Ukens statistikk nr. 46, 1996

Alternative befolkningsframskrivinger

Det er selvfølgelig usikkerhet rundt beregningsresultatene i befolkningsframskrivingen. Usikkerheten er størst på kommunalt nivå og minst for de nasjonale resultatene. Videre øker usikkerheten når man ser lenger framover i tid. Beregningene er basert på forutsetninger om den videre utviklingen i komponentene fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og innenlands flytting. For å vise den usikkerheten som er knyttet til disse anslagene, er det formulert flere alternative forutsetninger for hver av komponentene.

Tabellen på neste side viser hvilke ulike sett av forutsetninger som er kombinert i de ulike beregningene. Det er tre hovedalternativer: L1, M1 og H1. Alternativ L1 kombinerer lav fruktbarhet med lav forventet levealder, lav nettoinnvandring og innenlands flytting slik som registrert i årene 1991-1995. Mobiliteten var i denne perioden forholdsvis lav, men med et relativt sterkt innslag av sentralisering. Alternativ H1 kombinerer høy fruktbarhet med høy levealder, høy innvandring og flytting som i årene 1991-1995. I alternativ M1 kombineres mellomalternativene for fruktbarhet, dødelighet og innvandring med flytting som i 1991-1995.

Vi har også beregnet to ekstra alternativer. Alternativ M2 skiller seg fra M1 ved at den bygger på flytting som i årene 1973-1982, en periode med høyere mobilitet enn i første halvdel av 1990-årene, men samtidig lav sentralisering. Alternativ M2 anses ikke som like realistisk som hovedalternativene, men heller som en mulig «alternativ framtid». Alternativ A1 er tenkt å vise en ekstremt aldrende befolkning, der lav fruktbarhet kombineres med høy levealder og det lave anslaget for innvandring.

Enhver bruker som trenger tall for en nasjonal befolkningsutvikling, bør anvende hovedalternativene L1 og H1 som viser intervallet folketallet trolig vil ligge innenfor. Dersom valget mellom L1 og H1 ikke har betydning for det formålet framskrivingen skal brukes til, anbefales M1-alternativet. På regionalt nivå (fylker, kommuner) vil valg av flytteforutsetning være viktigst. Da kan det være nyttig å anvende både M1- og M2-alternativet, selv om M2 må anses som litt
mindre realistisk enn M1.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en ny befolkningsframskriving som gir tall for befolkningsutviklingen etter 1996 i kommuner, fylker og landet totalt. Foreløpige nasjonale tall ble publisert i Ukens statistikk nr. 36/96. Nå er også regionale beregninger blitt gjennomført. I lys av sistnevnte beregninger er de nasjonale tallene blitt justert noe. Derfor publiseres i dette nummeret av Ukens statistikk resultater både for hele landet, for fylker og for kommuner.

For fylker og kommuner gis det tall fram til år 2020, mens befolkningsprognosen for hele landet dekker perioden 1996-2050.

Ny statistikk

Befolkningsframskriving, 1996-2050.
Framskrivingen publiseres hvert 3. år i Ukens statistikk. Foreløpige nasjonale tall er blitt publisert i Ukens statistikk nr. 36/96. Mer detaljerte tall for fylker og kommuner kommer i Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon:Kirsten Dybendal, tlf. 62 88 52 96, e-post: kie@ssb.no eller Anita Johansson, tlf. 62 88 54 85, e-post: bam@ssb.no. Spørsmål om modellens virkemåte og om denne meldingen kan rettes til Arve Hetland, tlf. 21 09 44 37, e-post: ahe@ssb.no eller Nico Keilman, tlf. 21 09 48 70, e-post: nik@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 46, 1996