I mai 1996 var det registrert 11 200 arbeidsledige innvandrere. Antallet ledige er omtrent uendret i forhold til samme tidspunkt året før, men holdes flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia for øvrig utenfor, har det vært en reduksjon på om lag 400 personer. Statistikken omfatter førstegenerasjonsinnvandrere.
Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere er fortsatt høy. I mai 1996 var 11,8 prosent av innvandrerne i arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledige, mot 12,3 prosent ved samme tidspunkt i fjor. I samme periode falt ledighetsprosenten for hele befolkningen fra 4,4 til 4,0 prosent. Størst nedgang i arbeidsledigheten har det vært blant ikke-vestlige innvandrere bosatt i Oslo og Akershus.
Flere ledige innvandrerkvinner
Totalt 12,8 prosent av de mannlige innvandrerne i arbeidsstyrken (sysselsatte
og ledige) var registrert som helt arbeidsledige i mai i år, mot 13,9 prosent
ved samme tidspunkt i fjor. Størst nedgang har det vært blant menn fra Afrika
og Asia. For menn i befolkningen generelt falt ledigheten fra 4,6 til 4,2
prosent. Blant innvandrerkvinnene økte ledigheten fra 10,2 til 10,4 prosent
siste året. For kvinner i totalbefolkningen viste tallene derimot en nedgang
fra 4,2 til 3,8 prosent. Veksten blant innvandrerkvinnene skyldes hovedsakelig
en økning i tallet på registrerte arbeidsledige kvinner fra Bosnia-Hercegovina
og det tidligere Jugoslavia for øvrig.
Hver femte tiltaksdeltaker er en innvandrer
Mens det totale antallet personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak gikk ned fra
48 000 til 39 700 i løpet av det siste året, var antallet innvandrere på tiltak
omtrent uendret. Totalt var det registrert nesten 7 800 innvandrere på tiltak i
mai 1996. Det var likevel en nedgang i antallet tiltaksdeltakere innenfor de
fleste innvandrergrupper, med unntak av innvandrere fra Øst-Europa. I hovedsak
er dette flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia for
øvrig som går på ulike tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet.
Størst nedgang blant ikke-vestlige innvandrere
Det siste året har nedgangen i tallet på arbeidsledige ikke-vestlige
innvand-rere vært prosentvis størst for dem som er bosatt i Sogn og Fjordane,
Akershus og Oslo. Størst økning i ledigheten har det vært blant ikke-vestlige
innvandrere bosatt i Nord-Trøndelag, Finnmark, Aust-Agder og Østfold. For de
andre fylkene har det bare vært mindre endringer.
På landsbasis var 16,3 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i alderen 16-74 år registrert enten som ledig eller på tiltak i mai 1996. Disse tallene må ikke forveksles med tallene som beskriver arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken.
Høyest andel ikke-vestlige innvandrere som enten er registrert som ledig eller på tiltak var det i Vest-Agder, Hedmark, Telemark og Østfold. Mer enn hver femte ikke-vestlig innvandrer i disse fylkene var enten registrert som ledig eller på tiltak ved utgangen av mai 1996. Lavest andel finner vi blant ikke-vestlige innvandrere som er bosatt i Sogn og Fjordane, Akershus og Oslo.
Om statistikken
Innvandrere er i denne statistikken personer (16-74 år) som er født i utlandet
av utenlandske foreldre. Ikke-vestlige innvandrere omfatter personer fra
Øst-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Arbeidsledighets- og
tiltakstallene bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over
arbeidssøkere ved arbeidskontorene.