Utgifter til utviklingshjelp som andel av BNP er det vanligste internasjonale sammenlikningsgrunnlag. I 1970 vedtok FN som målsetting at utvik-lingshjelpen skulle utgjøre 0,7 prosent av BNP. De skandinaviske landene nådde dette målet i løpet av 1970-tallet. I 1995 var det bare Danmark, Norge, Sverige og Nederland som oppfylte målsettingen. For OECD som helhet var andelen på 0,27 prosent i 1995, mot 0,3 prosent i 1994. Dette er den laveste andelen siden 1970.
Foreløpige tall fra OECD viser at offentlige utgifter til utvik-lingshjelp i 1995 var på om lag 58,9 milliarder dollar. For OECD som helhet utgjorde dette 0,27 prosent av medlemslandenes samlede bruttonasjonalprodukt. Dette er den laveste andelen siden 1970. Hovedårsaken til nedgangen skyldes kraftig reduksjon i bistanden fra Italia og USA.
De foreløpige tallene for 1995 fra OECD viser at medlemslandenes utgifter til offentlig utviklingshjelp var på 58,9 milliarder dollar. Det var noe lavere enn året før da landene gav 59,1 milliarder dollar. Hovedårsaken til nedgangen i utgifter til utviklingshjelp skyldes den kraftige reduksjonen i bistand fra USA og Italia. USA reduserte sin bistand med om lag 26 prosent, fra 9,9 milliarder dollar i 1994 til 7,4 milliarder i 1995. Den italienske bistanden ble redusert med 40 prosent, fra 2,7 milliarder dollar i 1994 til 1,6 milliarder i fjor. Uten denne reduksjonen ville OECD-landenes utgifter til utviklingshjelp hatt en nominell økning på 5,7 prosent. Den norske bistanden økte fra 1,1 milliarder dollar i 1994 til 1,2 milliarder i fjor. Det er en økning på over 9 prosent. Beløpet er likevel lavt i forhold til 1992, da de norske utgiftene til utviklingshjelp var på nær 1,3 milliarder dollar.
Figur 2: Offentlige utgifter til utviklingshjelp. Prosent av BNP. 1995