![[Forrige artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/ukens_statistikk/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/ukens_statistikk/gifs/next.gif)
Konsekvensen av de nye dataene er at størrelsen på innvandrerbefolkningen er nedjustert med 4 900 personer per 1. januar 1995. Tallet på personer født i Norge med én utenlandsfødt forelder er også redusert. Årsaken til det er først og fremst at de med fire norskfødte besteforeldre er holdt utenfor. Antallet personer født i utlandet av to norskfødte foreldre er klart større enn tallene har vist tidligere.
I 1996 ble nye og bedre data fra Det sentrale folkeregister om foreldres identitet tatt i bruk. De nye dataene viser at 4 900 flere utenlandsfødte enn tidligere antatt har foreldre som er født i Norge. 1 400 av disse er født i Sverige, mens til sammen 1 900 er fra USA, Storbritannia og Tyskland.
Sammen med den oppjusteringen av tallet på utenlandsfødte på over 9 000 som ble foretatt i 1995 (se Ukens statistikk nr. 1/96), har årets revidering medvirket til at tallet på utenlandsfødte i mindre grad enn tidligere kan tas som uttrykk for hvor mange det er som har en klar innvandrerbakgrunn.
Disse endringene i fødeland og innvandrergrupper har gjort det nødvendig å gi oppdaterte tall for tidligere år. Det er nå laget nye data for utenlandsfødte, innvandrerbefolkningen m.m. for folketellingstidspunktene 1960, 1970 og 1980 og 1. januar 1986-1995.
Det må understrekes at det alltid vil være knyttet en viss usikkerhet til dataene for personer med bakgrunn fra land som Norge alltid har hatt mye samhandling med. Dette skyldes at det oppstår mange «mellomtilfeller» som er sårbare for de manglende foreldredata som disse innvandrergruppene er beheftet med.