![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Tallet på personer som mottok sosialhjelp ved landets sosialkontorer gikk ned fra rundt 166 500 i 1994 til 160 400 i 1995. De samlede utbetalinger i faste priser økte likevel med i overkant av 1 prosent i samme tidsrom.
Det er ingen registrerte endringer i klientenes stønadstid, men de årlige sosialhjelpytelsene per klient økte med i underkant av 5 prosent. Det er dette som forklarer at sosialhjelputgiftene økte selv om det ble færre klienter.
Sosialhjelputgiftene bestemmes av tallet på klienter, hvor lenge klientene mottar sosialhjelp og nivået på sosialhjelpytelsene. Det ble utbetalt 4,1 milliarder kroner i økonomisk sosialhjelp i 1995. Hele 97 prosent av dette ble utbetalt som bidrag. Kun 3 prosent ble utbetalt som lån. Det er aldri før utbetalt mer i kontantstøtte ved so-sialkontorene enn i 1995. Veksten i utgifter var likevel svakere fra 1994 til 1995 enn den var fra 1992 til 1993 og fra 1993 til 1994. Veksten var på 1,2 prosent målt i faste priser.
Færre sosialhjelptilfeller
I statistikken skilles det mellom sosialhjelptilfeller og sosialhjelpmottakere.
Tallet på tilfeller er høyere enn tallet på mottakere, fordi en og samme person
kan ha fått hjelp i flere kommuner. Vedkommende blir da regnet som flere
sosialhjelptilfeller.
Den sterke veksten i antall sosialhjelptilfeller på 1980-tallet er stoppet opp.
Klienttallet i 1995 sett i forhold til befolkningen ligger omtrent på samme
nivå som i 1990. Tallet på
klienter som mottok sosialhjelp i løpet av 1995
utgjorde 3,9 prosent av befolkningen.
I forhold til kommunestørrelsen var nedgangen i tallet på klienter størst i kommuner med over 10 000 innbyggere. I kommuner med under 10 000 innbyggere var klientandelen omtrent uforandret.
Det er blitt færre klienter i aldersgruppene under 40 år. I aldersgruppene over 40 år er klientandelene stabile sammenlignet med foregående år.
Det foreliggende materialet gir ikke grunnlag til å svare på hvorfor det er blitt færre klienter ved sosialkontorene. Om det skyldes generell bedring i leveforholdene eller mer restriktiv stønadspraksis, vet vi derfor ikke.
Stabil stønadstid
Den gjennomsnittlige stønadstida blant sosialhjelpmottakere var i 1995 5,1
måneder; det samme som i 1993 og 1994. Andelen langtidsmottakere var også
stabil. Både i 1993, 1994 og 1995 var det om lag 39 prosent av klientene som
mottok sosialhjelp i 6 måneder eller mer. I underkant av 10 prosent av
klientene mottok sosialhjelp i hele 1995. Dette er noe høyere enn i 1994, da
denne andelen var 8,5 prosent.
Økte sosialhjelpytelser
Den gjennomsnittlige månedlige so-sialhjelpytelse per mottaker økte fra 1994
til 1995 med 4,7 prosent, og var på 5 040 kroner. Årlig mottok hvert
stønadstilfelle 24 000 kroner. Høyest blant fylkene lå som i tidligere år Oslo
med en gjennomsnittlig stønad per tilfelle på 33 700 kroner. Lavest lå Finnmark
med 14 800 kroner. Stønadsnivået var høyest i de mest folkerike kommunene.
Ytelsesnivået vil være påvirket av flere forhold, som for eksempel sosialhjelpmottakernes egeninntekt, boutgifter og forsørgelsesbyrde. Dersom klientene har mindre av andre inntekter, vil dette kunne føre til høyere bidrag fra sosialkontoret. Ser vi på andelen klienter som oppgis å ha sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde, økte denne andelen fra 41 prosent i 1994 til 43 prosent i 1995.
Sammenligner vi sosialhjelpytelsene etter at vi har tatt hensyn til klientenes inntektssituasjon og forsørgelsesbyrde, finner vi en vekst i ytelsesnivået på rundt 3 prosent fra 1994 til 1995. Dette indikerer at noe av økningen skyldes endret klientsammensetning, men det ser også ut til at det har skjedd en faktisk vekst i sosialkontorenes økonomiske ytelser i forhold til foregående år. Det er knyttet en viss usikkerhet til denne beregningen, fordi vi blant annet ikke har tatt hensyn til eventuelle endringer i klientenes bokostnader.
Sammenligner vi sosialhjelpytelsene over flere år, er utviklingen ustabil. Ytelsesnivået for 1995 lå bare 0,5 prosent over nivået for 1992.
Om statistikken
Sosialhjelpstatistikken er en individstatistikk hvor det samles inn
opplysninger om de enkelte sosialhjelpmottakere i kommunene. For 1995 manglet
det oppgaver fra to kommuner. Her er det benyttet tall fra året før.
Alle kroneverdier er omregnet til 1995-verdi. Ved omregning til faste priser benyttes konsumprisindeksen (1979=100).
Figur 1: Verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp. 1985-1995. Milliarder 1995-kroner![[Figur 1]](1-1-thumb.gif)