100 000 forliksklager i 1995

---

Nedgangen i antall forliksklager siden 1988 ser ut til å stabilisere seg. I 1995 var saksmengden 101 000. Nær ni av ti saker ble avgjort uten at partene møttes, oftest ved en uteblivelsesdom.

---

Tall for fjoråret kan bety at utviklingen er i ferd med å snu eller stabilisere seg. Økningen i saksmengden i 1980-årene og den senere nedgang skyldtes nok i stor grad utviklingen i antall gjeldskrav. Lovendringer på slutten av 1980-tallet kan ha hatt betydning for utviklingen. Fra og med januar 1988 ble adgangen til å føre tvistemål direkte for herreds- og byrett utvidet. Dette kan forklare noe av nedgangen. Forliksrådene fikk imidlertid samtidig utvidet sin domskompetanse. Dette skulle hatt en motsatt effekt.

Partene møtes sjelden
Nær ni av ti tvistemål i 1995 ble avgjort uten at partene møtte hverandre. Oftest skjedde dette ved at innklagde ikke inngav tilsvar eller møtte til megling. 64 000 saker endte med uteblivelsesdom. I 6 600 tilfeller godtok den innklagde klagerens påstand og forliksrådet avsa dom på dette grunnlag. 15 600 saker ble avvist av forliksrådet, eller de bortfalt.

3 600 forlik
I 12 000 tilfeller møttes partene til megling. Nesten hver tredje megling førte til forlik. I forhold til det totale antall behandlede tvistemål var imidlertid prosentandelen mindre enn 4. To av tre meglinger førte altså ikke frem. Her ble det enten avsagt dom i forliksrådet, eller saken ble henvist til retten, henholdsvis 3 100 og 5 300 saker i 1995.

Mange tvister i Finnmark
Hvert femte tvistemål ble behandlet i Oslo forliksråd. De behandlet i underkant av 20 000 saker. Det tilsvarte 40 saker per 1 000 bosatte i Oslo. Deretter fulgte Finnmark fylke med 34 saker per 1 000 innbyggere og Vestfold med 29. Færrest forliksklager i forhold til innbyggertallet hadde Aust-Agder og Sogn og Fjordane, begge med 15,5 saker per 1 000 innbyggere.

Om statistikken
Forliksrådet megler i sivile saker. Dette skjer ved at den som vil reise sak sender en klage til forliksrådet. Klagen blir gjort kjent for motparten. Hvis motparten forholder seg passiv og ikke gir svar eller møter til forhandlinger, kan det avsies en uteblivelsesdom. Innklagde kan også godta klagerens påstand, slik at det blir avsagt dom på dette grunnlag. Ellers innkalles partene til møte i forliksrådet. Partene kan også når de ikke blir forlikt, bli enige om at forliksrådet avsier dom i saken. Det er et forliksråd i hver kommune.

Figur 9: Tvistemål behandlet i forliksrådene per 1 000 innbyggere. Fylke. 1995

Ny statistikk

Tvistemål behandlet i forliksrådene, 1995.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon: Liv Hilde Birkelund, tlf. 21 09 46 45, e-post: lhb@ssb.no.

Tabell

Ukens statistikk nr. 45, 1996