![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
I de fleste næringer var det nedgang i antall foretakskonkurser. Størst prosentvis nedgang var det i næringen offentlig og privat tjenesteyting, som hadde 16 prosent færre konkurser enn i de tre første kvartalene i fjor. Deretter fulgte eiendomsdrift mv. med en nedgang på 14 prosent. Størst prosentvis økning var det innen bygge- og anleggsvirksomhet, der det ble åpnet 17 prosent flere foretakskonkurser. Hele økningen skjedde i første halvår, mens det i 3. kvartal er registrert færre foretakskonkurser i denne næringen. Innen næringen varehandel mv. var økningen på 5 prosent. Flest foretakskonkurser rammet næringen varehandel mv. Det var 657 konkurser i denne næringen. Deretter fulgte hotell- og restaurantnæringen med 233 og bygge- og anleggsvirksomheten med 210 foretakskonkurser.
Det ble åpnet i alt 2 636 konkurser de tre første kvartalene i år. Det er omtrent samme antall som i tilsvarende periode i fjor, da det ble åpnet 2 626 konkurser. Antallet foretakskonkurser var 1 657, mot 1 669 de tre første kvartalene i fjor. Personlige konkurser økte med 2 prosent, til 979.
I de tre første kvartalene i år ble det åpnet flest personlige konkurser innen bygge- og anleggsvirksomhet. Antallet var 257 konkurser, og det er en økning på 25 prosent. For næringene varehandel mv., eiendomsdrift mv. og annen offentlig og privat tjenesteyting er tallene for personlige konkurser i de tre første kvartalene ikke sammenlignbare med tidligere perioder. Årsaken er at det er innført ny næringsstandard.
Store variasjoner mellom
fylkene
Fylkestallene viser store geografiske forskjeller i antall åpnede konkurser.
Alle fylkene på Sør- og Østlandet, unntatt Oslo og Aust-Agder, har en nedgang i
antall åpnede konkurser sammenlignet med samme periode i fjor. Derimot øker
antall konkurser i de fleste fylkene på Vestlandet, i Midt-Norge og i
Nord-Norge. Der er det kun Sogn og Fjordane og Nordland som har nedgang i
antall konkurser sammenlignet med de tre første kvartalene i fjor. Flest
konkurser er det i Oslo, som hadde 516 konkurser. Deretter følger Akershus og
Hordaland med henholdsvis 310 og 216. Størst prosentvis økning er det i
Nord-Trøndelag, Hordaland og Møre og Romsdal, alle med over 20 prosent økning
sammenlignet med samme periode i fjor. Størst prosentvis nedgang har Sogn og
Fjordane med 26 prosent og Buskerud med 23 prosent færre konkurser.
Om statistikken
Fra og med 1. januar 1994 er Statistisk sentralbyrås konkursstatistikk basert
på det nye Konkursregisteret i Brønnøysund. Tidligere ble opplysningene hentet
fra Løsøreregisteret. Tallene fra de to registrene er ikke direkte
sammenlignbare.
Opplysninger om selskapstype, alder og aksjekapital er hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Sysselsettings- og omsetningstallene bygger på opplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister.
Fra og med 1. januar 1995 gir materialet fra Brønnøysund muligheter til å identifisere personlige konkurser. Disse var tidligere delvis inkludert i gruppen «uoppgitt» næring og delvis var de næringsfordelte. Personlige konkurser omfatter åpnede konkurser for personlig næringsdrivende og lønnstakere. I praksis betyr dette at dersom konkursdebitor ikke er registrert i Fortaksregisteret i Brønnøysund, eller dersom den ikke er et enkeltmannsforetak, grupperes den inn under de personlige konkursene. Fra og med 1. januar 1995 oppgis næringsfordeling på to siffer for personlige konkurser fra Brønnøysund. Opplysningene bygger på skifterettenes tildeling av næring, og det er knyttet en del usikkerhet til denne. De er derfor presentert i egen tabell.
Endringene fører til at de næringsfordelte konkursene f.o.m. 1. januar 1995 ikke direkte kan sammenlignes med tidligere perioder.
Figur 13: Foretakskonkurser. 1.-3. kvartal 1995 og 1996![[Figur 13]](16-1-thumb.gif)