![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Skatteinntektene utenom kontinentalsokkelen fordelt på fylker hadde en vekst i gjennomsnitt på 9,6 prosent. Oslo ligger på topp med en vekst på 11,6 prosent, etterfulgt av Akershus og Møre og Romsdal med henholdsvis 11,4 og 10,8 prosent. Lavest ligger Finnmark med 3,2 prosent vekst og Rogaland med 5,9 prosent.
Skatteinngangen i perioden januar til september i år viser for hele landet en økning på 10,3 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det er en vekst på nær 17 milliarder kroner. Fordelte skatter i skatteregnskapet utgjør dermed nærmere 179 milliarder kroner. Kommunene har hittil i år en skattevekst på nærmere 2,2 milliarder kroner eller 5,6 prosent. Fylkeskommunene har skattevekst på 1,1 milliarder kroner, en økning på 7,1 prosent.
Nedgang i noen kommuner
Det er store individuelle forskjeller kommunene imellom. I alle fylker,
bortsett fra Oslo er det kommuner som har en lavere skatteinngang både når det
gjelder kommunal og fylkeskommunal skatt. Flest kommuner har nedgang i de
kommunale skatteinntekter. Dette oppveies likevel av en kraftigere vekst i
andre kommuner innen fylket, slik at samlet sett er det kun Finnmark fylke som
har nedgang i de kommunale skatteinntektene. De tre nordligste fylkene samt
Rogaland, har flest kommuner med nedgang i skatteinntektene. Endrede satser for
kommunale og fylkeskommunale skattesatser er noe av årsaken til at enkelte
kommuner opplever nedgang i skatteinntektene. For kommunene er maksimalsatsen
for personlige skatteytere redusert med 0,5 prosent-enheter til 11,75 prosent i
1996, mens fylkeskommunen fra 1995 fikk redusert maksimalsatsen for
etterskuddspliktige skatteytere med 1,25 prosent til 2,75 prosent.
Skattefordelingsfondet
Den største kroneveksten finner vi på Skattefordelingsfondet med nærmere 5,7
milliarder, en vekst på 21 prosent. Veksten har sin bakgrunn i endrede
maksimalsatser. Satsene for fellesskatten til Skattefordelingsfondet for
henholdsvis 1995 og 1996 er økt tilsvarende med reduksjonen i de kommunale og
fylkeskommunale skattesatsene.
Forskuddsskatteordningen
Forskuddsskatteordningen som utgjør omtrent 90 prosent av de totale
skatteinntektene har en vekst hittil i år på 8,5 prosent, eller 12,4 milliarder
kroner. Etterskuddsskatteordningen iberegnet oljeskattene kan vise til en vekst
på 27 prosent eller 4,4 milliarder kroner. Oljeskattene har en vekst på til
sammen 22,5 prosent, eller nærmere 1,9 milliarder kroner. Etterskuddsordningen
utenom oljeskattene har en vekst på hele 31 prosent sammenlignet med samme
periode året før.
Om statistikken
Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike
skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Trygde- og
pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt
såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte
ordninger for innkreving av oljeskatter. Statistikken omfatter ikke
merverdiavgift og særskatter og -avgifter.
Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken. Dette gjelder særlig korreksjoner som foretas på skattefogdnivå.
![[Figur 6]](8-1-thumb.gif)