold til antall ulykker var høyest i 1988, da nesten 13 prosent av de involverte omkom. Antall drepte var da 34. Tilsvarende andel i 1995 var lavere til tross for flere drepte. Antall drepte var da 41 personer, som tilsvarer 11 prosent.
Vogntog var innblandet i nesten 3 prosent av alle ulykker i 1995. Andelen skadde i vogntogulykker utgjorde 3 prosent, mens tallet på drepte utgjorde drøyt 13 prosent av samtlige drepte i trafikken i 1995.
21 bilførere og 17 bilpassasjerer ble drept i ulykker med vogntog i fjor, mens henholdsvis 201 og 102 ble skadd. Hele 93 prosent av dem som omkom var bilførere og bilpassasjerer. For alle trafikkdrepte i 1995 utgjorde disse to trafikantgruppene 68 prosent. Totalt omkom 305 personer i trafikken. To vogntogførere mistet livet i singleulykker. Videre omkom to mopedister og én fotgjenger i ulykker med vogntog. Av de i alt 320 skadde i fjor ble 12 personer meget alvorlig skadd, 45 personer fikk alvorlige skader, mens 263 ble lettere skadd.
Ulykkestyper
Det var 54 ulykker der kun ett kjøretøy var innblandet.De øvrige vogntogene var
innblandet i ulykker med flere trafikantgrupper involvert. En analyse av
uhellsrapportene viser at de innblandede vogntogene forårsaket 67 av ulykkene,
eller 37 prosent, der mer enn én trafikant var involvert. Tilsvarende
andel i 1994 var 84 ulykker og 45 prosent. Også i 1986 forårsaket de
innblandede vogntogene 37 prosent av ulykkene, mens nesten halvparten av de
innblandede vogntogene var årsak til ulykkene i 1988. På grunnlag av dette
materialet er det således ikke mulig å finne noen tendens til økning eller
nedgang i andelen ulykker der vogntog forårsaker ulykken. Det er likevel
relativt entydig at det er øvrige motorkjøretøyer som oftest forårsaker ulykker
der vogntog er innblandet.
Observasjonene fra 1986 til 1995 viser at det har vært en økning i antall utforkjøringer med vogntog. Tallet for perioden 1986-1990 var om lag 22, mens gjennomsnittet for perioden 1992-1995 viser nesten en dobling. 49 vogntog kjørte utfor veien i fjor, det tilsvarte 21 prosent av alle vogntogulykkene. For veitrafikkulykker i alt utgjorde utforkjøringer 23 prosent i 1995.
79 av vogntogulykkene i 1995, eller 34 prosent, skjedde under møte med annet kjøretøy. Av disse skyldtes litt over halvparten møte i sving. 78 prosent av ulykkene skyldtes at møtende kjøretøy kom over i vogntogets kjørebane. Tallene for 1994 viste 70 møteulykker, som tilsvarer 31 prosent. Sett under ett, har antall møteulykker med vogntog vært stabilt i perioden 1986-1995. I denne perioden har 30 - 34 prosent vært ulykker med møtende biler. Unntaket er 1990, da møteulykkene utgjorde knapt 27 prosent. Av alle veitrafikkulykkene i 1995 utgjorde møteulykkene 14 prosent.
Det var i alt 29 dødsulykker med vogntog involvert i fjor. Av disse var hele 17 møteulykker. Det er 59 prosent av ulykkene. Det er like stor andel som året før. I perioden 1986-1995, hadde 1986 og 1992 lavest andel møteulykker med dødelig utgang. I begge disse årene skjedde 14 av 26 dødsulykker i forbindelse med møting. Det tilsvarer 54 prosent av ulykkene. Størst andel hadde dødsulykker ved møting i 1988 med 68 prosent. Det var 267 dødsulykker i alt i 1995. Av disse var 67, eller 25 prosent, møteulykker.
I fjor var 37 av vogntogulykkene påkjøring bakfra. Det tilsvarer 16 prosent. Tallene for 1994 viste at 16 ulykker, eller 7 prosent, skyldtes påkjøring bakfra. Tallet for 1994 var imidlertid spesielt lavt sett i forhold til tidligere år. I 1992 var andelen påkjøring bakfra nesten like stor som for 1995, med 17 prosent. Uhellsrapportene viste at nesten halvparten av disse ulykkene i fjor var forårsaket av vogntog. Påkjøring bakfra utgjorde 14 prosent for alle veitrafikkulykker i fjor.
Undersøkelsen viser at det skjer forholdsvis få ulykker med vogntog i løpet av et år. De endringene som er beskrevet her kan derfor delvis skyldes tilfeldige utslag i statistikken. Møns-ter og utviklingstrekk i vogntogulykkene bør dessuten tolkes i lys av sammensetninger og endringer i bestander og trafikkomfang.
Om statistikken
Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. I begrepet
vogntog er disse kjøretøytypene iberegnet: Lastebil m/påhengsvogn
(1-akslet),lastebil m/slepevogn (2- akslet),lastebil m/tilhengerredskap,
trekkbil m/semitrailer og tankbil m/tilhenger. Hvilken trafikkenhet som har
forårsaket ulykken, går ikke fram av den ordinære ulykkesstatistikken.
Opplysninger om hvilke ulykker vogntogene har forårsaket er bearbeidet spesielt
for denne undersøkelsen gjennom en egen analyse av uhellsrapportene.
Figur 2: Vogntog forårsaket ulykken. Prosent. 1986-1995
Figur 3: Utforkjøringer med vogntog. 1986-1995
Figur 4: Møteulykker. Andelen drepte i vogntogulykker og i alt. Prosent
Figur 5: Møteulykker med vogntog involvert. Drepte eller skadde. 1986-1995