Sterk økning i investeringene innen undervisningssektoren

---

Som en følge av undervisningsreformen for 6-åringer fra høsten 1997 viser kommuneregnskapene en sterk økning i investeringene. Økningen i investeringene for undervisningssektoren var på 36,1 prosent fra 1994 til 1995. Samtidig økte også investeringene i helse- og sosialsektoren med hele 25,1 prosent.

---

Netto driftsresultat ble ikke redusert i like stor grad som brutto driftsresultat, da rente- og avdragsbelastningen var noe mindre i 1995 enn i 1994. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var 3,3 prosent i 1995 og 6,2 prosent i 1994.

Fra overskudd til underskudd
Økte utgifter til drift og investeringer, samtidig med at driftsinntektene ikke økte tilsvarende, har snudd et overskudd før lån og avsetninger i 1994 til et underskudd i 1995. Overskudd før lån var 3,8 milliarder i 1994, mens kommunene i 1995 hadde et underskudd før lån på 805 millioner kroner.

14 fylker hadde underskudd før lån i 1995. Dette var 12 fylker mer enn i 1994. Kommunene i Oppland og Vest-Agder er de eneste som har økt overskuddet eller redusert underskuddet i 1995. Fylkene Rogaland og Sør-Trøndelag hadde de største underskuddene med henholdsvis 271 og 236 millioner. Oslos rekordoverskudd i 1994 på nærmere 2 milliarder var i 1995 redusert til 407 millioner kroner.

Samlede brutto investeringsutgifter for kommunene var i 1995 i overkant av 12 milliarder kroner. Dette var en økning på 1,2 milliarder eller 11,1 prosent fra 1994 til 1995. Av denne økningen gikk 1 milliard kroner til undervisningssektoren og helse- og sosialsektoren.

Til tross for at kommunene økte brutto investeringsutgiftene og reduserte netto driftsresultatet, utgjorde frigjorte midler fra driften en tredjedel av finansieringen av investeringene.

Balansen
Kommunenes omløpsmidler steg med 2,3 milliarder, samtidig som kortsiktig gjeld økte med 2,5 milliarder. Arbeidskapitalen ble således redusert med 200 millioner. Økningen i lånegjelden var på 0,5 milliarder eller 0,8 prosent fra 1994 til 1995. Et underskudd før lån og avsetninger har bidratt til en økning i nettogjelden.

Om statistikken
Opplysninger bygger på endelige regnskapstall for 1995 som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommunene. Tilsvarende tall for fylkeskommunene ble presentert i Ukens statistikk nr. 25/96. Regnskapstallene for de enkelte kommunene er publisert i Regionalstatistikk 5/96, 6/96, 7/96 og 8/96. Kommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntektene når de ordinære driftsutgiftene inklusive renter og avdrag er betalt. Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.

Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inklusive utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene innebærer det en økning i netto gjeld, som vil fremkomme i balanseregnskapet.

Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Figur 10: Over- og underskudd i prosent av driftsinntekter. 1994 og 1995

Ny statistikk

Kommuneregnskaper, 1995.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon: Camilla B. Strand, tlf. 21 09 47 18, e-post: cbs@ssb.no, Torild Fløysvik, tlf. 21 09 45 16, e-post: tfl@ssb.no eller Tove Brynildsen, tlf. 21 09 47 72, e-post: tbr@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 45, 1996